NOU 2012: 14

Rapport fra 22. juli-kommisjonen

12 Helikopter og beredskap

22/7 spilte helikopter en viktig rolle i redningsoperasjonen. Politiets eget helikopter, Forsvarets helikoptre, redningshelikoptre, luftambulanse og private helikoptre var involvert. Men helikopter ble ikke benyttet i politiaksjonen før etter pågripelsen. Dersom hendelsen hadde skjedd et annet sted enn i Oslo-området, og med lengre kjørevei, ville tilgangen på helikopter i enda større grad ha påvirket samfunnets reaksjonsevne.

Det har vært stilt spørsmål ved om politiet på et tidligere tidspunkt kunne ha benyttet helikopter i sin aksjon, og om dette kunne fått betydning for tidspunktet gjerningspersonen ble pågrepet på Utøya.

I dette kapittelet skal vi se nærmere på helikopter som en ressurs for politiet og i redningstjenesten generelt. 1 Hvilke helikoptre var tilgjengelige? Hvorfor var tilgjengeligheten slik? Hva kunne helikopter ha vært benyttet til?

12.1 Politihelikopteret som en viktig ressurs i beredskapssituasjoner

Politiets helikoptertjeneste ble etablert i 2003 og er en nasjonal bistandsressurs for politiet. Siden den gang har politihelikopteret vist seg å være et viktig støtteverktøy, og da først og fremst som observasjonsplattform, under mange politioperasjoner både på taktisk, operativt og strategisk nivå. Erfaringer fra store øvelser i politiet har vist at helikopterstøtte er en viktig ressurs ved ekstraordinære hendelser. 2

22/7 avviklet helikoptertjenesten fellesferie, noe som i stor grad bidro til at politihelikopteret ikke kom seg i lufta før etter kl. 21.00. Verken operasjonssentralen, fungerende politimester eller de stabsfunksjonene som tidlig var i drift, tenkte på muligheten for å mobilisere politihelikopteret. Operasjonsleder brukte heller ikke planverket for bombeeksplosjoner hvor det framgår at politihelikopteret skal mobiliseres. 3

Politidirektoratet (POD) traff heller ingen tiltak for å mobilisere helikopteret til aksjonen tidlig. Dette gjaldt også politiets innsatsleder i regjeringskvartalet, som var kjent med at helikopteret sto på bakken, og som har fortalt kommisjonen at han tenkte mer i retning av å få så mange enheter som mulig til Utøya. 4 Det var først kl. 19.09, da sjefen for spesialseksjonen i Oslo politidistrikt oppdaget at politihelikopteret ikke var mobilisert, at politiets helikopter ble beordret i lufta. Årsaken til at han mobiliserte helikopteret, var at han anså at helikopteret ville være en nyttig ressurs. 5

Politihelikopteret er avhengig av politiressurser på bakken og er et supplement for å løse oppdrag. Helikopteret ansees ikke for å være en erstatning for andre politiressurser. 6

Figur 12.1 Politihelikopteret.

Figur 12.1 Politihelikopteret.

Kilde: Øyvind Elvsborg/Dagens Næringsliv

Politihelikopteret har avansert utstyr og kan benyttes til en rekke ulike oppdrag. Særlig er helikopteret egnet til observasjon, og det kan gi verdifull informasjon til å understøtte en politiaksjon. Det kan brukes til spaning, overvåking, søk, dokumentasjon, overføring av bilder/video, ledelse og kontroll. 7

En del av overvåkingsjobben er å gi de operative enhetene på bakken en så nøyaktig beskrivelse som mulig av objekter og situasjonen i sanntid. Helikopteret kan benytte video- og varmekamerautstyret på avstand, også utenfor syns- og hørselsrekkevidde til objektet. Bildene kan overføres direkte til operasjonssentralen eller linkes til en portabel mottaker, noe som gjør det mulig å overføre bilder til for eksempel en innsatsleder eller en kortesjeleder i bil.

Dagens politihelikopter kan også benyttes som transportmiddel, men ved slike oppdrag vil flytiden og rekkevidden kunne reduseres fordi drivstoffmengden må reduseres. Transportkapasitet er uansett begrenset til én til tre personer. Tidligere disponerte politiet et back-up-helikopter som ga økt transportkapasitet, med lastekapasitet på cirka 400 kg ved to timers flytid. 8 22/7 hadde tjenesten kun ett helikopter.

Politihelikopteret er ikke godkjent for å brukes som ildstøtteplattform for en skarpskytter, men det er teknisk mulig å anlegge skytterstilling om bord. 9 Ingen av føringsdokumentene beskriver denne type oppdrag direkte, men i en nødssituasjon, og dersom fartøysjefen aksepterer det, kan det gjøres. Det å fly med åpen dør, for eksempel for å fotografere, er en av standardprosedyrene. 10

Helikopteret er tidligere brukt som ildstøtteplattform ved to anledninger av Beredskapstroppen. 11Helikopteret har deltatt på antiterrorøvelser med skarpskytter om bord, trent på søk etter farlige objekter og sikring av egne mannskaper på åstedet, herunder lokalisering og beskrivelse av objekter, samt beskrivelse av gunstig framrykningsvei. 12 Etter hva kommisjonen har fått opplyst, så har det aldri blitt løsnet skudd fra helikopteret, ei heller under øvelser. Helikopteret som mulig ildstøtteplattform er også omtalt i tiltakskortet til innsatsleder i Oslo politidistrikt (OPD). 13

Ifølge operasjonsmanualen skal besetningen om bord bestå av pilot, systemoperatør og oppdragsleder, men dette kravet kan fravikes under enkelte typer oppdrag. Når helikopteret er tilgjengelig, har politihelikopteret en reaksjonstid på 10 minutter om dagen og 15 minutter om kvelden/natten. 14 Maksimal flytid er beregnet til å være rundt to timer. 15

Maksimal transportkapasitet er fire personer, inkludert besetning. 16

12.2 Etableringen av politiets helikoptertjeneste

Politihelikoptertjenesten ble først gjennomført som et prøveprosjekt i perioden 1997–1999. I 2000 ble Justisdepartementet bedt om å legge fram egen sak for Stortinget om politihelikopteret. Politiets behov for helikopterstøtte ble deretter framlagt i Stortingsmelding nr. 51 (2000–2001).

Justisdepartementet gikk da ikke inn for at politiet skulle etablere sin egen helikopterorganisasjon, men anbefalte å inngå en leieavtale med ett eller flere sivile selskaper, samt utrede muligheten for et bedre samarbeid mellom Forsvaret og politiet. Stortinget behandlet saken på grunnlag av justiskomiteens innstilling, men vedtok derimot å etablere en egen helikoptertjeneste for politiet innen 1. september 2003. 17 Stortinget stilte flere krav til helikoptertjenesten: at helikopteret skulle være en nasjonal bistandsressurs med døgnkontinuerlig tjeneste året rundt, at det måtte etableres et back-up-helikopter, at helikopteret skulle flys med politipiloter, og at det i framtiden skulle etableres en helikopterbase i Oslo.

Politidirektoratet fikk i oppdrag å etablere tjenesten. Det operative og administrative ansvaret for helikoptertjenesten ble overført Oslo politidistrikt 1. september 2003. I starten hadde helikopteret begrenset utrustning. Dagens politihelikopter med utrustning ble satt i drift i første halvår 2004. 18

Det ble inngått kontrakt med et privat selskap om leie av et hovedhelikopter og et back-up-helikopter for perioden fram til 1. september 2006, noe som senere ble forlenget av Oslo politidistrikt fram til 1. september 2010. Med bakgrunn i Stortingets føringer om på lengre sikt å gå over til eiet struktur, og for å redusere leieutgiftene for hovedhelikopteret, forpliktet man seg i kontrakten til å kjøpe ut hovedhelikopteret senest 1. september 2010.

