Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Lav ledighet – uansett hvordan vi regner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Dagens Næringsliv, 23. oktober 2010

Norge har Europas laveste arbeidsledighet. I en rekke europeiske land ser vi ledighetstall på langt over 10 prosent. Selv våre naboer i Sverige ligger nær dette nivået. I Norge har vi klart å holde ledigheten lav i en periode med finanskrise og store utfordringer i den internasjonale økonomien. Det er av våre største seiere i nyere tid.

At vi har lykkes så godt i å holde ledigheten nede, har tydeligvis falt høyrepartiene tungt for brystet. I stedet for å angripe arbeidsledigheten har de derfor valgt å angripe statistikkene. Ledende politikere fra disse partiene har brukt de siste ukene på å så tvil om norske arbeidsledighetstall. Det er det ingen grunn til.

Ledighetstallene, slik de framgår av SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), følger internasjonale retningslinjer. De inngår derfor også i internasjonale oversikter med sammenliknbare ledighetstall som publiseres av Eurostat og OECD. Det er altså ikke noe tull med disse tallene.

Høyrepartienes talsmenn viser til at en del nordmenn står utenfor arbeidslivet, og mener dette skjuler arbeidsledighet. Sannheten er at vi i Norge har svært lav ledighet, uansett hvordan man regner. Hvis høyrepartiene hadde hatt rett, og vi hadde skjult arbeidsledighet ved å ha mange på trygd, ville vi hatt lav sysselsettingsrate i Norge. Sysselsettingsraten måler hvor stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder som faktisk er i jobb. Men Norge har av de aller høyeste sysselsettingsrater i hele OECD. Over 76 prosent av innbyggerne mellom 15 og 64 år her i landet er i jobb. I Sverige er tallet 72 prosent, i USA 67 prosent og i EU 66. Vi har altså rett og slett en større andel av befolkningen i jobb enn de aller fleste andre land. Ikke minst skyldes dette at mange kvinner og eldre deltar i arbeidslivet.

Samtidig er det også slik at om vi sammenlikner oss med andre land, har vi i Norge mange mennesker i arbeidsfør alder som mottar ulike trygdeordninger. Hovedårsaken til dette er godt utbygde trygdeordninger. Det er altså ikke slik at vi skjuler ledighet i Norge ved å sette arbeidsføre mennesker på trygd, slik noen hevder. Veldig mange av de som her til lands mottar ulike trygdeytelser ville i andre samfunn ha blitt forsørget av ektefeller, foreldre eller andre nære pårørende. I Norge har vi færre husmødre som forsørges av ektemannen sin enn mange andre land, men flere på ulike trygdeordninger

Vi lever av hverandres arbeid. Derfor er forholdet mellom hvor mange som arbeider og hvor mange som må forsørges viktig. Men om man forsørges av familie eller via trygdesystemet er ikke avgjørende. At vi i Norge har valgt å ha et omfattende trygdesystem som bidrar til å forsørge personer som ikke er i stand til å jobbe, er en kvalitet ved det norske velferdssamfunnet. Da må vi også tåle å ha et høyere antall som mottar trygdeytelser enn det andre land har.

Jeg er uenig i at vi har dårligere arbeidsmoral i Norge enn i andre land, og jeg er uenig med dem som har som utgangspunkt at mange av de som mottar trygd egentlig ikke har krav på dette. Det er i regelverket klare medisinske kriterier for å motta uføretrygd, attføring, rehabiliteringspenger eller sykepenger.

Jeg mener selvsagt at det er et klart mål å bidra til at alle som er i stand til å være i arbeid jobber framfor å motta passive ytelser. At en kvart million flere går på ulike trygdeordninger i dag enn for 15 år siden er noe vi må gjøre noe med. Arbeidslinja har hele tiden stått sentralt for denne regjeringen, og god utnyttelse av arbeidskraften er helt avgjørende for å opprettholde velferden framover. Ikke minst er dessuten det å være i arbeid og aktivitet, ha omgang med kolleger og kunne forsørge seg selv noe som er positivt for hver enkelt av oss.

Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv har i særlig grad handlet om dette. Vi arbeider sammen med partene i arbeidslivet for å redusere sykefraværet og få flere grupper til å delta i arbeidslivet. Regjeringens ”samarbeid for arbeid”-prosjekt er et annet eksempel på arbeid hvor nettopp dette står i fokus. Når vi arbeider med endringer i uføreordningen, med økt tilgjengelighet og universell utforming, med mer og bedre norskopplæring for innvandrere handler det også om å bidra til å få flere i jobb.

Arbeidsledighet er sløsing med ressurser. Det er ødeleggende for den enkelte, og det er ødeleggende for samfunnet. Går du ledig lenge, øker sjansene kraftig for at du aldri kommer tilbake i jobb Derfor står regjeringen helt i front i kampen for høy sysselsetting og mot arbeidsledighet. Både i offentlig og i privat sektor har vi langt høyere sysselsetting nå enn da vi tok over regjeringsmakten i 2005. At vi i Norge er i nærheten av å nå Odvar Nordlis visjon om å være ”en øy av full sysselsetting i et hav av arbeidsledighet” er av våre største politiske seire.