Tale ved minnemarkering i regjeringskvartalet

Kjære alle sammen,

Regjeringskvartalet og Utøya ble utsatt for det mest blodige angrepet i Norge i fredstid.

Vi som står her fikk kontorene våre sprengt.

Kolleger og venner ble drept.

Flere ligger hardt skadet på sykehus.

 #

I dag samles vi alle for å minnes de døde. 

Vise respekt for de som kom til skade.

Takke alle som hjalp til.

Og for å ta vare på hverandre.

 #

Noen av dere vaklet bokstavelig talt ut av ruinene.

Dere bærer inntrykk vi som ikke var på jobb den dagen vanskelig kan forestille oss.

Siden 22. juli har ansatte i regjeringskvartalet stått på for å holde hjulene i gang.

Mer enn det, dere har løst ekstraordinære oppgaver for en nasjon i sjokk og sorg.

Dere har jobbet under ytterst vanskelige forhold.

I midlertidige lokaler, og med få hjelpemidler.

Uten forvarsel ble dere stilt overfor nesten umenneskelige utfordringer.

Mange har jobbet i dyp sorg over kolleger som ble drept.

Mange har vært – og er – bekymret for dem som ligger på sykehus.

Mange har kjent på egen frykt.

Mange har lyttet til familiens frykt.

”Tenk om det var deg…”

#

Jeg er glad for å si dette: Dere har klart det.

Regjeringsapparatet har fungert uavbrutt siden bomben sprang.

Jeg er stolt av å være statsminister i et land med et slikt embetsverk.

#

Dere har vist hva som bor i det norske byråkratiet.

Dere har vist at byråkrat er en hedersbetegnelse.

Ta i mot min takk for alt dere har gjort i disse uvirkelige dagene.

#

I dag skal vi minnes våre kolleger som ble revet bort.

De var på jobb for demokratiet da bomben smalt.

De døde for demokratiet.

De døde for fellesskapet.

#

Vi minnes også dem som mistet livet fordi de tilfeldigvis gikk forbi våre lokaler.

#

Vi er samlet for å uttrykke et felles håp for dem som er hardt skadet.

Og for å ta vare på hverandre.

Se hverandre.

Respektere hverandres sorg.

Respektere at vi er slitne.

Respektere at vi er redde.

#

Det vi har opplevd er så massivt.

Noen vil trenge profesjonell hjelp.

De skal få det.

Alle kan komme til å trenge en kollega.

Vi skal love hverandre at det er lov å be om hjelp.

Og vi skal forsikre hverandre om at det er godt å gi hjelp.

#

Mange må over lang tid jobbe i midlertidige lokaler.

Det blir krevende.

Hverdagen melder seg, og dermed alle hverdagens oppgaver.

Jeg er sikker på at vi finner løsninger.

Dere har klart det umulige.

Vi skal klare dette også.

#

Til slutt:

Dere forvalter demokratiets mest edle idealer.

Sammen skal vi gjenreise regjeringskvartalet.

Vi skal vise at attentatet mot våre lokaler og Utøya har mislykkes.

Demokratiet skal komme styrket ut av angrepet.

Av hele mitt hjerte: Takk.

#

Så vil jeg introdusere fungerende ekspedisjonssjef i en avdeling som hadde mange medarbeidere på jobb da det smalt:

Ragnhild Nordaas i arbeidsmiljøavdelingen i Arbeidsdepartementet.