Politikerutvalget

3.1 Arbeidstakere i staten – generelle trekk

Tilsatte i staten kan deles i to grupper: embetsmenn og tjenestemenn. Embetsmenn har et sterkere stillingsvern og Grunnloven inneholder enkelte særregler for denne gruppen. De kan ikke sies opp, men må eventuelt avskjediges ved kongelig resolusjon (avsettelige embetsmenn) eller ved dom (både avsettelige og uavsettelige embetsmenn).

Statstilsatte omfattes av en del lov- og avtaleverk som er spesielt for dem, men hovedregelen er likevel at de vanlige regler i arbeidslivet gjelder.

Hva menes med staten

«Staten» betyr i denne sammenheng statstjenesten eller statsforvaltningen, dvs. at virksomheter som er organisert som eget rettssubjekt faller utenfor fremstillingen. Av dette følger da at virksomheter organisert som aksjeselskaper, statsforetak, stiftelser eller særlovselskaper faller utenfor, selv om disse skulle være helt ut statseide.

3.1.1 Lovverk

Som nevnt er hovedregelen at lovverket som omfatter det øvrige arbeidsliv, også gjelder statstilsatte.

Arbeidsmiljøloven

Den viktigste lov i arbeidslivet anses å være arbeidsmiljøloven.

Loven gjelder også i staten, med unntak av reglene om midlertidighet, oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett (§§ 56 A – 65 og 66 – 67).

Tjenestemannsloven (særlig regulering av tilsettingsprosess og stillingsvern)

Statstilsatte er imidlertid omfattet av lov om statens tjenestemenn (tjenestemannsloven), som inneholder en lang rekke regler knyttet til forhold som nevnt og dessuten regler om kunngjøring av stillinger, ansettelsesprosessen, omplasseringsadgang, rett til ventelønn, ordensstraff, suspensjon, vedtaksorgan, saksbehandlingsregler, klage og søksmålsrett, forbud mot gaver i tjenesten og om reglementer. En slik omfattende lovregulering finner man ikke i arbeidsmiljøloven, som bare inneholder en generell regel om ansettelse. Denne bestemmelsen, § 55 A, gjelder også i staten.

Forskjellene viser seg særlig ved at statstilsatte har et sterkere stillingsvern enn andre arbeidstakergrupper. Dette vil si at dersom en tjenestemann har mer enn to års sammenhengende tjeneste i staten (eventuelt fire år dersom man er midlertidig), er det begrenset hvilke oppsigelsesvilkår som kan benyttes. Det antas videre at det er en noe større adgang til midlertidig ansettelse i staten enn i det øvrige arbeidsliv.

I staten gjelder videre forvaltningslovens saksbehandlingsregler i forbindelse med vedtak om ansettelse, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Imidlertid er det gjort unntak fra denne lovens regler om klageadgang og begrunnelse i ansettelsessaker. For de øvrige typer vedtak gjelder altså at det eksisterer plikt til å begrunne vedtaket samt at den vedtaket retter seg mot har klageadgang til overordnet forvaltningsorgan. Klageorganets vedtak kan man reise søksmål for å få prøvet lovligheten av.

Det er spesielt for statstjenesten at det finnes lovfestet regler om ordensstraff og suspensjon og forbud mot gaver i tjenesten.

Fortrinnsrett og ventelønn ved oppsigelse

I staten har man også en utvidet fortrinnsrett til ny stilling i hele staten, dersom man på nærmere angitte vilkår blir sagt opp fra sin stilling uten egen skyld. Knyttet til dette er også statens ordning med ventelønn, som er en form for stønad under arbeidsledighet i en begrenset overgangsperiode, og som dermed som hovedregel erstatter dagpenger til den tidligere statstilsatte får nytt arbeid.

Forhandlingssystemet

Også når det gjelder kollektiv arbeidsrett har statstjenesten en egen lov som er noe annerledes formulert enn den lov, arbeidstvistloven, som gjelder for det øvrige arbeidsliv.

I staten gjelder lov om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven), som i stor utstrekning inneholder tilsvarende regler som arbeidstvistloven, men som avviker ved at den stiller krav til arbeidstakerorganisasjonenes størrelse og representativitet for at disse skal ha forhandlingsrett og som har en spesiell ordning med nemnd for tvisteløsning og dessuten et eget organ, Statens lønnsutvalg, som særlig tar seg av spørsmål knyttet til justeringer og normeringer.

