Tale - PT-forum, Lillesand

PT FORUM, Lillesand, 11.06.08
Tema: ”Hvor går konkurransen i Norge? Politiske signaler og retninger”

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag. Det var egentlig statssekretær Hege Solbakken som skulle vært her i dag, men hun var opptatt på annet hold. Dermed ble det eg som fikk sjansen, noe jeg er glad for. Dette er mitt første besøk her hos PT i Lillesand, og jeg må si jeg er imponert over det flotte, funksjonelle bygget. Det er flott å se at dere allerede virker til å ha funnet dere så godt til rette og fungerer godt her i Lillesand.

Dagen i dag har tegnet et tydelig bilde av markedssituasjonen. I følge programmet skal vi nå ha hørt Telenor fortelle om sin suksess på veien fra monopol i Norge til verdensmarkedet, vi skal ha hørt utfordreren Network Norway, vi skal ha hørt regulatoren i Norge, altså PT, og vi skal ha hørt ”overvåkeren” – representert ved ESAs Per Sanderud. Markedssituasjonen skal ha blitt tydelig tegnet. Jeg har derfor ikke tenkt å bruke særlig mye tid på å si så mye om utviklingen siste tiden, mer om de overordnede linjene, hva vi vil, hvor vi går – og litt om sentrale utfordringer den nærmeste tiden.

Formålet med ekomloven er: ”å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser, ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse”

Regjeringens politikk bygger som kjent på Soria Moria-erklæringa. På teleområdet heter det under overskrifta ”Digital allemannsrett” at regjeringen vil:
• at hele landet skal ha tilbud om tilknytting til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007
• at det ikke skal være urimelige geografiske prisforskjeller ved tilknytning til bredbåndsnett
• at det skal brukes offentlige midler for å bidra til å realisere utbygging i områder hvor det kommersielt ikke lar seg gjøre
• legge til rette for utbygging av mobilnettet i de områder der dekningen i dag er for dårlig
• medvirke til at Bane Tele AS blir et offentlig kontrollert selskap som bidrar til bredbåndsstruktur i hele Norge
• stimulere næringsutvikling og offentlig bruk av åpen programvare
• styrke tilsyn med konkurranse, sikkerhet og personvern innenfor telefoni og elektronisk kommunikasjon

Det står mer også, men jeg skal ikke plage dere med å lese alt høyt, bare repetere at dette er målsetningene våre, og det ligger til grunn for alt vi gjør. Så kan man spørre seg: hva bringer landet fremover? Er det mer TV eller er det kommunikasjon? Jeg bare spør!

Marked - regulering
Tilbake til Soria Moria. Der sier vi at man må holde tilsyn med at konkurransen fungerer. Jeg vil gjerne si litt om forholdet mellom marked og regulering, her legger Soria Moria opp til samme deling som ekomloven. Konkurranse er ikke noe mål i seg selv, konkurranse er et virkemiddel for å nå målet, som i Soria Moria erklæringen er bredbånd og mobile tjenester til hele landet. Når konkurransen ikke fungerer av seg selv, må den ha hjelp. Jeg synes at vi her i Norge har klart å finne en god balanse mellom markedskrefter, regulering og offentlige bevilgninger. Jeg opplever at vi alle – det være seg politikere, regulatører og telebransjen – stort sett spiller på lag og sikter mot de samme målene for utviklingen av elektronisk kommunikasjon her i landet.

Jeg har blitt bedt om å si noe om ”hvor går konkurransen”. Det er selvsagt et utfordrende spørsmål å skulle si noe fornuftig om. Det som er sikkert er at konkurransen fortsatt går, den flytter på seg, utvikler seg. Nå synes vi faktisk alt tyder på at konkurransen fungerer, og det gjelder – som blant annet de ferske tallene til Post- og teletilsynet viser – også i distriktene. Variasjonene er nå mer mellom hus og hus, grend og grend, ikke mellom by og land. Dette er særdeles gledelig og viser at vi er på god vei dit vi vil være.

Svært vesentlige bidrag til dette har konkurransen/markedet selv stått for, selv om det har vært offentlige bidrag. På mobilsiden er det nesten utelukkende markedet som har stått for bidraget. Her har vi felles mål, politisk og kommersielt: nemlig utbygging.

Jeg mener det er mulig å konkludere med at ja, konkurransen fungerer, ja, vi utvikler regelverket og ja, ekommyndighetene legger seg i selen for å stimulere til økt konkurranse.

