Historisk arkiv

Tale ved lansering av rapporten «A better climate for growth»

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Felix konferansesenter i Oslo, 16. september 2014

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!

Jeg har lyst å begynne med å takke Jens Stoltenberg og hans kolleger for en svært viktig og god rapport. Deres arbeid vil bli viktig når vi skal bane vei for lavutslippssamfunnet.

Over tid har det vært mye diskutert at lavere klimautslipp og økonomisk vekst ikke lar seg forene. Rapporten «New Climate Economy» skifter fokus, og viser at vi må tenke nytt: Lavere klimagassutslipp og økonomisk vekst henger tett sammen. 

Jeg blir omstillingsoptimist av å lese denne rapporten. Klimaspørsmålet må ikke ses som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskapning, men snarere en mulighet for utvikling og vekst.

Det betyr ikke at omstillingen til lavutslippssamfunnet vil bli enkel, eller uten kostnader. Men argumentet om at lavere utslipp vil svekke mulighetene for økonomisk vekst må revurderes fullstendig.

Tiden inne for å tenke langsiktig om klimaøkonomien. Vi trenger et grønt skifte.

Jeg vil trekke fram to eksempler fra rapporten som viser hvor viktig det er å få på plass gode økonomiske insentiver:

  • Globalt brukes det hvert år 544 milliarder dollar på direkte subsidiering av bruk av fossile brensler. Knappe offentlige budsjetter brukes til å gjøre forurensning billigere. Det svekker insentivene for innovasjon og investeringer i klimavennlige løsninger.
  • At det er kostnadsfritt å forurense, bidrar tilsvarende til å ødelegge verdens tropiske skoger. Det har få eller ingen konsekvenser å hugge ned trær i regnskogen. Derfor legges skog øde fremfor at dagens bruk av jorden effektiviseres.

Regjeringens langsiktige mål er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Vinnerne i framtiden er de som så det grønne skiftet komme og som handlet klokt gjennom innovasjon og omstilling.

Vi må bruke kunnskapen og ressursene vi har i dag, til å utvikle grønn konkurransekraft.

Regjeringen vil fortsette å jobbe fram langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for næringsliv, kommuner og enkeltmennesker som legger til rette for grønne veivalg.

Vi har satt ned en Grønn skattekommisjon, som skal komme med forslag til grønne skatteskift som vrir beskatningen mot miljøskadelige aktiviteter. Oppfølgingen av deres anbefalinger vil bli viktig.

Likevel vil ikke grønne skatter være nok. Innovasjon og teknologiutvikling er avgjørende. Vi styrker derfor regjeringens Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med mer enn 12 milliarder frem til 2016.

Vi styrker også forskingen. Klima, miljø og miljøvennlig energi er prioriterte områder for regjeringens forskningspolitikk.

Vi vil bruke markedet i miljøets tjeneste. Gode ideer må omsettes i lønnsomme virksomheter. Og det har jeg sett i praksis i dag.

Jeg har vært og besøkt DNV GL som presenterte flere spennende teknologier som viser vei mot lavutslippssamfunnet.

De viste hvordan smarte byer og god arealplanlegging gjør at vi bruker energi mer effektivt.

De viste hvordan gass som drivstoff i skip, og batteri i bil, kan få ned utslippene i transportsektoren betydelig.

Og de viste hvordan vi med norsk kompetanse fra olje- og gassektoren, kan være med å utvikle offshore flytende vindmøller som har et enormt potensial for fornybar energiproduksjon.

Teknologiutvikling er nødvendig, og den er mulig.

Det grønne skiftet vil kreve fra oss at vi noen ganger gjør tiltak som kan virke dyre på kort sikt, men som på lang sikt kan bli en verdenssuksess.

Klimateknologifondet er et slikt tiltak. Elbilsatsingen er et annet slikt tiltak. Det har vært kritisert for å være et dyrt klimatiltak, men det har faktisk større verdi enn kun de utslippskutt vi får her og nå. Vår satsing er med på å drive fram internasjonal teknologiutvikling.

Fra et globalt perspektiv kommer lanseringen av rapporten ”A better climate for growth” på et svært viktig tidspunkt.

Å få til den lavutslippsutviklingen vi trenger krever mer internasjonalt samarbeid.

I desember neste år skal verden fastsette en ny internasjonal klimaavtale. Det blir ikke enkelt. Rundt 190 land skal bli enige.

Men rapporten gir oss god drahjelp, fordi den viser hvordan land kan møte klimamål sammen med velferdsutvikling og økonomisk vekst.