Statstilsatte har som hovedregel rett til å gå til streik i forbindelse med inngåelse av ny hovedtariffavtale. Imidlertid er embetsmenn og militært personell unntatt fra dette.

Pensjon

Statstilsatte har rett og plikt til medlemskap i Statens Pensjonskasse, dersom arbeidstiden overstiger 14 timer/uke (eventuelt 35   %-stilling for lærere). Disse arbeidstakerne er dermed gitt rett til ytelser vedrørende alderspensjon, uførepensjon og familiepensjon (enke-, enkemanns- og barnepensjon). Arbeidstakerne må betale 2   % av sitt pensjonsgrunnlag i medlemsinnskudd til pensjonsordningen. For å oppnå full alderspensjon kreves normalt 30 års tjenestetid.

Ytelsene fra Statens Pensjonskasse er en bruttoordning, dvs. at den garanterer en viss samlet ytelse fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen (inntil 66   % av pensjonsgrunnlaget).

Arbeidstakere i staten har også rett til førtidspensjon fra fylte 62 år, etter nærmere fastsatte regler.

Aldersgrense

Etter bestemmelser i egen lov har statstilsatte som hovedregel aldersgrense 70 år. Med hjemmel i samme lov er det imidlertid fastsatt lavere aldersgrenser for en rekke arbeidstakere. De lavere aldersgrenser kan være 65, 63 eller 60 år. Befal i Forsvaret har egen aldersgrenselov med aldersgrenser 60 og 52 år.

Ferierettigheter

I motsetning til situasjonen før 1990 er statstilsatte nå omfattet av ferieloven, på lik linje med de aller fleste andre arbeidstakere her i landet.

Andre lover

I tillegg til nevnte lover er lov om offentlighet i forvaltningen og lov om målbruk i offentleg teneste sentrale lover.

3.1.2 Avtaleverk

Som nevnt har man i staten en egen lov, tjenestetvistloven, på det kollektive område. Videre har man i staten en ordning hvor en hovedtariffavtale danner basis for øvrig avtaleverk.

Hovedtariffavtalen i staten er inngått mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene og inneholder regler om stillingstyper, sentrale og lokale forhandlinger, enkelte bestemmelser om pensjonsrettigheter, kompetanseutvikling og dessuten fellesbestemmelser med generelle regler knyttet til lønn, permisjonsrettigheter, arbeidstid og ytelser ved dødsfall og yrkesskade.

Fravær ved sykdom

Statstilsatte har rett til lønn under sykdom i inntil ett år. Dersom arbeidstakeren ikke er i stand til å gjeninntre i sin stilling etter utløpet av denne period­en, gis vedkommende som hovedregel permisjon uten lønn fra sin stilling i ytterligere ett år, mens vedkommende er under attføring, eventuelt mottar uførepensjon. Først ved utløpet av to-års perioden blir arbeidstakeren normalt sagt opp fra sin stilling.

Permisjonsrettigheter

Videre gjelder at arbeidstakere har rett til permisjon med full lønn i 42 uker i forbindelse med fødsel, eventuelt 52 uker med 80   % lønn.

Det er også særregler for adopsjon, ved omsorg for sykt barn og under militær eller sivil tjenestegjøring.

Gruppelivsforsikring og yrkesskadeerstatning

Når en statstilsatt dør, utbetales de etterlatte et engangsbeløp som varierer med avdødes alder og er knyttet til G (grunnbeløpet i folketrygden). I forbindelse med yrkesskade utbetales også etterlatte en engangserstatning, inntil 15 G.

Særavtaler

Man har videre sentrale og lokale særavtaler som regulerer nærmere enkelte spørsmål. Viktigst er her statens hovedavtale, som i realiteten er en særavtale. Denne avtalen inneholder bestemmelser om medbestemmelse, tilpasningsavtaler til hovedavtalen, informasjon, drøftinger og forhandlinger, saksbehandling, tvisteløsning i forhandlingssaker, personalpolitikk, likestilling, kompetanseutvikling og opplæringsvirksomhet. Dessuten regler som omhandler tillitsvalgtes arbeid og rett til tjenestefri og permisjon for å utøve sine verv.

Sentrale særavtaler omhandler f.eks. deltidstilsatte, lærlinger, fleksitidsordning, lønns- og personalregistre, regulativ for reiser og flyttegodtgjørelse.