Mobildekning og bredbåndsdekning
Et par ord om mobildekning: God mobildekning er et av de eksplisitte målene i Soria Moria. Mobilnettene blir stadig raskere og bedre. Likevel tar det tid å øke dekningen de siste prosentene – noen ganger promillene - for husstandene og på steder der folk ferdes .  Regjeringen har i budsjettet for 2008 derfor bevilget midler til fylkeskommunene som kan brukes til å bygge bedre mobildekning. Vi tar grep der vi ser det trengs. Jeg vil oppfordre tilbyderne til å sette seg inn i kriteriene for disse midlene. Dere finner dem i tilsagnsbrevene til Fylkeskommunene på KRDs nettside.

Regjeringens målsetning om bredbånd til alle står fast selv om vi ikke lyktes med å få dette på plass i ved utgangen av 2007, slik målet var, er vi nå svært nær. For 2008 har regjeringen dessuten satt av rundt 190 millioner kroner til bredbåndsutbygging. Effekten av årets midler vil hovedsaklig komme i 2009. Sammen med lokale midler vil disse bevilgningene gjøre at vi i praksis snart vil ha full bredbåndsdekning her i landet. Vi vil komme så nær 100% som det lar seg gjøre.

Jeg har son nevnt tro på at god regulering er det beste virkemiddelet til å øke bruken og dekningen av mobil- og bredbåndsnettene. Det er likevel slik at det som oftest er antall millioner til utbygging som får størst oppmerksomhet lokalt og fra pressen. Gjeldende regulering på ekomområdet følger av ekomloven og ekomforskriften fra 2003. Vi har nylig gjennomført en revisjon av disse. De fleste endringene trådte i kraft fra nyttår, men endringene for den gamle ”teletorgforskriften”, nå kapittel 5a om fellesfakturerte tjenester i ekomforskriften, trer først i kraft fra 1. juli 2008. Teletorgforskriften var fra en tid da Televerket leverte telefoni og telefonen stod i gangen. Vi er spente på hvordan tilbyderne, innholdsleverandørene og de andre aktørene i dette markedet vil benytte seg av den nye reguleringen.

Den nye reguleringen er teknologi- og plattformnøytral og omhandler alle tjenester som faktureres over regningen for elektronisk kommunikasjon, for eksempel regningen for mobil, bredbånd eller fasttelefonen. Forskriften setter blant annet krav til at tilbyder skal sikre at kundene har mulighet til å begrense kostnader. Klageordningen skal være enkel og god og man skal unngå at barn og unge tilbys uønsket innhold.

Vi håper den nye reguleringen vil bidra til formålet om ”å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester”.

Forholdet til EU – ny revisjon av ekomloven og roaming
Som kjent presenterte EU-kommisjonen i november 2007 sine forslag til regulatoriske endringer i den såkalte ekompakken. Ekompakken er nå til behandling i Parlamentet og Rådet, og det forventes ingen endelige vedtak før tidligst sommeren 2009. Deretter vil implementeringen starte i medlemslandene. På norsk side vil det ikke være aktuelt å revidere ekomloven og forskriften som følge av EUs revisjon før tidligst i 2010, men vi arbeider med selvsagt med revisjonsprosessen allerede nå.

Det finnes imidlertid et annet initiativ fra Kommisjonen Norge støtter, og som det har gått svært raskt å få gjennomført, nemlig initiativet knyttet til internasjonal gjesting i mobilnett. EUs forordning om internasjonal gjesting i mobilnett trådde i kraft 30. juni 2007. På norsk side trådde den nye bestemmelsen i ekomforskriften om internasjonal gjesting i mobilnett i kraft 15. januar 2008. Norske sluttbrukere kan dermed få reduserte priser på internasjonal gjesting i mobilnett i EU/EØS-landene (såkalt ”eurotariff”), fra denne datoen. Reguleringen omfatter imidlertid kun tale.

Etter at forordningen trådde i kraft har det vært særlig to spørsmål som har blitt diskutert:
- endring av takseringsintervall fra sekund til minutt-taksering
- eventuell utvidelse av forordningens omfang til også å inkludere sms og datatjenester

I Norge er det PT som gjennom ERG (European Regulators Group) overvåker prisutviklingen, og PT har arbeidet med oppfølging av regelverket siden implementeringen 15. januar 2008. Per i dag har alle tilbydere priser for europeisk gjesting som er innenfor maksimalprisene. De fleste tilbydere har også implementert ”velkomst-sms”, som var et av kravene i forordningen for å sikre transparens. PT arbeider nå med å følge opp at resterende tilbydere også får dette på plass. Tilsynet har akkurat fått tall som beskriver prisutviklingen i Norge i periodene oktober-desember 07 og januar-mars 08, men tallmaterialet er så ferskt at PT ikke har rukket å analysere dette ennå. En samlet rapport fra ERG vedr. prisutviklingen i Europa vil bli utarbeidet i løpet av juni/juli.