Gradvis ble det etablert en egen helikopterkompetanse i politiet. Helikoptertjenesten ble lokalisert på Gardermoen og driftet i perioden med døgnkontinuerlig tjeneste og opparbeidelse av seks besetninger, hver med én pilot og to operatører.

Helikoptertjenesten ble evaluert på oppdrag fra POD i 2006. På denne bakgrunn fremmet Justisdepartementet forslag til Stortinget om å endre på kravene til tjenesten. Kravene ble justert i revidert nasjonalbudsjett i 2007, og medførte en oppmyking og økt fleksibilitet. 19 Departementet skrev til POD i 2007 at «beredskapsnivået og organisering skulle fastsettes i forhold til politioperative behov hensett til effektiv ressursstyring og prioritering med sikte på en best mulig polititjeneste samlet sett». Kravet om politipiloter bortfalt, og det ble besluttet at POD, i samråd med Oslo-politiet, skulle fastsette beredskapskravene for helikoptertjenesten i forhold til politioperative behov. 20

Beredskapsnivået har derfor siden vært fastsatt av Oslo politidistrikt i samråd med POD i en løpende dialog knyttet til drift, materiell og bemanning. 21

12.3 Helikoptertjenesten 2007–2011: vekst og forvitring

I begynnelsen ble helikoptertjenesten finansiert gjennom særskilte bevilgninger, for så å bli innlemmet i Oslo-politiets samlede bevilgning. Å drifte en helikoptertjeneste er kostbart og utgjorde en betydelig utgiftspost for politidistriktet. I denne perioden hadde helikopteret en tilgjengelighet på mellom 70 og 80 prosent. 22

Etter en gradvis oppbygging de første årene var tjenesten godt etablert i 2006. Den første svekkelsen av politiets helikoptertjeneste kom i 2007/2008. Da fikk OPD pålegg av POD om å spare 5 millioner kroner på helikoptertjenesten. På møte med Justisdepartementet i denne anledning var politimesteren tydelig på at dette ville få konsekvenser for politihelikopterberedskapen. 23

I samme tidsrom skjedde det samtidig en annen viktig endring i helikopterkapasiteten for politiet. Politiet og særlig Beredskapstroppen hadde, i tillegg til politihelikopteret, benyttet Forsvarets Bell 412-helikoptre som ledd i antiterrorberedskapen og som transportstøtte. Som følge av engasjementet i Afghanistan ble Forsvarets mulighet til å bistå politiet ved akutte behov gradvis redusert fra 2007. 24 Fra 2009 ble den markant redusert da helikoptre ble omprioritert til å delta der.

Figur 12.2 Beredskapstroppen og Bell-helikopter.

Figur 12.2 Beredskapstroppen og Bell-helikopter.

Kilde: Lars Magne Hovtun/Forsvarets Mediesenter

I et regjeringsnotat av 20. februar 2009 framkom det at en forlengelse av beredskapen i Afghanistan ville medføre en svekkelse av helikopterkapasiteten for viktige nasjonale oppgaver som terrorberedskap og støtte til politi og kystvakten, ved at Bell 412 ikke lenger understøttet en nasjonal kontraterrorberedskap. Det het i samme regjeringsnotat at regjeringen ville arbeide med sikte på å redusere de negative konsekvensene av en slik forlengelse. 25

I et brev fra JD til Forsvarsdepartementet (FD) i august 2009 forteller JD at de er blitt gjort oppmerksom på at helikoptrene blir tatt ut av den nasjonale kontraterrorberedskapen, og at politiet, og særlig Beredskapstroppen, ikke kan påregne den samme støtte til transport eller taktisk innsetting fra lufta. 26 De ber FD om å vurdere alternative løsninger. I sitt svar skriver FD at det dessverre ikke er noen annen tilgjengelig kapasitet til dette formålet. JD tok situasjonen til etterretning. 27

Svekkelsen i helikopterets rolle i terrorberedskapen i 2009 var signifikant. Den representerte en betydelig reduksjon i politiets evne til å få transport og annen bistand fra Forsvarets helikoptre. Regjeringen, men også POD og JD, var klar over denne svekkelsen. I samme tidsrom startet en forvitring av politiets egen helikoptertjeneste, på grunn av manglende bevilgninger. De to prosessene ble ikke sett i sammenheng.

I 2007 hadde helikoptertjenesten 1333 flytimer, mens den i 2010 var redusert til 860 flytimer. 28

I september 2010 avviklet politiet avtalen med back-up-helikopteret. Dette ga mer nedetid. Bortfallet av back-up helikopteret ble alene anslått til å gi en nedetid på cirka 21,4 prosent. 29 Med bare ett helikopter igjen ble også politiets egen transportkapasitet vesentlig svekket.

Beslutningen om ikke å videreføre back-up-helikopteret ble truffet i møte mellom politimesteren i Oslo, Politidirektoratet og Justisdepartementet i januar 2010. Politimesteren redegjorde for kostnadsnivå og framtidige forventede kostnader forbundet med drift av helikoptertjenesten. Dette sett i sammenheng med hensynet til en best mulig polititjeneste samlet sett, gjorde at politimesterens anbefaling om ikke å videreføre back-up-helikopteret ble tatt til følge. 30

I 2010 økte kostnadene for helikopteret, og dette gikk utover driften. I 2010 var politiet kontraktsforpliktet til å kjøpe hovedhelikopteret. Det var i utgangspunktet forutsatt at JD skulle kjøpe helikopteret til en kostnad på om lag 30 millioner kroner. På politisjefmøtet høsten 2009 hadde justisministeren blitt spurt direkte om hvem som måtte bære kostnadene for utkjøp av helikopteret, uten at dette avstedkom noe klart svar. 31 Men da Oslo politiet noe senere mottok tildelingsbrevet framkom det at Oslo-politiet selv måtte stå for kjøpet, ikke JD. Dette opplevde de var i strid med tidligere signaler, og politimesteren i Oslo måtte trekke tilbake allerede fordelte midler. Dette medførte prioriteringer og redusert beredskap for politidistriktet. 32 I Oslo-politiets budsjett for 2010 påla ledelsen spesialseksjonen å nedprioritere helikoptertjenesten. 33 Seksjonen ble bedt om å kutte kostnadene vesentlig, samt å holde en flygerstilling ledig. Bemanningen per juni 2010 var da kommet ned til fire besetninger, og ikke seks, som er nødvendig for å opprettholde beredskapen døgnet rundt.