Hvert land må finne sin vei til lavutslippssamfunnet. Og en ny klimaavtale må hjelpe landene å nå klimamålene:

  • En ambisiøs og forpliktende internasjonal klimaavtale legger forutsigbare rammer for den omstillingen vi står overfor, og kan påskynde den. Dette må inkludere forutsigbare, storskala ordninger for resultatbasert klimafinansiering, som reduserte klimagassutslipp for avskogning.
  • En ambisiøs klimaavtale vil gi klare signaler til verdens investorer: Innovasjon og investeringer som bidrar til lavere utslipp og smartere ressursbruk vil lønne seg. Det sikrer vi best ved at det koster å slippe ut klimagasser. En pris på utslipp vil legge til rette for omstilling og stimulere utvikling av ny teknologi.
  • Avtalen må sikre utveksling av erfaringer og kunnskap, og den må utvide markedene for ny klimateknologi. Samarbeid om nye klimaløsninger gjør at vi kan komme lenger sammen, enn det hvert land kan klare alene.

Med disse rammene på plass vil det bli en avtale som landene har interesse av å være med i.

Norge skal spille en konstruktiv rolle i arbeidet. Vi mener alvor når vi sier vi skal bidra til å få ned klimagassutslippene. Neste uke drar jeg sammen med klima-og miljøvernministeren og utenriksministeren til New York for å delta på klimatoppmøtet.

På toppmøtet vil jeg annonsere at Norge bidrar med 200 millioner kroner til Det grønne klimafondet i 2015. Det grønne klimafondet spiller en viktig rolle i å finansiere klimatiltak i utviklingsland. I årene som kommer vil det være viktig for å få til både utslippsreduksjoner og klimatilpasninger.

Samtidig er det flere ting vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene allerede .

Norge har i flere år hatt en ledende rolle i å redusere tropisk avskogning. I New York skal jeg lede diskusjonen om dette, og da håper jeg vi kan få til et enda bredere partnerskap enn vi har i dag.

Målet er å redusere de globale utslippene fra skog i 2030 med mellom 4,5 og 8,8 gigatonn (like mye som USAs årlige utslipp).

Tropiske skogland, donorland, samt en imponerende forsamling av store private selskaper , frivillige organisasjoner og urfolksorganisasjoner er blitt enige om ambisiøse målsettinger for redusert avskoging og økt resaturering av skog.

I kombinasjon med en egen skogmekanisme i den nye klimaavtalen, kan dette bli et av de største og mest kostnadseffektive klimadugnadene verden har sett noensinne.

Pris på karbon virker. Prisene motiverer både enkeltpersoner, bedrifter, myndigheter og land til å omstille seg mot et lavutslipssamfunn. Derfor støtter Norge Verdensbankens opprop for en pris på karbon, som vil lanseres på klimatoppmøtet.

Selv om vi skal over til et lavutslippssamfunn, vil verden bruke olje og gass i flere tiår framover. Derfor er det viktig at vi gjør det vi kan for å redusere utslippene.

Norge innførte allerede i 1991 en CO2-avgift. I dag er 80 prosent av norske utslipp enten underlagt CO2-avgift eller kvoteplikt. Og fakling av gass  på norsk sokkel skjer kun av sikkerhetsgrunner.

Vi er nå tett involvert i arbeidet med å etablere et internasjonalt partnerskap for å redusere utslipp fra fakling og lekkasje i olje- og gassvirksomhet globalt, et partnerskap mellom myndigheter og store internasjonale olje- og gasselskaper.

På FNs klimatoppmøte i New York om en drøy uke vil jeg følge opp alle disse perspektivene:

  • Det vi må gjøre for å skape ny og varig økonomisk vekst, er også i stor grad det vi må gjøre for å løse klimaproblemet.
  • Hvert land må omstille seg på sin måte, men vi vil alle få drahjelp gjennom en forpliktende internasjonal klimaavtale
  • Vi må skape riktige økonomiske insentiver, og heller sette en pris på utslipp fremfor å subsidiere forurensning.
  • Det vil fremme klimavennlig og ressurseffektiv innovasjon og investeringer.

Regjeringen har et generasjonsperspektiv på politikken vi skal føre. Vi skal overlate kloden til våre barn i minst like god stand som vi selv mottok den.

Da trenger vi også en langsiktig og ambisiøs klimaavtale.

New Climate Economy vil hjelpe oss i dette arbeidet.