Kommisjonen skal i løpet av 2008 vurdere om det er behov for å revidere den gjeldende reguleringen. Særlig aktuelt er spørsmålet om SMS og datatjenester også skal omfattes av reguleringen og om det er mulig å gjøre noe med at flere tilbydere har gått over fra sekund til minutt-taksering. Andre spørsmål som Kommisjonen er opptatt av er problemet med ”ufrivillig gjesting” (inadvertent roaming) – som jo kan være et problem enkelte steder, hvilken effekt reguleringen har for små tilbydere, og en eventuell forlengelse av forordningens varighet utover 30. juni 2010.

Fra norsk side vurderes det som positivt at Kommissær Reding holder ”trykket oppe” når det gjelder internasjonal gjesting i mobilnett. Norge har hele tiden støttet at priser på sms og datatjenester også burde inkluderes i reguleringen. Å sende tekstmeldinger eller surfe på Internett på mobilen bør ikke være noe dyrere når man reiser i Europa enn det er hjemme i Norge. Prisene tilbydere i dag tar for sms og datatjenester på tvers av landegrensene er altfor høye ut fra de faktiske kostnadene.

Jeg har lyst å skryte litt av PT. Vi har kanskje fått ”roamingen” fra EU, men litt sleivete går det an å si at de har fått frekvenspolitikken sin fra oss. Den var Norge tidlig ute med, og den er så effektiv og smidig at den har blitt lagt merke til og kopiert i utlandet.

Personvernelementet
Ekomområdet er preget av rask teknologisk utvikling på alle felt, og mulighetene for registrering, sporing og lagring av data benyttes i relativt stor utstrekning. Dette gjøres ikke minst av hensyn til trafikksikkerheten, men også av effektivitetshensyn, som en del av kundeoppfølging eller som del av arbeidet med å forhindre kriminalitet og terror. Dette utfordrer personvernhensyn i raskt økende grad.
 
Det såkalte datalagringsdirektivet er et eksempel på en særlig krevende sak i denne sammenhengen. EU har innført et direktiv om datalagring som av hensyn til personvernet er særdeles omstridt. Irland har reist sak om hvorvidt direktivet skal inn under EU-retten. Direktivet er vedtatt under søyle 1, men har strengt tatt lite med markedsregulering å gjøre. Å bekjempe kriminalitet ligger under søyle 3. Vi ønsker at Noreg skal avvente avgjørelse i rettssaken før vi begynner å drøfte om direktivet skal innføres i Norge. Om Irland vinner frem er ikke direktivet en del av EØS-avtalen. Norge kan likevel sette i verk tiltak om man ønsker det. I en slik sak vil hensynet til personvernet veie tungt.

Avslutning
Norge er et land der både Internett og mobiltelefoni har fått en svært fremtredende plass i folks dagligliv, det er nok å se på den sentrale plassen Finn.no har fått for eksempel i boligmarkedet, nettbanker, og en rekke andre informasjons- og tjenestetilbud. Jeg er glad for de stadig fallende mobilprisene og jeg er glad for at det både på mobilområdet og bredbåndsområdet ser ut som man klarer fange opp stadig nye brukergrupper – og får med både gamle og unge. Nettopp det at ingen skal falle utenfor er et viktig satsningsområde for regjeringen fremover – vi vil unngå digitale klasseskiller.

Mange mener telebransjen er en moden bransje, men det er en bransje som virkelig flytter seg med sjumilssteg. Hele bransjen er i endring, og jeg er overbevist om at den vil holde frem med å være det. Vi har for eksempel registrert at PT nettopp har fattet vedtak i Marked 16, og overfor Norges Television når det gjelder konsesjonen for digital TV. Vi avventer hvordan partene forholder seg til disse vedtakene.
Vi ser en bransje med stadig nye aktører, nye media, ny teknologi – og ikke minst: stadig nye forbrukervaner. Det eneste som er sikkert er at en bærekraftig konkurranse og regulering vil være viktig også i fremtiden.