I april 2010 ble politidistriktets øverste ledelse orientert om uttak av fellesferie for helikoptertjenesten, samt at uttaket var «for å kunne leve opp til innsparingskravene». 34 I mai 2010 utarbeidet helikoptertjenesten, med hjelp fra Beredskapstroppen, en risiko- og sårbarhetsanalyse med løsningsforslag på ulike nivå og som synliggjorde konsekvensene av tiltakene. 35 I risikoanalysen framgikk det som svært sannsynlig at politihelikopteret ikke ville være i stand til å møte beredskapskravene. Det ble anbefalt to kompenserende tiltak med antatt stor effekt, henholdsvis å ansette i ledige stillinger og sørge for overtidsmidler til å dekke fravær. Tiltakene ble ikke iverksatt. 36 Et annet kompenserende tiltak var å holde helikopteret på bakken i ferietiden og på helligdager i den hensikt å lage en forutsigbar ordning med en konsentrert nedetid som alle var kjent med. 37

Politidirektoratet var blitt holdt løpende orientert om den negative utviklingen knyttet til helikopterets beredskapsnivå. Justisministeren ble orientert om utviklingen og den reduserte tilgjengeligheten i en redegjørelse gitt av Oslo-politiet i juni 2010. 38 Det ble gitt uttrykk for uenighet, men Oslo politiet mottok ingen nye krav, pålegg eller økonomiske midler for å snu situasjonen. Det ble dermed avviklet fellesferie med stengt helikoptertjeneste for første gang i 2010. 39 I 2010 var helikopterets tilgjengelighet redusert til cirka 55 prosent. 40

I 2011 ble det innført ytterlige innstramminger i budsjettet og endret driftstillatelse. 41 Det ble blant annet gitt føringer om at helikoptertjenesten ikke kunne operere med fullt mannskap hele året. Det ble iverksatt sparetiltak ved flere av de nasjonale bistandsressursene og utarbeidet en konsekvensanalyse og tiltaksplan. Konsekvensene av sparetiltakene ble presentert for politidistriktets øverste ledelse den 22. mars 2011. 42

Ett av tiltakene var redusert deltakelse fra Spesialenheten på øvelser, herunder den årlige samtreningsøvelsen med Forsvaret (øvelse Gemini). POD var uenig i denne disposisjonen, og det kom til et kompromiss der Beredskapstroppen skulle delta, men ikke helikoptertjenesten. Et annet sparetiltak var å fortsette med å holde helikopteret på bakken i ferier og høytider, samt kutte vesentlig i bruken av overtid. Dette året var det imidlertid flom, og helikopteret som da sto på bakken fordi det var høytidsdag, ble beordret i luften av POD. 43

Justisdepartementet innkalte Oslo-politiet i mai 2011 til et møte. 44 På møtet ble JD orientert om reduksjon i operativitet og at politihelikopteret kom til å stå på bakken uten beredskap i fellesferien. Det samme budskapet var presentert på et forberedende møte mellom Oslo-politiet og POD dagen i forveien. 45

Situasjonen tatt i betraktning, så valgte politidistriktet også i 2011 å legge ned tjenesten i fellesferien. En konsentrert ferieavvikling ble ansett som bedre enn en avvikling der man over tid ville ha fått en situasjon med feriefravær, og dermed hindret operativitet. I vurderingen lå også at noe teknisk vedlikehold kunne utføres i ferietiden for å unngå ytterligere nedetid senere.

I perioden januar til mai 2011 hadde politihelikopteret en nedetid på over 60 prosent. 46 Resultatene var svært langt fra de opprinnelige kravene om en oppetid på 97,5 prosent.

Etter etablerings- og vekstfasen hadde tjenesten forvitret og blitt svekket, samtidig som kostnadene forble høye. Omstendighetene rundt politihelikopteret hadde medført at personellet i helikoptertjenesten og i Oslo-politiet var blitt usikre på hvordan JD ønsket at politiets helikoptertjeneste skulle utvikle seg. I samme tidsrom var Forsvarets kapasitet blitt omprioritert. I realiteten var Norge uten helikopterberedskap for politiet i store deler av tiden fra og med 2010, og særlig i forbindelse med ferier og helligdager.

12.4 Politihelikopteret 22/7

22/7 sto politihelikopteret på Gardermoen mens mannskapet avviklet fellesferie, i perioden 11. juli til 7. august. Det eksisterte ingen beredskapsordning for mannskapet i ferien. Tjenesten var feriestengt. Dette var OPD, POD og JD kjent med. 47 Det var heller ingen andre helikopterressurser som sto i beredskap for politiet.

Den 21. juli hadde en politipilot i ferietiden flydd helikopteret fra Råde, der det hadde vært lakkert, via Eggemoen over Utøya, til Gardermoen. Piloten var derfor kjent med at helikopteret var operativt, med unntak av at en antenne som måler avstanden fra helikopteret og ned til bakken, var umontert. 48

Nedgangen i helikopterets operativitet de siste årene hadde også tilsynelatende gitt utslag i det nylig reviderte beredskapsplanverket av 1. juli 2011, som i motsetning til 2007-utgaven ikke lenger anførte at politihelikopteret hadde døgnkontinuerlig beredskap. 49 Etter hva kommisjonen er kjent med, var det ingen andre oppdrag som krevde eller kunne ha utløst behov for helikopterbistand den aktuelle dagen.

Operasjonsleder eller andre ved ledelsen i Oslo tok ikke initiativ til å mobilisere helikopteret på et tidlig stadium 22/7. Det ble heller ikke tatt initiativ til å forsøke å raskt mobilisere Forsvarets helikoptre eller improvisere ved bruk av sivile helikoptre.

Oslo-politiet har tidligere brukt helikopter i en rekke aksjoner for å etablere oversikt og sikre observasjon. Helikopter er derfor brukt ved større statsbesøk, som Obamas besøk i Oslo.

Vi skal se senere at AMK-sentralen i Oslo som første nødetat tok initiativ for å mobilisere helikopter 16.31, ikke for å løse et akutt oppdrag, men for å etablere beredskap i tilfelle en eskalerende situasjon.

En av politipilotene som var på ferie og fulgte med på situasjonen på TV, sendte kl. 16.00 en SMS til sjefen for helikoptertjenesten hvor han meddelte at det hadde vært en alvorlig bombeeksplosjon i Oslo, at han var hjemme og kunne fly. Sjefen for helikoptertjenesten, som da befant seg på ferie i utlandet, sendte svar på SMS kl. 16.12 om at de ikke hadde fått noen beskjed om at helikopteret skulle mobiliseres. 50

I tidsrommet 16.30–17.20 rettet Beredskapstroppen to ganger spørsmål til staben i Oslo om hvorvidt de kunne bruke politihelikopteret. 51 Begge gangene fikk de til svar at politihelikopteret ikke var tilgjengelig. En av stabsfunksjonene i Oslo (P3) trodde at helikopteret var mobilisert. 52 Beredskapstroppen så for seg å benytte politihelikopteret hovedsakelig til observasjon og innhenting av etterretningsinformasjon: først i Oslo i forbindelse med eksplosjonen i regjeringskvartalet, deretter på Utøya da oppdraget der ble kjent. 53 Operasjonssentralen i Oslo var cirka kl. 17.43 kjent med at Forsvarets helikopter var varslet, noe også Nordre Buskerud politidistrikt fikk informasjon om. 54

Kl. 18.08 ringte sjefen for helikoptertjenesten fra sin ferie i utlandet til operasjonssentralen i Oslo for å høre om politihelikopteret skulle mobilisere. Han fikk beskjed om at dette ikke var nødvendig ettersom Forsvarets helikopter var på vei. 55 Han informerte senere de ansatte i helikoptertjenesten med en SMS kl. 19.06 om at de ikke var mobiliserte, og at Forsvaret bisto.

