Tale ved 17. mai-feiring i Spania 2009

Sjekkes mot framføring.

Queridos amigos,

Estoy muy feliz de poder estar aquí en Costa Blanca celebrando nuestro día nacional con todos ustedes.

Kjære spanske og norske venner.

Gratulerer med dagen!

17. mai er en dag da vi feirer Norge og det norske.

Vi feirer grunnloven.

Vi feirer samholdet, og vi feirer mangfoldet.

Vi feirer at vi kan leve i fred og velstand.

I dag har jeg gleden av å feire ikke bare det norske, men også det norsk-spanske.

Man pleide å si i Norge at alle har et søskenbarn på Gjøvik.

Men nå synes alle å ha en bestemor i Spania.

Bare her på Costa Blanca sies det å være mellom 10 000 og 20 000 fastboende nordmenn.

Hadde dette vært en norsk kommune, ville den vært blant de 100 største kommunene i Norge.

Det som bringer nordmenn til Spania, er så mangt.

Mange kommer for solen og varmen, noen flytter for kjærlighet, andre for jobb eller studier.

Og nordmenn har søkt seg til Spania i uminnelige tider.

Allerede på 1000-tallet var Olav den hellige på tokt langs de spanske kyster.

Noen hundre år senere, i 1257, krysset prinsesse Kristina Pyreneene.

Hun var datter av Kong Håkon Håkonsson og skulle giftes til en av de fire sønnene til Alfonso den tiende.

Hvem av dem skulle hun få velge selv.

Kristina valgte seg prins Felipe, og bryllupet sto i Valladolid 1258.

Men Kristina døde bare fire år etter, og forsvant nesten ut av historien før hun ble gjenoppdaget i den lille middelalderbyen Covarrubias midt inne i Spania i 1958.

To murere som arbeidet i klosterhagen i byen fant Kristinas sarkofag.

Og der står den fremdeles, dekket av det norske flagg og med en vakker minneplate over, som et minnesmerke over spansk norske relasjoner.

Et annet slikt minnesmerke finner vi oppe i Alcoy nordvest for Alicante.

Den spanske borgerkrigen skapte et stort engasjement i mange andre land, også i Norge. 250 nordmenn meldte seg til krigstjeneste på den valgte regjeringens side.

Mange kom aldri tilbake.

Den norske hjelpekomiteen for Spania samlet inn penger for å hjelpe ofrene for borgerkrigen.

Og med en kvart million innsamlede kroner opprettet de sammen med den svenske hjelpekomiteen et sykehus i en skole i Alcoy, en by her i Alicante-provinsen.

Sykehuset er nå igjen skole, men det finnes en minnetavle, avduket i 2001 av representanter fra den norske og svenske ambassaden, som takk fra byen Alcoy for den norske og svenske solidariteten.

*

Det er mange historisk bindeledd mellom Spania og Norge. I dag har vi en stor gruppe norske innvandrere til Spania, og vi har norske kirker, skoler og sykehjem.

Spania er det mest populære ferielandet for nordmenn.

Det er lett å forstå.

Klimaet er behagelig, solen er varm.

Men jeg tror mange kommer også fordi de opplever en annen varme her nede.

Det har slått meg på mine mange besøk hvor varmt spanjolene tar i mot besøkende, enten de kommer på korte ferieopphold, eller for å bosette seg her for en lengre periode.

Mange kommer til Spania på sine eldre dager, og det er ikke alltid lett å lære seg nye språk og skikker.

Men spanjolene er tolerante og åpne, også mot dem ikke er kommet for å bli ”helt spanske”. Det krever en nasjonal selvtillit og et storsinn som vi kan lære mye av.

For historien om 17. mai skal ikke være en historie om innadvent og selvgod nasjonalisme.

Det skal være en historie om en utadvent, selvsikker og åpen nasjonalfølelse.

Man skal være stolt av sin egen bakgrunn. Og man skal være sikker nok på seg selv til at man kan ta i mot andre med raushet.

Dette er lærdommen vi trekker fra Spania.

Muchas gracias por su atención y feliz dia nacional!

Takk for oppmerksomheten og gratulerer med dagen!