Statsministerens kontor blir til

Statsministerens kontor har ansvar for sentrale sekretariatsoppgaver som har vært utført uten avbrudd siden oppløsningen av det dansk-norske rike vinteren 1814.  Oppgavene består blant annet i å være sekretariat for Statsrådet, og å bistå statsministeren i å samordne arbeidet i regjeringen.

Formelt etablert
Statsministeren har hatt et eget sekretariat med flere medarbeidere siden regjeringen i 1945 kom tilbake til Oslo, etter eksil i London under andre verdenskrig.  I 1950 ble betegnelsen "Statsministerens kontor" offisielt tatt i bruk, og i 1956 ble kontoret formelt etablert med tre statssekretærer og embetsverk.  I 1969 ble statsrådssekretariatets oppgaver lagt til Statsministerens kontor.  To sentrale funksjoner fra tidlig på 1800-tallet var dermed samlet – Statsrådets sekretariat og statsministeren.

Historikk
Det var da nasjonale styringsorganer i Norge ble gjenopprettet våren 1814, at behovet for sentrale sekretariater oppstod på ny.  Den første statsrådsekretæren, som hadde tittelen "regjeringssekretær", tok fatt allerede i mars 1814, da prins Christian Frederik utnevnte sitt regjeringsråd.  I mai 1814 omdøpte riksforsamlingen på Eidsvoll rådet til "statsråd", mens sekretæren ble "statssekretær".  Den fremste statsråden, som i disse månedene ikke hadde noen  egen tittel, hadde ingen fast sekretær.

Statsminister
Da Norge i november 1814 kom i union med Sverige, ble tittelen "statsminister" tatt i bruk om den fremste statsråden, Peder Anker.  Han fikk fast tilhold som sjef for den norske statsrådavdelingen i Stockholm, som omfattet et eget sekretariat.

I kongens fravær
Etter hvert ble det behov for at også den som i kongens fravær ledet statsrådsmøtene i Christiania, fikk sin egen sekretær.  Det skjedde i juli 1829.  Da ledelsen av statsrådet i Christiania utover på 1800-tallet ble overført fra svenske til norske borgere, arbeidet denne sekretæren først for visekonge og stattholder, så for førstestatsråden og fra juli 1873 for den nyutnevnte statsministeren i Christiania, Frederik Stang.  Sekretærstillingen ble beholdt i de periodene da statsministeren også styrte et av departementene.

Statsrådsekretariatet
Slik var det fram til oppløsningen av den svensk-norske unionen i juni 1905.  I 1906 ble imidlertid stillingen som statsministersekretær opphevet.  Fra nå brukte statsministeren medarbeiderne i det departementet han styrte, til også å bistå ham i å samordne regjeringsarbeidet.  Statssekretariatet fortsatte som regjeringens felleskontor, administrativt plassert i Justisdepartementet.  I 1926 skiftet Statssekretariatet navn til Statsrådsekretariatet, og statssekretæren tittel til statsrådsekretær.

Statsministerens kontor
Kort etter utbruddet av andre verdenskrig, ble statsminister Johan Nygaardsvold i oktober 1939 fritatt for å styre noe departement.  Betegnelsen "Statsministerens kontor" ble tatt i bruk og stillingen som statsministersekretær gjenopprettet. Under regjeringens år i eksil i London 1940-1945 ble også betegnelsen "Regjeringsdepartementet" benyttet. Sommeren 1945 ble Statsministerens kontor utvidet med blant annet to stillinger som statsministersekretær.

Sist oppdatert: 01.06.2011