Leder for spesialseksjonen hadde møtt frivillig på Politihuset kl. 17.30. Da han ble klar over at politihelikopteret ikke var mobilisert, beordret han raskest mulig bemanning av politihelikopteret, til tross for ferien. Dette skjedde kl. 19.09. Helikopterpersonellet ble så varslet av en systemoperatør, og innen kl. 19.25 var komplett besetning innkalt. 56 Teknisk sjef reiste også til Gardermoen for å starte klargjøring. Før avgang ble det brukt noe tid på å tilbakemontere antenner. Det var ingen andre tekniske feil som medførte tidstap før oppstart. 57 Helikopteret tok av fra Gardermoen kl. 21.06 og kl. 21.18 var helikopteret i luftrommet over Oslo. 58

Det første oppdraget var å bistå med å undersøke en mistenkelig gjenstand i spiret på Oslo domkirke, kl. 21.20. 59 Kl. 21.35 bisto de med videobilder under et gjengslagsmål på Jernbanetorget. 60 Kl. 21.43 frigjorde helikopteret seg for å spare drivstoff og landet på Filipstadkaia i Oslo kl. 21.45. 61

Kl. 22.26 fikk politihelikopteret melding om å fly til Utøya for å bistå med termisk søk og klarering av eventuelt flere gjerningsmenn. 62 Kl. 22.33 tok helikopteret av fra Filipstadkaia. 63 På grunn av lavt skydekke over Sollihøgda måtte de fly via Lier og Sylling. 64 Kl. 22.56 ble politihelikopteret anmodet om å lande på Storøya for å ta med seg en tjenesteperson fra Beredskapstroppen (1D). 65 Dette var samme skarpskytter som hadde vært i Forsvarets helikopter.

Politihelikopteret fløy deretter aktive søk over Utøya med hovedoppgave å søke etter mulige gjerningsmenn og overlevende. 66 1D var bevæpnet med MP5 og pistol i tilfelle helikopteret skulle lande. 67 Han fungerte også som kommunikasjonsledd mellom politihelikopteret og aksjonsleder fra Beredskapstroppen på bakken. Han hadde ikke med seg skarpskyttervåpen.

Helikopteret landet på Sundvollen 23. juli kl. 00.10. 68 Kl. 01.42 tok helikopteret av for å gjennomføre et søk over vannet mellom Utøya og Storøya, fordi det var hørt rop om hjelp. Kl. 03.18 ble helikopteret beordret tilbake til Oslo for å stå i beredskap på Politihuset. Helikopteret landet utenfor Politihuset kl. 03.40, hvor det ble stående resten av natten. 69 Kl. 04.56 meldte helikoptertjenesten at de hadde problemer med å få besetning på dagtid 23. juli, og rettet spørsmål om hvorvidt det skulle beordres folk fra ferie. Kl. 05.18 besluttet stabssjefen beordring av personell på ferie for å besette politihelikopteret. 70 I de påfølgende dagene utførte helikopteret forskjellige oppdrag. 71 Helikopteret var beordret til beredskap fram til kl. 16.00 mandag 25. juli. 72

12.5 Kommisjonens vurderinger

Politiet mener selv at politihelikopteret burde vært mobilisert på et tidligere tidspunkt, til tross for at hele helikoptertjenesten avviklet fellesferie, og uavhengig av Utøya.

Mange har stilt spørsmål ved hva et politihelikopter kunne ha bidratt med dersom det hadde vært tilgjengelig denne dagen. Det er mange usikkerheter knyttet til å spekulere på dette, men vi kan slå fast at tidligere har helikopter vært benyttet til å sikre tidlig observasjon og oversikt, gi en begrenset transportstøtte og potensielt også tjene som en plattform for ildstøtte, det vil si med skarpskytter om bord.

Kommisjonen mener det ikke er noen tvil om at politihelikopteret ville ha vært et meget relevant verktøy for politiet den 22/7, og at det ville ha vært naturlig å forsøke å mobilisere dette umiddelbart for observasjon og sikring.

12.6 Bruk av Forsvarets helikopter

Politiet kan anmode Forsvaret om bistand til blant annet helikoptertransport etter bistandsinstruksen. 73 De kan også bruke Forsvarets helikoptre som såkalt ildstøtteplattform. Dette kalles håndhevelsesbistand, og omfatter ettersøking og pågripelse av farlige personer for å avverge nærliggende fare for liv eller helse. 74 Denne typen bistand krever politisk klarering, og politimesteren må rette sin anmodning gjennom Politidirektoratet til Justisdepartementet, med gjenpart til vaktsjefen ved FOH. 75

Beredskapstroppen har et godt samarbeid med Forsvarets 720-skvadron på Rygge. Det trenes årlig på situasjoner i felles øvelser. Samtreningen har til hensikt å benytte Forsvarets helikopter til taktisk innsetting på alle typer objekt i lys og i mørke. I tillegg trener Beredskapstroppen på å utføre skarpskyting fra helikopter. Beredskapstroppen har også benyttet Forsvarets helikoptre for innhenting av informasjon, forflytning og evakuering. 76

Opplæring og vedlikehold av kompetansen til helikopterbesetningene for å bruke helikopteret i taktiske oppdrag er tidkrevende. Ikke alle besetninger er til enhver tid godkjent for kontraterroroppdrag, og politiet er således avhengig av at rett personell er tilgjengelig når behovet melder seg. Tidligere hadde 720-skvadronen på Rygge to Bell-helikoptre stående med to timers beredskap, men siden beredskapen gradvis fra 2007 og mer grunnleggende fra 2009 ble redusert med hensyn til å bistå politiet ved akutte behov, hadde Beredskapstroppen i 2011 meldt inn behov for blant annet et helikopter som kan brukes som ildstøtteplattform. Dette hadde sin bakgrunn i at Forsvarets helikoptre ikke lenger ble opplevd som å ha samme forutsigbarhet, og at responstiden var blitt lengre. 77

22/7 hadde Forsvaret ingen beredskapskrav eller krav til responstid for å yte helikopterbistand til politiet. Mobilisering var avhengig av tilgjengelighet. Flere av mannskapet fra 720-skvadronen hadde ferie.

En drøy time etter eksplosjonen, kl. 16.36, startet Forsvaret på eget initiativ klargjøring av helikopter og personell på Rygge. 78 Kl. 16.50 tok Beredskapstroppen direkte kontakt med 720-skvadronen på Rygge. 79 Beredskapstroppen ba om å få tilbakemelding på hvilke luftstøttekapasiteter Forsvaret kunne stille, og hvor lang responstiden var. 80 Konkret dreide dette seg om innsetting av spesialstyrkene og bruk av helikopter som ildstøtteplattform. Det ble meldt behov for en besetning som var trent og godkjent for antiterroroppdrag. 81 Dette for å ligge i forkant av eventuelt flere angrep. 82

Forsvarets faste liaison var på plass i Politidirektoratet kl. 16.55. Før han var framme, mottok han en muntlig anmodning fra Politidirektoratet om å skaffe til veie helikoptertransport av justisministeren. Denne anmodningen ble gjentatt rett etter kl. 17.00, og liaisonen tok kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i tidsrommet 17.10–17.20. Henvendelsen ble etter hvert rettet fra FOH til Hovedredningssentralen og ble, som vi skal se, avslått. Gjennom sin kontakt med FOH fikk liaisonen vite at tre stk. Bell-helikoptre på Rygge var i ferd med å klargjøres, og at disse tidligst kunne være klare til avgang kl. 18.15. 83

Forsvaret innkalte på eget initiativ mannskaper til sine helikoptre på Rygge kl. 16.36, og til de var i lufta, gikk det to timer og 21 minutter. I tillegg kom flytid til Oslo/Utøya.

Rett før kl. 17.30 kom varslingene om skytingen på Utøya.

