Mer igjen for pengene

Det har skjedd mye positivt på samferdselsfeltet de siste årene, spesielt bevilgningsmessig. Men det er langt igjen.

Et sentralt grep framover blir å se transportsystemet mer som en helhet - og å se det i forhold til folks behov.

Min jobb som samferdselsminister blir ikke å finne ut om vi skal satse på tog, kollektivtrafikk eller veg, om vi skal satse i byområdene eller i distriktene. Den blir å finne ut hvordan vi best mulig kan utnytte de kvaliteter og fortrinn de ulike transportformene har i forhold til å dekke folks transportbehov totalt sett. Utfordringene og løsningene må henge sammen.

Nasjonal transportplan må bli tydeligere på dette. Hvilke transportbehov skal toget dekke? Å frakte folk mellom de store byene eller inn til de store byene? Skal toget erstatte flytrafikken? Skal flytrafikken redusere behovet for biltrafikk? Eller skal bedre veier redusere behovet for flytrafikk? Er det privatbilen eller kollektive løsninger som skal løse utfordringene med å komme seg fram i byene? 

Befolkningsvekst
Noen av spørsmålene har åpenbare svar. Fortsetter befolkningsveksten i byene som i dag, vil det bli gjennomført 1,5 millioner flere reiser per dag i Oslo- regionen om 30 år. Transportmessig er dette nesten uhåndterlig og kan kun løses med en kraftig kollektivsatsing. Her må staten ta et større ansvar for finansieringen enn i dag. Samferdselsdepartementet er i full gang med å se på nye finansieringsmodeller.

Utbygging av jernbanen rundt de store byene vil øke muligheten for pendling og vil dermed kunne bidra til å spre veksten utover i landet og dempe presset på byområdene.

I distriktene er veg, fly og ferjer hovedløsningene.

Vi bevilger nå 12 milliarder kroner mer per år til veg og bane enn før denne regjeringen overtok. Det er en økning på 56 prosent. Det er fremdeles behov for mer penger. Opptrappingen må fortsette i samme tempo.

Forutsigbar finansiering
Minst like viktig er det å få mer igjen for de pengene vi allerede bevilger.  Vi må våge å stille spørsmål ved dagens praksis og å stille krav til de som omsetter bevilgningene til nye veg- og baneprosjekt.

Alternativ finansiering er en sentral debatt. Men så langt har den i for stor grad fokusert på midlene og for lite på målet. Hva er målet? Hva er det transportetatene etterspør? Jo, mer forutsigbar finansiering!

De største samferdselsprosjektene har nå en kostnadsramme på over 10 milliarder kroner og prosjekter på flere titalls milliarder kroner er under planlegging. Hvis så store prosjekter ikke får den finansieringen de trenger for å holde optimal framdrift, blir ekstrakostnadene betydelige. Størrelsen på prosjektene og økte ambisjoner på samferdselsfeltet tvinger fram større forutsigbarhet.

Dette kan skje både innenfor og utenfor statsbudsjettet. Med eller uten handlingsregelen. Det er mindre interessant. Men en mer forutsigbar finansiering må på plass

Smartere
En annen måte å få mer igjen for pengene på, er smartere kontraktsstrategier. Det kan være så enkelt som å la de samme aktørene stå for både utbygging og drift/vedlikehold. Størrelsen på kontraktene må dessuten tilpasses det norske markedet, som har noen få store og mange små aktører. For å få gjennomført prosjektene må flere utenlandske entreprenører hentes inn.

Tallet på bompengeselskaper skal reduseres kraftig. Pengene skal brukes på veg, ikke på byråkrati og styrehonorarer.

Så er det transportetatene. Drives de på en mest mulig effektiv måte? Er det grep som bør tas for mer optimalt drift?  Det er ikke duket for noen storstilt omorganisering av transportetatene nå, men framover vil fokus bli holdt på disse spørsmålene.
 
Raskere utbygging
Det tar i dag altfor lang tid å bygge ut veg, jernbane og kollektivløsninger. Jeg mener løsningen - i tillegg til mer forutsigbar finansiering - ligger i kortere planleggingstid og mer sammenhengende utbygging.

Arbeidet med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekt ble satt i gang før jul i fjor av min forgjenger Magnhild Meltveit Kleppa. Hun satte som mål at planleggingstida skal halveres. Det er et fornuftig mål. Arbeidet vil bli fulgt nøye opp.

Raskere planlegging er den viktigste forutsetningen for å kunne bygge mer sammenhengende. I dag blir det mer stykkevis og delt enn nødvendig fordi planleggingen stopper opp på enkelte parseller. I stedet for å utsette byggingen av hele strekningen, begynner man på de parsellene som er klare, mens de andre blir stående på vent. 

Det er ingen enkel oppgave å løse alle utfordringene i samferdselssektoren.

Jeg kommer til å skuffe mange forventninger. Ikke alle behov kan løses i neste Nasjonal transportplan. Mer penger skal bevilges, men like viktig er det å få mer igjen for pengene. Tempoet skal økes og vi skal i større grad fokusere på helheten.

 

Se også: Nasjonal transportplan - Regjeringens samferdselspolitikk

(Foto: Olav Heggø, Fotovisjon)