Høringsbrev

Stortinget vedtok 4. april 2011 at EUs datalagringsdirektiv (direktiv 2006/24/EF) skal gjennomføres i norsk rett, jf. Prop. 49 L (2010-2011) om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. Datalagringsdirektivet pålegger en plikt for tilbyder av ekomnett og -tjenester å lagre data som fremkommer ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Direktivet har ingen bestemmelser om kostnader. Det er opp til nasjonale myndigheter å bestemme hvem som skal betale når det innføres en plikt til å lagre data innenfor elektronisk kommunikasjon. Når det innføres en lagringsplikt i norsk rett er det påkrevet å ha regler for beregning og fordeling av kostnader knyttet til lagringsplikten.

I datalagringsproposisjonen foreslo regjeringen at det skulle utarbeides en modell for hvordan kostnader skal beregnes og fordeles mellom ekomtilbydere og myndighetene. Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet etablerte i juni 2011 et utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til ny kostnadsmodell. Kostnadsdelingsutvalget, heretter kalt «utvalget», leverte sin rapport ”Forslag til kostnadsfordelingsmodell i forbindelse med innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett”1. februar 2012.

Rapporten kan lastes ned her

De ulike modellene
I rapporten vurderes seks ulike modeller for kostnadsfordeling (modell A, B, C,D,E og F). Modell A representerer det ene ytterpunktet av alternative kostnadsfordelingsmodeller, nemlig at tilbyder dekker alle kostnader forbundet med datalagringen uten kompensasjon fra staten. Modellene B, C og D er modeller som innebærer kostnadsdeling mellom staten og tilbyderne etter kategoriene investerings-, drifts- og uthentingskostnader. I modell B dekker staten uthentingskostnadene, og tilbyderne de øvrige kostnadene. I modellene C og D dekker staten i tillegg til uthentingskostnadene, henholdsvis de faste driftskostnadene eller investeringskostnadene. Modell C ligger nær opptil dagens praktisering av kostnadsfordeling. Modell E skiller seg fra modellene B, C og D i den forstand at kostnadsdelingen er uavhengig av kostnadskategori. Fordelingsnøkkelen kan enten være fast, og dermed den samme for alle tilbydere, eller gradert avhengig av tilbyderkategorisering. Modell F representerer ytterpunktet til modell A ved at staten skal godtgjøre alle tilbyders kostnader. Dette innebærer at tilbyder i utgangspunktet ikke bærer noen kostnader forbundet med datalagringen.

Et samlet utvalg finner den samfunnsøkonomisk mest kostnadseffektive modellen å være den som tar utgangspunkt i kostnadsdeling etter en fordelingsnøkkel, uavhengig av kostnadskategori (modell E).

Anmodning om innspill
Før regjeringen tar stilling til kostnadsmodell er det ønskelig at aktører som berøres av innføringen av datalagringsdirektivet gis mulighet til å presentere sitt syn på utvalgets rapport. Det bes derfor om innspill til modellene som drøftes i rapporten. Det bes også om generelle innspill til kostnadene knyttet til innføringen av datalagringsdirektivet i norsk rett.

Regjeringen har lagt til grunn at før det tas stilling til kostnadsfordelingsmodell, er det nødvendig med en oversikt over kostnadene som implementeringen av datalagringsdirektivet medfører. Datatilsynets konsesjoner for behandling av personopplysninger og Post- og teletilsynets forskrift om datalagring har stor betydning for kostnadene knyttet til innføringen av direktivet. Fordi det ikke er mulig å avdekke de totale kostnadene knyttet til datalagring før disse prosessene er avklarte, utstås valg av kostnadsmodell til det er nærmere avklart hvilke krav som stilles fra Datatilsynet og Post- og teletilsynet.

Departementene tar sikte på å sende lovforslag om kostnadsfordelingsmodell på høring i løpet av sommeren 2012. Det vil ikke være mulig å få på plass regler for kostnadsfordeling innen 1. juli 2012 og ikrafttredelsestidspunktet for reglene om datalagring vil derfor bli noe forskjøvet.

Frist for innspill er torsdag 19. april 2012. Innspill og merknader sendes til Samferdselsdepartementet på e-post postmottak@sd.dep.no og merkes ”innspill til rapport om kostnadsdelingsmodell for datalagring”.

Med hilsen
Jørn Ringlund (e.f.)
avdelingsdirektør

Heidi Karlsen
seniorrådgiver

Brevet som pdf