Kl. 17.40 meldte Forsvarets liaison i Politidirektoratet til Beredskapstroppen at 720-skvadronen ville være klar til å lette med første helikopter cirka kl. 18.15. 84

Beredskapstroppen var da på vei i bil og planla at deler av styrken kunne plukkes opp og fly siste del av transportetappen dersom helikopteret tok dem igjen. 85 Mulig landingsplass var da på Sollihøgda. 86

Kl. 17.40 ringte Nordre Buskerud politidistrikt (NBPD) til Oslo-politiet og informerte om at det var en «skyting pågår»-situasjon på Utøya der en person i politiuniform skjøt folk med automatvåpen, samt anmodet om bistand fra Beredskapstroppen. Operasjonslederen i Oslo opplyste at situasjonen på Utøya var kjent, og at staben i Oslo politidistrikt arbeidet med å skaffe helikopter fra Rygge for å frakte Beredskapstroppen til Hole. 87 Det er verd å merke seg at operasjonsleder ved NBPD ba Oslo om helikopter selv om hun visste at dette hadde ferie. 88

Den operative staben i Oslo politidistrikt diskuterte ikke behovet eller muligheten for helikopterbistand fra Forsvaret før meldingen om Utøya kom. Det ble tilsynelatende aldri vurdert å raskt mobilisere helikopter for å sikre luftrommet over Oslo og bygge beredskap i tilfelle nye anslag. Det ble riktignok lagt til grunn av stabsledelsen at det var uformell kontakt mellom Oslo-politiet via Beredskapstroppen og Forsvaret, med tanke på transportstøtte. 89

Operasjonssentralen i Oslo var kl. 17.43 kjent med at Forsvarets helikopter var varslet, noe også Nordre Buskerud fikk informasjon om. 90 Enkelte personer som oppholdt seg på Utøya mens skytingen pågikk, og enkelte pårørende som ringte politiets nødtelefon, fikk tilbakemelding fra politiet om at helikopterhjelp var nærstående. 91 Kl. 17.47 meldte operasjonsleder i Nordre Buskerud politidistrikt til P 30, som var på vei mot Utøya kai landsiden, at Oslo politidistrikt var varslet, og at det etter hvert ville komme helikopter, samt at det var mulig at Beredskapstroppen ville være med i helikopteret. 92 I tidsrommet 17.42–18.00 opplyste også Oslo politidistrikt flere som ringte om skytingen på Utøya, at Beredskapstroppen og helikopter var mobilisert, og etter hvert ble det også sagt at «heli er på vei». Det var ikke saklig grunnlag for å gi denne informasjonen.

Kl. 18.16 loggførte vaktsjef FOH at tre Bell-412 fra 720-skvadronen ble «scramblet» fra Rygge med oppdrag om å plukke opp Beredskapstroppen. 93

Beredskapstroppen var da allerede kommet fram til Storøya med biltransport. Kl. 18.20 klargjorde Beredskapstroppen landingsplass ved golfbanen på Storøya. 94 Kl. 18.45 rapporterte staben i Oslo til POD at Beredskapstroppen ønsket å bruke helikopter til Utøya. 95 Kl. 18.57 tok første Bell-helikopter av fra Rygge, og de neste henholdsvis kl. 19.18 og kl. 19.37. Det første Bell-helikopteret landet på Storøya kl. 19.30 og det neste kl. 19.45.

Forsvarets helikopter ble aldri mobilisert i tide for å være relevant i forhold til tidlig sikring av Oslo eller som ledd i generell beredskapsheving. Det ble heller aldri relevant for transport for Beredskapstroppen til øya i akuttfasen. Bistandsanmodningen om helikopterstøtte fra 720-skvadronen ble mottatt muntlig av Forsvaret kl. 18.14 og innvilget muntlig kl. 19.22. Den skriftlige anmodningen ble mottatt kl. 19.26 og innvilget skriftlig kl. 20.06. Denne anmodningen fungerte først og fremst for å formalisere behovet. 96

Politiet hadde en oppfatning om at helikopterbistand fra Forsvaret skulle komme tidligere. En mulig kilde til misforståelsen om tid er forskjellen det er mellom «antatt klare / tidligst klare kl. 18.15» og «klare kl. 18.15». Tiltakene som ble foretatt, viser at politiets situasjonsforståelse var at Forsvaret kunne stille helikoptre fra kl. 18.15. Dersom Beredskapstroppen hadde hatt tilgang på Forsvarets Bell-helikopter på et tidligere tidspunkt, så har vi fått opplyst at de ville ha ønsket at helikopteret skulle lande på Utøya. 97

Figur 12.3 Militært helikopter over øya i søk.

Figur 12.3 Militært helikopter over øya i søk.

Kilde: Håvard Bjelland/Bergens Tidende

Forsvarets helikopter fikk en rolle i søk og sikring. Før Utøya var gjennomsøkt av politimannskaper, ble det foretatt et grovsøk med helikopterstøtte bemannet med skarpskytter. 98 Helikopteret ble i denne fasen bemannet med en skarpskytter fra Beredskapstroppen.

Forsvaret mobiliserte også ytterligere ressurser. I tidsrommet kl. 17.30–19.00 avklarte Forsvaret at Luftving 139 på Bardufoss kunne klargjøre tre Bell 412-helikoptre og to Lynx-helikoptre og fly disse til Oslo neste morgen. 99 Staben i Oslo anmodet om disse ressursene som en forsterkning kl. 22.40. Denne ble videreformidlet av Politidirektoratet og innvilget av Forsvaret kl. 23.56. 100 Helikoptrene tok av fra Bardufoss den 23. juli kl. 06.34 og fløy til Rygge, der de landet kl. 17.15 og ble satt i 30 minutters beredskap. 101 De ble ikke benyttet, men det at forflyttingen ikke ble avbrutt, er en indikasjon på at situasjonen fortsatt ble ansett som uavklart.

Den 23. juli kl. 02.22 besluttet staben i Oslo at Beredskapstroppen og tjenestepersonell fra bombegruppen skulle flys til Vålstua gård på Åsta, som Breivik hadde benyttet med helikopter fra Forsvaret. Disse ankom kl. 04.42. 102 Forsvarets helikopterbistand til politiet ble avsluttet 1. august 2011. 103

Politiets evaluering sier at «Etter utvalgets vurdering ville ikke Forsvarets helikoptre vært tilgjengelige for Beredskapstroppen selv om man hadde anmodet om bistand umiddelbart etter bombeeksplosjonene i Oslo». 104

Kommisjonen mener at en tidligere mobilisering av ressursene kunne vært avgjørende for raskt å gi bedre oversikt over situasjonen og muligens også i bekjempelse av trusselen på Utøya. Mobilisering og styring av helikopterressursene fra politiets side var mangelfull.

12.7 Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene

En sentral ressurs i den norske beredskapen er redningstjenesten og redningshelikoptrene.

Norsk redningstjeneste utøves gjennom et samvirke mellom offentlige etater, frivillige hjelpeorganisasjoner og private selskaper som har egnede ressurser for hjelpetjenesteformål.

Forsvaret har ansvaret for operasjon, vedlikehold og logistikk med hensyn til helikopterflåten som bistår redningssentralen. Flåten består av til sammen tolv Westland Sea King-helikoptre. Det er etablert seks baser spredt rundt i landet. Helikopter og besetning på beredskap er operativt underlagt Hovedredningssentralen (HRS), som koordinerer og administerer oppdrag. HRS har også taktisk styring og koordinering av redningshelikopterressursene på beredskap. Redningshelikoptrene har døgnkontinuerlig tilstedevakt, og gjennomsnittlig reaksjonstid er på omkring 15 minutter. 105

Den 22/7 var det som vanlig to personer på vakt ved Hovedredningssentralen på Sola. De ble klar over bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet via mediene.

