Religionens plass i samfunnet

President,

Religion og livssyn har alltid vært en viktig del av menneskers liv.

Vårt forhold til religion og livssyn er med på å definere oss både som enkeltmennesker og som samfunn.

Mange har sin tro og sitt livssyn med seg i dagliglivets små og store hendelser. For enkelte dominerer troen alt de gjør, som hva de spiser og hvordan de kler seg. Mennesker finner støtte og styrke i tanken på det som er større enn seg selv, det vi ikke fullt ut kan forstå.

For mange er troen viktig ved store overganger i livet: - når mennesker fødes og dør, ved inngåelse av ekteskap, når store begivenheter skal markeres.

Andre tror ikke på en guddom, men finner tilhørighet og veiledning i et tydelig livssyn.

Samtidig har religion vært formende for de samfunnene vi kjenner i dag. Religion har vært med å legge grunnlag for samfunnssett og styreform, og preget oppbyggingen av institusjoner, verdier og normer.

På denne måten har religion og livssyn stor og formende betydning både for enkeltmennesker og deres liv og for samfunn, både i vår samtid og historisk.

President,

Samtidig vet vi også at mange begår urett i religionens navn.

Religion har vært brukt og brukes til å undertrykke, både ved at grupper og enkeltmennesker nektes å leve ut sin egen religion, eller må leve etter andre regler enn de som gjelder for majoritetsbefolkningen.

I religionens navn eller under dekket av religion, begås det overgrep mot barn. Og religion brukes til å begrunne diskriminering av kvinner, av mennesker med ulik seksuell legning og av etniske grupper. Dette skjer dessverre også i vår tid og i vårt samfunn, både innenfor kristne, muslimske og andre religiøse miljøer.

La meg være helt klar. Religion kan aldri brukes som unnskyldning for å bryte med grunnleggende menneskerettigheter, for å undergrave demokrati, eller forsvare overgrep. Samtidig skal religionsfriheten stå sterkt i vårt samfunn. Det er dette krevende skjæringspunktet som er fundamentet for vår tro - og livssynspolitikk.

President,

En demokratisk stat er per definisjon en stat hvor ulike meninger, ulike verdisyn og ulikt livssyn skal brynes.

Den speiler et pluralistisk samfunn.

Et velfungerende samfunn og en velfungerende stat forutsetter imidlertid at alle kan slutte opp om visse grunnleggende prinsipper og regler.

Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter er slike sentrale prinsipper. Dette er prinsipper og verdier som kan hente sin begrunnelse både fra religiøs tro og fra sekulære livssyn.

Det er verdier som kan deles på tvers av ulik livssynsmessig forankring.

Tros- og livssynsmessig mangfold og dialog

President,

Som representanten Høybråten er inne på, har det norske samfunnet gjennomgått store endringer i løpet av de seneste tiårene.  Selv om flertallet av befolkningen tilhører Den norske kirke opplever vi et økende etnisk, kulturelt og tros- og livssynsmessig mangfold.

Selv om vi har en statskirkeordning i Norge, er ikke staten religiøst fundert. Staten og den offentlige sfæren skal være styrt av en lovgivning som skal være samlende – på tvers av ulik tro eller ulikt livssyn.

Det økende tros- og livssynsmessige mangfoldet beriker samfunnet, men skaper også utfordringer. Derfor har forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn i sterkere grad kommet på den politiske dagsordenen i Norge og i andre land.

Den personlige tro er en privat sak, men organisering av tro og livssyn, offentlige tilskudd til disse, og hvilke rolle de skal ha på den offentlige arena og i offentlige institusjoner, er spørsmål vi som stat og samfunn må drøfte.

Hvordan formålsparagrafene for skole og barnehage skal utformes er eksempler på slike spørsmål. De nye formålsparagrafene understreker at barnehagen og skolen skal formidle verdier, men ikke påvirke elevene til å følge en bestemt religion.

President,

Selv om mangfold er positivt kan det også oppstå motsetninger mellom religiøse normer på den ene siden og sentrale prinsipper som det norske samfunnet står for på den andre siden.

Tros- og livssynsfriheten må derfor i noen sammenhenger veies opp mot andre grunnleggende rettigheter og prinsipper som samfunnet skal bygge på.

Blasfemibestemmelsen ble ikke videreført i ny straffelov. Ytringsfrihet står, og skal stå, sterkt i Norge. Lover handler om samfunnet og forholdet mellom mennesker, ikke om forholdet til en guddom. 

Et annet eksempel er ansettelsesforhold og andre indre forhold i trossamfunn. Her må hensynet til religionsfrihet og trossamfunns rett til selvstyre, avveies mot hensynet til likestilling og likeverd.

Statskirkeordningen

President,

Regjeringen vil følge opp stat/kirke-forliket.

Sluttevalueringen av demokratireformen i Den norske kirke skal foreligge ved utgangen av 2011. Denne vil ligge til grunn for regjeringens evaluering av reformen, som vil bli lagt fram for Stortinget våren 2012.

Tros- og livssynspolitisk utredning

President,

Representanten Høybråten uttrykte håp om at dagens debatt kan bidra til utviklingen av en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Det håpet deler jeg.

Vi har begge pekt på sentrale prinsipper og hensyn i utformingen av tros- og livssynspolitikken. Utformingen av politikken på dette området betyr mye for mange og er avgjørende for hvordan vi som samfunn håndterer og lever med økende religiøst og livssynsmessig mangfold.

Samtidig illustrerer stat/kirkeforliket at et bredt flertall i Stortinget er opptatt av å finne samlende og tidsriktige svar på de sentrale utfordringene innen tros- og livssynspolitikken.

Vi vil involvere mange, og vi kan ikke ha dårlig tid. Regjeringen vil derfor sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg som skal gå gjennom tros- og livssynspolitikken. Utvalget skal fremme forslag til endringer som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på dette området. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2012.

Arbeidet i utvalget og dialogen som utvalget vil ha med tros- og livssynssamfunn og andre aktuelle aktører i samfunnet vil være en god ramme for det videre arbeidet med å videreutvikle en felles tros- og livssynspolitikk.