Verdens beste skole

Dagens skole har to store utfordringer: Elevene lærer for lite i noen sentrale fag og de sosiale forskjellene er for store. Derfor trenger vi heldagsskole.

Det er mye godt å si om den norske fellesskolen. Elevene trives, de lærer mye om samarbeid og kreativitet og skolen har mange dyktige lærere og skoleledere. Likevel ser vi at skolen ikke strekker til på to av de viktigste områdene: Kunnskapsproduksjon og sosial utjevning. I sentrale fag som matte, norsk og engelsk gjør norske elever det dårligere enn andre. Det har vi sett på flere internasjonale undersøkelser, i tillegg til at disse resultatene bekreftes av nasjonale rapporter. Vi ser også at selv om vi har lykkes med å få en inkluderende fellesskole der de aller fleste barn i Norge er elever, klarer vi ikke å viske ut forskjellen det gir å komme fra ressurssterke eller ressurssvake hjem. Det holder ikke at direktørsønnen og vaskehjelpdatteren går på samme skole når de fortsatt går ut med ulikt utbytte av skoletiden.

Vi må klare å løse dette. Kunnskap er viktig for et samfunns evne til å skape og til å finne nye løsninger. Det er også helt avgjørende for å utjevne forskjeller, å gi folk muligheter, for å kunne dele. Da har vi ikke råd til at barn fra hjem med mindre ressurser skal gjøre det dårligere på skolen, og dermed få mangler som følger dem resten av livet. Et av de sterkeste utslagene på at vi ikke lykkes er de høye tallene for frafall på videregående skole. Vi ser at det er en skremmende tett sammenheng mellom hjemmesituasjonen til elevene, foreldres utdanningsnivå, elevens prestasjoner i grunnskolen og risikoen for at de faller ut av den videregående skolen. Noen steder i landet er det så mange som 40 prosent av elevene som ikke fullfører videregående skole. Et sterkere varsel om at noe må gjøres kan jeg ikke se.

 

På AUFs sommerleir på Utøya i år lanserte jeg en ny skolevisjon. Visjonen om verdens beste skole. Norge kan ikke ha noen annen visjon enn det. Jeg kan ikke forstå hvilket land som skulle ha bedre forutsetninger på å lykkes med det enn vi har. Det er ikke gjort i en omvending, men vi må ha et perspektiv på dette som handler om år, ikke tiår.

Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre er å igangsette arbeidet med innføringen av heldagsskolen. Det betyr mer kunnskap, flere timer, mer SFO og leksehjelp til alle. I Soria Moria-erklæringen har vi sagt at vi skal øke timetallet fra dagens 21 timer i barneskolen til 28 timer. Det betyr at det blir flere timer til kunnskapsfag som matte og norsk. For å løfte kunnskapsnivået i skolen trenger vi også ordentlig satsing på etter-og videreutdanning av lærere og økt mulighet for faglig spesialisering.

På Arbeiderpartiets landsmøte i vår vedtok vi et mål om innføring av en time gratis SFO i løpet av skoledagen. Det forlenger dagen, det gir en time til lek og fysisk aktivitet som avbrudd fra klasserom og tavle og det betyr at det blir behov for færre SFO-timer etter skolen. Det gir også lavere utgifter for foreldre. For noen måneder siden besøkte jeg Sten-Tærud skole i Skedsmo, der de har innført heldagsskolen. Lærerne der fortalte om fornøyde elever som var mye mer konsentrert om læringen i timene, fordi de fikk spist og brukt kroppen i løpet av dagen.

Det tredje viktige målet med heldagsskolen er at alle barn får tilbud om leksehjelp. Den enkelte elev skal ikke være avhengig av om foreldrene kjenner til Ibsen eller Pythagoras for å klare leksene sine. Alle skal få mulighet til å få god hjelp. I dag drives det godt arbeid av blant annet Røde Kors, der frivillige hjelper elever med lekser etter skoletid. Jeg har selv vært og sett det arbeidet de gjør i Oslo og fikk se og høre fra elever hvor mye det betydde for dem å kunne få den hjelpen der, siden de ikke kunne få den hjemme. Et slikt tilbud om hjelp fra voksne med gode skolekunnskaper ønsker jeg at alle elever skal få.

Vi ser at det skjer en viktig endring i skole-Norge nå etter at den rødgrønne regjeringen har sørget for mer penger til kommunene. I 2005 måtte mer enn 5 av 10 kommuner kutte i budsjettene til grunnskolen, i følge KS budsjettundersøkelse. I år rapporteres det inn fra kommunene om ansettelse av flere lærere og innkjøp av nytt utstyr. Særlig er det viktig at skolene nå får bedre dekning av pc-er, slik at elevene ikke er avhengige av at det finnes en tilgjengelig pc hjemme. Regjeringspartiene vedtok i revidert nasjonalbudsjett for 2007 23 millioner kroner til forsøk med utvidet skoledag. Det er en begynnelse

Den offentlige skolen skal ha god kvalitet, og kvalitet koster. Derfor er denne regjeringen klar på at bunnen er nådd for den offentlige skolen, og vi vil fortsette å styrke skolene gjennom en bedre kommuneøkonomi. En god felles skole er det viktigste virkemiddelet for å sørge for at alle barn uansett bakgrunn får muligheten til å utvikle sine talenter og skape sine egne liv.

Skole blir en viktig sak i valgkampen. Det er det fordi skole alltid er en viktig sak – i valgår og mellom valg. Det er også et område der skillene i politikken blir godt synlig. Det står om de store pengene skal brukes på skattelette eller skole, om skolen skal være offentlig eller privat, om skolebøkene skal være gratis, om vi skal prioritere å få på plass en heldagsskole og om omsorg etter skoletid er en offentlig oppgave gjennom SFO eller om foreldre må løse dette selv. Dette blir viktige diskusjoner framover.

Vi går inn i en valgkamp der slagordet for Arbeiderpartiet er ”alle skal med”. Ingen områder er så viktig å lykkes med for å nå dette som skolen. Om vi får til å skape et felleskap der alle er med står og faller på om vi klarer å lage en skole der alle er med – der alle får til. Innføring av heldagsskole er et viktig trinn på veien dit.