12.8 Redningshelikoptrene 22/7

Den første henvendelsen HRS mottok, kom direkte fra Forsvarets operative hovedkvarter kl. 15.47. Det var en forespørsel om hvorvidt de kunne bistå med helikopter lokalisert på Ørlandet i Trøndelag, som transportressurs for å frakte Forsvarets bombegruppe til Oslo. 106 I løpet av kort tid ble ønsket etterkommet, og et helikopter ble frigitt og startet klargjøring kl. 16.03. Etter litt uklarhet om oppdraget reiste Saver 40, et Sea King-helikopter, mot Oslo, og bombegruppen ankom til Oslo kl. 18.52. Denne typen henvendelse er svært uvanlig, men på grunn av den ekstraordinære situasjonen ble beredskapsmaskinen på Ørland avgitt av HRS til denne transporten. 107

Den første henvendelsen fra AMK-sentralen i Oslo kom til HRS på Sola kl. 16.31. I denne meldingen ba alarmsentralen i Oslo om å få helikopterstøtte slik at de kunne ha beredskap og kapasitet for å kunne frakte pasienter ut av Oslo til andre sykehus dersom pågangen ble stor. De ba om å få helikopter både fra basen på Rygge og fra Stavanger. Av beredskapshensyn valgte HRS å avgi helikopteret på Rygge til oppdraget, i tillegg til helikopteret som allerede var avgitt fra Ørlandet. Helikopteret i Stavanger forble i beredskap der. Oppmøtested ble avtalt å være Voldsløkka i Oslo.

Kl. 16.46 melder helikopteret på Rygge at de er klar til å ta av, og at de forventer å være på det angitte landingsstedet kl. 17.05. Kl. 17.10 melder helikopteret, Saver 60, at det har landet, og at lege og redningsmann allerede er hentet av ambulanser for å bistå akuttmottaket i Oslo. På vei til Voldsløkka hadde de flydd over sentrum og sett de betydelige skadene i regjeringskvartalet.

HRS forsøkte, men lyktes ikke å komme i kontakt med noen fra Justisdepartementet i denne første fasen.

Kl. 17.20 kontaktet Forsvarets operative hovedkommando igjen HRS. Denne gangen gjaldt det en forespørsel om hvorvidt det Sea King-helikopteret Forsvaret visste sto på Voldsløkka, kunne benyttes til å hente justisministeren i Engerdal i Østerdalen. HRS opplyste at helikopteret var avgitt til helseoppdrag i Oslo, og avslo derfor henvendelsen.

Helikopteret fra Rygge, Saver 60, ble stående i ro på Voldsløkka i tiden fra kl. 17.10 til kl. 18.27. Imens ble maskinen klargjort for eventuell båretransport slik oppdraget anga.

Figur 12.4 Sea King som står på Voldsløkka.

Figur 12.4 Sea King som står på Voldsløkka.

Kilde: NRK

Kl. 18.04 fikk HRS varsel fra AMK Oslo om skytingen på Utøya. Omfanget ble beskrevet som voldsomt, med inntil 50 skutte med automatvåpen. Det ble opplyst at øya ikke var sikret. AMK Oslo friga i samtalen helikopterressurser for dette oppdraget dersom de kunne benyttes til Utøya. HRS ga Saver 60 beskjed om snarest mulig å tilkalle lege og redningsmann og posisjonere seg i retning Utøya, men understreket at de ikke skulle fly til øya direkte.

I dette tidsrommet mobiliserte HRS ekstra mannskap ved sentralen for å håndtere det de ventet ville bli mange henvendelser.

Saver 40, som var på vei fra Ørland, meldte seg også underveis med sin transport av bombegruppen. Av HRS fikk de en kort statusoppdatering om hendelsen på Utøya. Piloten opplyste i samtalen at de «passerer Utøya om et par minutter», men det ble aldri diskutert å endre oppdraget som var knyttet til å flytte bombegruppen til Oslo. Det ble avtalt at helikopteret skulle melde seg når oppdraget var avsluttet. 108

Kl. 18.28 fikk HRS for første gang kontakt med de politidistriktene som var involvert i hendelsene. 109 Operasjonslederen ved Nordre Buskerud varslet om skytingen på Utøya og forhørte seg om tilgjengelighet på helikopter. Det ble opplyst at skadeomfanget var uvisst. HRS opplyste i samtalen at et Sea King var på vei til Sollihøgda, og at ytterligere et helikopter ville dra dit når de var ferdige med sitt oppdrag i Oslo, samt at de ville samordne seg med luftambulansene. Politiet varslet også HRS om at de hadde behov for båter.

Sea King-helikopteret fra Voldsløkka landet på golfbanen nær Sylling, sør i Holsfjord, kl. 18.37, der de ble stående for å avvente melding fra lokal AMK. Fra kl. 19.23 var de involvert i søk ved øya, men holdt bevisst en viss avstand (en nautisk mil). Det ble ikke iverksatt redningsaktivitet fra helikopteret. De vurderte at det allerede var mange båter i området som lastet opp svømmende, og besetningen fryktet at sjø ville bli pisket opp og vanskeliggjøre dette arbeidet dersom helikopterredning ble iverksatt. Etter en stund deltok Sea King som beredskapsressurs og i ytterligere søk. Sea King-helikoptrene med sin store kapasitet ble holdt tilbake for å avvente eventuell ankomst av store pasientgrupper med transportbehov. Det skjedde aldri.

HRS tok kontakt med Avinor og fikk etablert restriksjoner på luftrommet i området over Utøya kl. 18.53. Sent på kvelden var det hektisk helikopteraktivitet i området rundt Utøya med seks luftambulanser, to Sea King, tre Bell-helikoptre og politihelikopteret.

Figur 12.5 Et ambulansehelikopter ved Elstangen.

Figur 12.5 Et ambulansehelikopter ved Elstangen.

Luftambulansen omtales i kapittel 9.

Kilde: Martin Lundsvoll/Romerikes Blad

Kl. 19.46 reiste det første ambulansehelikopteret med skadde mot sykehusene i Oslo etter at disse var brakt om bord ved Elstangen.

I de første timene etter bombehendelsen var det ingen kontakt mellom noen deler av politiet og HRS. I politiets rundskriv om nasjonal varsling heter det at HRS bør varsles ved hendelser der man antar at de kan bli involvert. 110 HRS har i et brev til politiet etter 22/7 uttrykt at selv om det var en terrorhandling, og således politiets ansvar å håndtere, så hadde aksjonen så mange og klare elementer av redningstjeneste ved seg at HRS burde vært varslet. 111

Flere har stilt spørsmål ved om politiet kunne ha benyttet Sea King-helikopteret til transport av Beredskapstroppen eller som en eventuell ildstøtteplattform. Helikopteret var tilgjengelig fra kl. 17.10 på Voldsløkka, men var da disponert til et oppdrag for AMK Oslo. Helikopteret er stort og tungt og var ikke denne dagen klargjort for taktiske oppdrag, men i ferd med å bli klargjort for båretransport. For at politiet skulle kunne ha overtatt dette helikopteret, ville prosedyren først vært at HRS måtte tatt stilling til om helikopteret kunne blitt omdisponert. Dette ville trolig kunne ha skjedd raskt, men ville innebåret at helikopteret i så fall ville blitt avgitt til Forsvaret. HRS kan ikke instruere deltakelse i et politioppdrag. Det ville i så fall ha vært opp til Forsvaret å ta stilling til en bistandsanmodning fra politiet, og deretter måtte fartøysjefen ha tatt stilling til oppdraget. Besetningen denne dagen var ikke utsjekket for antiterror oppdrag. 112 Det er mest nærliggende å anta at Sea King denne dagen primært kunne ha vært benyttet som transport for deler av Beredskapstroppen. Det er grunn til å tro at opplasting på helikopteret for et eventuelt oppdrag ville ha vært på Voldsløkka på grunn av usikkerhet omkring situasjonen i regjeringskvartalet. Dersom prosessen hadde blitt iverksatt kl. 17.30, er det rimelig å anta at det ville ha gått noe tid før formalia var avklart, og før deler av Delta kunne forflyttet seg til Voldsløkka. I tillegg kommer eventuell klargjøring av maskinen. Når det gjelder ren flytid, vet vi at Sea King denne dagen tok av kl. 18.27 og landet i området nært Sylling cirka ti minutter etter. Det er derfor grunn til å anta at ren helikoptertransport basert på Sea King til landsiden ved for eksempel Storøya ikke ville vært vesentlig raskere for Delta til landsiden ved Utøya enn den transporten som ble valgt med bil.

