1001 natt

I dag har den rødgrønne flertallsregjeringen styrt Norge i 1000 dager. Det er på tide å skue bakover – og fremover. Disse to perspektivene vil være viktige i tiden frem mot stortingsvalget i 2009. Det sies at ingen politiske partier vinner valg på hva de har fått til. Det er kanskje riktig. Men det vi har fått til viser at vi er til å stole på, også i fremtiden.

Visjonen vår er tydelig. At alle skal med, er selve bærebjelken i alt denne regjeringen gjør. Ikke minst derfor er vi glade for at antallet arbeidsledige er halvert siden valget i 2005, og at det aldri før har vært flere mennesker i arbeid i Norge.

For å få alle med satser vi på tidlig innsats på skolen, vi nekter å "vente og se" hvordan det går med våre barn, og vi vil ha mer kvalitet på innholdet i barnas viktigste læringsarena.

For å få alle med kjemper vi iherdig mot fattigdom, gjennom individuell oppfølging på Nav-kontorene, og ved å heve ytelsene til dem som har minst, blant annet minstepensjonister og unge uføre.

For å få alle med vil vi sikre alle barn rett til barnehageplass, og vi er svært nær å nå målet om tilby barnehageplass til alle.

Samtidig vet vi at selv om Norge går uvanlig bra, finnes det folk som opplever at de faller utenfor; at den norske velstanden ikke gjelder dem, at deres barn ikke ble fanget opp tidlig nok, at deres far ikke får god nok omsorg i pleiehjemmet der han bor. Vi hører folk fortelle, og det er viktige historier å lytte til.

Den tidligere svenske statsministeren Tage Erlander sa en gang at vår oppgave som politikere er å bygge dansegulvene, slik at enkeltmenneskene kan få danse sine egne liv.

Derfor trenger vi et styresett som sikrer at alle individer og grupper er med, at alle har like muligheter til å bruke livene sine som de selv vil.

Norge er mulighetenes samfunn. Vi er rike på kunnskap, kompetanse og natur. Vår oppgave som regjering er å forvalte og videreutvikle de mulighetene som finnes. I alle de som fortsatt står utenfor arbeidsmarkedet og strever med å komme inn, ser vi: Ressurser og ferdigheter. Vi ser hele mennesker. Vi vil sørge for at også andre ser det samme. Vi vil se bassenger bli fylt opp av vann og badende barn. Vi vil at mennesker som er annerledes, som velger annerledes eller som tenker annerledes enn flertallet, ikke skal bli diskriminert. Vi vil at de som har minst fra før, skal få mer, og vi vil styrke de offentlige sikkerhetsnettene.

Fordi alle skal med. Alle. Så enkelt og så vanskelig er målet vårt.

Så vil noen kunne si: Men dere har ikke skapt det idealsamfunnet dere vil ha. Hvordan kan jeg stole på dere nå? Fordi vi snekrer og hamrer, sliper og maler, kontinuerlig. Vi gjør det for å bygge dansegulv over hele Norge.

Lokalsamfunnet i Skien kan fortelle om kommunale Skien Fritidspark som åpnet tidligere i år med flere innendørs svømmebasseng. Takket være lokalpolitikerne og regjeringens milliardsatsing på kommunene. De er et av nær 70 eksempler på svømmebassenger som er åpnet, gjenåpnet eller igangsatt de siste tre årene.

Folk i Jondal og Hardanger kan fortelle om den 8,3 kilometer lange Jondaltunnelen som er ventet å stå ferdig i 2012. Takket være politikerne i Hordaland, folket i Jondal, bompengeinntekter og midler fra regjeringen. Den er ett eksempel på resultatene av regjeringens betydelige satsing på vei og samferdsel.

Minstepensjonister og unge uføre som om kort tid får sine første utbetalinger etter det historisk gode trygdeoppgjøret i mai, får 16.000 og 14.000 kroner mer i året – takket være godt samarbeid mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen. Det er et eksempel på regjeringens utrettelige søkelys på å utjevne sosiale forskjeller.

Homofile og lesbiske kan fortelle hva det betyr for dem å endelig kunne gifte seg med den de vil dele livet sitt med – takket være homoforkjempere som Kim Friele og politikere som turte å gå foran. Det er en seier for retten til å være annerledes, og en del av regjeringens arbeid for et mangfoldig Norge der alle er like mye verd.

Dette er noen av dansegulvene flertallsregjeringen har snekret på. Vi har snekret sammen med mange gode krefter, og vil fortsette å snekre til alle kan danse sine liv slik de selv vil.

Noe av det jeg er mest stolt av denne regjeringen har fått til, er at vi er i ferd med å nå målet om at én prosent av nasjonalinntekten skal gå til å bekjempe fattigdommen i verden. Vi har blant annet bidratt til at millioner av barn har fått vaksine mot sykdommer de ellers lett ville dø av. Nå tar Norge ledelsen i arbeidet mot det meningsløse i at hvert minutt dør det en kvinne i barsel. Arbeidet for mødrehelse og mot barnedødelighet er kanskje ikke den delen av regjeringens politikk som får mest oppmerksomhet, men det er uten sammenlikning det viktigste vi gjør.

Et annet område som handler om vår tids viktigste utfordringer, er arbeidet for å få ned verdens utslipp av klimagasser. Norge satser der vi kan få store og raske reduksjoner. Det er derfor vi skal bruke tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog. Lykkes vi med dette, kan Norges innsats mot avskoging alene redusere verdens utslipp like mye som det dobbelte av våre egne utslipp.

Vi vil sikre norsk politikk og velferd i generasjoner framover. Derfor har vi sørget for å søke brede flertall for de viktige forlikene, slik at de står støtt også i årene som kommer. Det gjelder for eksempel forliket i Stortinget om forholdet mellom stat og kirke. Og det gjelder den bredt forankrede og nødvendige pensjonsreformen, for å sikre et bærekraftig pensjonssystem i årene foran oss.

Dette er politiske resultater som vil forme Norge i mange år framover. Men det betyr ikke at alle nå kan leve lykkelige i alle sine dager. For oss er det bare å brette opp ermene og arbeide videre for et Norge der ingen faller utenfor. Det er vi i gang med. Det vil vi fortsette med.