Sea King er et stort saktegående helikopter og ansees å ha noen taktiske begrensninger ved for eksempel direkte innsats av personell med tau, selv om helikoptrene historisk er mye brukt til dette. Vi har også fått opplyst at skarpskyttere har vært benyttet i denne typen helikopter en rekke ganger. Ingen av aktørene denne dagen tok stilling til eventuell bruk av helikopteret i slike oppdrag.

Et team fra Beredskapstroppen var på dette tidspunktet i dialog med FSK på Rygge. Lastekapasiteten til et Sea King-helikopter ble vurdert som god med mulighet til å flytte egne mannskaper i tilfelle det skulle oppstå flere hendelser. 113

Anmodningen om å få frigitt et helikopter ble senere avvist av HRS, med begrunnelse i at de ikke skal delta i antiterroroppdrag av denne typen. Avgjørelsen ble påklaget til Justis- og politidepartementet, som fastholdt beslutningen.

Justis- og beredskapsdepartementet har i ettertid i et skriv forsøkt å skape klarhet i retningslinjene for bruk av redningshelikopteret, ved å slå fast at ved «akutte situasjoner med stor fare for liv og helse (som for eksempel Utøya), skal politiet ved anmodning til HRS umiddelbart få transportstøtte av redningshelikoptrene såfremt dette er praktisk mulig». 114 I dette skrivet kan det virke som departementet gir prioritet til politioppdrag. Det er verd å merke seg at i mange situasjoner vil det være både redningsoppdrag, luftambulanse og samtidig et eventuelt behov for transportstøtte til politiet. Det er derfor en samtidighetskonflikt, og man må prioritere en knapp ressurs mellom disse ulike behovene. Inntil nå har prioriteringen for dette vært henholdsvis redning, liv og helse, og sist politi. Kommisjonen er derfor noe usikker på om den foreslåtte endringen faktisk vil gi en reell økt transportkapasitet for politiet i en krisesituasjon, siden ressursene trolig vil være belagt og det vil være en vanskelig prioritering å frigi en slik ressurs. Det er derfor neppe en reell beredskapsøkning å planlegge bruk av en ressurs som trolig allerede vil være benyttet i den samlede samfunnsmessige innsatsen i en tilsvarende hendelse.

12.9 Sivile helikoptre i lufta

Oslo politidistrikt har i sine beredskapsplaner ikke planlagt bruk av sivile helikopterressurser. 115 Det eksisterte heller ingen samarbeidsavtaler med andre helikoptertjenester under den planlagte ferien for politihelikopteret. 116

Det ble ikke gjort noen forsøk på å rekvirere sivil helikopterbistand fra politiets side 22/7.

Rekvisisjon av materiell og utstyr, herunder helikopter, omfattes av «generalfullmakten» i politiloven § 7. Politiet har tidligere benyttet seg av denne, blant annet i forbindelse rekvirering av sivil helikopterbistand i forbindelse med Nokas-ranet i 2004. Den gangen benyttet politiet sivilt helikopter i jakten på gjerningsmenn. 117

Ifølge politiets beredskapssystem (PBSI) samarbeider politiet med en rekke frivillige organisasjoner, herunder NAKs Flytjeneste, som kan bistå politiet blant annet med søk etter antatt omkomne ved elektronisk overføring av situasjonsbilder fra flyet. DSB leier også i sommerhalvåret inn ett helikopter for beredskap ved eventuelt slokking av skogbrann. 118 Dette helikopteret ble ikke vurdert som alternativ i den hektiske perioden 22/7.

Andre sivile helikoptre var også tilgjengelige.

NRK rekvirerte tidlig et privat helikopter for å filme regjeringskvartalet og bybildet. Mens helikopteret var oppe, kom det meldinger om skyting på Utøya, og helikopteret ble sendt dit for å ta oversiktsbilder over Utøya. Ingen av de involverte kjente da til omfanget av tragedien. Basert på NRKs video har kommisjonen tidsfestet når helikopteret ankommer Utøya-området. 119 Den første verifiserbare visuelle kontakten med Utøya på filmen er kl. 18.26.19. Avstanden er da under en kilometer. Det kan ikke utelukkes at lyden av helikopteret kunne vært hørt noe tidligere. Et drøyt halvt minutt etter det første bildet av øya kan man på filmen skimte at den første politipatruljen ankommer til øya. Helikopteret kommer derfor området cirka 10 minutter etter drapene ved pumpehuset. Breivik befant seg på dette tidspunkt ved sørspissen. NRK har opplyst at helikopteret i hele perioden hadde som formål å skape oversiktsbilder og aldri fløy lavere enn 200 meter. 120 Det var ingen flyrestriksjoner innført på denne tiden. 121

Litt senere etter pågripelsen var også Dagbladet i lufta med et innleid helikopter.

12.10 Avslutning

Helikopter er en viktig ressurs i politiaksjoner og i redningsarbeid. Dette var en av årsakene til at politihelikoptertjenesten ble etablert. Etter at denne kapasiteten ble etablert og vokste fram, har den de senere år gradvis blitt svekket. Tilbudet er forvitret, og tilgjengeligheten er redusert. Det er også etablert organiasjonsmessige spenninger og uklarhet om hvilken rolle og tilgjengelighet politiets helikopter skal ha. Kommisjonen mener dette er uheldig.

I samme tidsrom som politiets helikopter ble mindre tilgjengelig, har politiets anledning til å få sine helikopterbehov dekket av Forsvaret blitt redusert. Etter 2009 har ikke Forsvarets helikoptre kunnet inngå i politiets kontraterrorarbeid med den samme grad av responstid eller tilgjengelighet. Svekkelsen av helikopterberedskapen i begge de to enhetene skjedde i samme tidsrom, uten at det ble etablert tilfredsstillende kompenserende tiltak. Den tredje ressursen, redningshelikoptrene, er allerede langt på vei allokert til redningsarbeid, og vil i realiteten ofte ikke utgjøre en ressurs for politiet.

Dagens Sea King-flåte er gammel og begrenset. Det er et paradoks at man i et land med betydelig samlet helikopterkapasitet ikke har evnet å etablere løsninger for forutsigbar transportstøtte. Den stående gripbare beredskapen var derfor begrenset 22/7.

Å mobilisere helikopter kan være en prioritert oppgave i en større krise eller terrorhendelse. 22/7 tok det lang tid før politiet tok initiativ til å improvisere fram helikopter: ved å varsle og mobilisere Forsvaret, å undersøke om et feriestengt politihelikopter likevel kunne mobiliseres, eller å undersøke mulig bruk av andre alternativer. Dette gjorde at helikopter ikke var tilgjengelig for observasjon, transport eller taktisk innsats i akuttfasen.

Beredskapstroppens raske forflytning med bil gjør at spørsmålet om hvorvidt transport til landsiden ved Utøya med helikopter ville ha vært tidsbesparende, er mindre aktuelt. Derimot er det utvilsomt at helikopter over Oslo ville vært en meget relevant ressurs for å etablere oversikt og etterretning. Det samme gjelder for politiaksjonen på Utøya. Endelig kan det ikke utelukkes om helikopter kunne vært benyttet for direkte innsats på øya. Dersom hendelsen hadde skjedd lenger fra Oslo-området med lengre kjørevei, ville helikoptertilgangen vært enda mer utslagsgivende.

Gjennomgangen har også vist at politiet ga misvisende opplysninger til innringere og publikum om helikopterets rolle i aksjonen, ved å antyde at helikopter var mobilisert og underveis.

Etter 22/7 har det skjedd flere endringer på helikoptersiden.

  • Politiet har etablert en avtale med Forsvaret om 24/7-beredskap på to Bell-helikoptre fra 720-skvadronen på Rygge. Beredskapen er begrenset til transportstøtte ettersom det vil være situasjonsavhengig om besetningen er godkjent for antiterroroppdrag og bruk av helikopteret som ildstøtteplattform. 122

  • Beredskapskravene for politihelikopteret er blitt mer i tråd med Stortingets opprinnelige føringer. Det er innført 15 minutters responstid, og den døgnkontinuerlige beredskapen, som ble fjernet i ny utgave av PBS I den 1. juli 2011, er nå gjeninnført i PBS II.

  • Politiet har forsterket helikoptertjenesten med et innleid helikopter fra England, som ble operativt den 1. juni 2012. Dette tiltaket er en midlertidig løsning, noe som også er tatt hensyn til i leiekontrakten. Det arbeides med å anskaffe nye helikoptre, men ingenting er besluttet.

  • Dagens politihelikopter har etter 22/7 fått montert nødnett.

  • Det er utarbeidet et rundskriv om bruk av redningshelikoptre, men dette er, etter det vi har fått opplyst, ikke helt klargjørende, og kommisjonen er usikker på om dette gir en reell beredskapsøking.

1

Luftambulansens helikoptervirksomhet omtales i kapittelet om helse og redning.

2

POD. Evaluering av øvelser. Sammendrag av erfaringspunkter. 6. mai 2009, 22JK, j.post 229.

3

Forklaring fra operasjonssleder, 5. mars 2012 og forklaring fra assisterende stabssjef 7. mars 2012.

4

Forklaring fra innsatsleder Oslo politidistrikt 6. mars 2012.

5

Intervju av sjefen for spesialseksjonen 18. november 2011, 22JK, j.post 379. Bakgrunnsmateriale, Oslo-politiets egen evaluering, 22JK, j.post 379 og j.post 454.

6

Politiets beredskapssystem (PBS I).

7

Dagens situasjon jf. sluttrapporten av 20.5.2011; utredning nytt politihelikopter, 22JK, j.post 379 og 449.

8

Back-up-helikopter avviklet 1. januar 2010.

9

Politihelikopterets operasjonsmanual (OM). Intervju med tjenestemann 24, 20. november 2011.

10

Intervju med sjef helikoptertjenesten, 24. mai 2012.

11

Nokas 2004: en gang i Stavanger og ved pågripelsene på Finnskogen, ref. intervju med sjef helikoptertjenesten, 24. mai 2012.

12

Egenevaluering fra helikoptertjenesten. Se også Oslo-politiets interne evalueringsrapport; Øvelse Oslo, gradert j.post 010.

13

Tiltakskort for akutte skarpe oppdrag, punkt 1.5, revidert 7. januar 2011. OPD. Oversendt kommisjonen, 22JK, j.post 229.

14

Reaksjonstid er ment å være tiden det tar fra oppdraget er mottatt og det sikkerhetsmessige er vurdert, og til helikopteret er i lufta, jf. St.meld. nr. 51 (2000–2001). Forklaring fra sjef spesialseksjonen og sjef helikoptertjenesten, 18. november 2011, Oslo-politiets egenevaluering, 22JK, j.post 379.

15

Intervju av sjef spesialseksjonen og sjef helikoptertjenesten, 18. november 2011, Oslo-politiets egenevaluering, 22JK, j.post 379.

16

Forklaring fra politipilot 29. mars 2012.

17

Innst. S. nr. 155 (2001–2002).

18

Lov om luftfart § 18.1.

19

St. prp. nr. 69 (2006–2007) og Innst. S. nr. 230 (2006–2007).

20

Justisdepartementets brev 21. august 2007, gjengitt i Politidirektoratets brev til Oslo politidistrikt 1. juli 2009, 22JK, j.post 449.

21

PODs egenevaluering av hendelsene 22/7 14. desember 2011.

22

Utredningsgruppen «Nytt politihelikopter», OPD, notat 6. juli. 2011, 22JK, j.post 449.

23

Forklaring fra politimesteren i Oslo, 9. mars 2012.

24

Intervju med sjef for seksjon for beredskap og krisehåndtering, POD, 7. mars 2012.

25

Regjeringsnotat august 2009, gradert j.post 130.

26

Brev fra JD til FD. Endret beredskap for Forsvarets Bell 412-helikoptre. 4. august 2009, gradert j.post 037.

27

Brev fra FD til JD 7. september 2009 og Brev fra JD til FD 3. november 2009, 22JK, j.post 449. I dette brevet forespør JD også om Sea King eller andre helikopterløsninger, og FD svarer i et brev 21. januar 2010 at også andre helikopterressurser vil kunne ha en meget begrenset mulighet til å yte bistand, gradert j.post 041. Det ble likevel foretatt noen endringer som skulle legge til rette for at Sea King-helikopteret lettere kunne bli mobilisert i treningssammenheng.

28

OPD, Notat, Nasjonale bistandsressurser. 12. august 2011, 22JK, j.post 449.

29

Beslutning fra Politidirektoratet i brev til Oslo politidistrikt av 1. juli 2009, gjengitt av Oslo politidistrikt i sitt svar til kommisjonen av 9. november 2011. Forklaring fra stabssjef ved Oslo politidistrikt, 6. mars 2012. Se også Utredningsgruppen «Nytt politihelikopter», Oslo-politiet, notat av 6. juli 2011, 22JK, j.post 449.

30

PODs egenevaluering av hendelsene 22/7 14. desember 2011.

31

Forklaring fra politimesteren i Oslo, 9. mars 2012.

32

Forklaring fra politimesteren i Oslo, 9. mars 2012. I samme tidsrom måtte Oslo politidistrikt foreta en omfattende IKT-investering.

33

Notat av 12. mars 2010. Regulert budsjett 2010; fra visepolitimesteren til seksjonssjefene ved ordensavdelingen, 22JK, j.post 449.

34

E-post fra sjef spesialseksjonen til visepolitimester av 24. april 2010, 22JK, j.post 449.

35

Ifølge mandatet til helikoptertjenesten; risiko- og sårbarhetsanalyse av 9. mai 2010, se 22JK, j.post 449.

36

Helikoptertjenesten; risiko- og sårbarhetsanalyse av 9. mai 2010.

37

Intervju med sjefen for spesialseksjonen, 7. mars 2012.

38

Videokonferansemøte 25. juni 2010 med justisminister Storberget, statssekretær Moland Pedersen, Kristiansen fra politiavdelingen, sjefinspektør Mjølhus fra POD og politiinspektør Dahl fra OPD.

39

Momenter til svar til 22. juli-kommisjonen av 9. november 2011, 22JK, j.post 229.

40

Utredningsgruppen «Nytt politihelikopter», Oslo-politiet, notat av 6. juli 2011, 22JK, j.post 449.

41

Intervju med sjef spesialseksjonen og sjef helikoptertjenesten, 18. november 2011 (Oslo-politiets evalueringsutvalg), 22JK, j.post 379. Den 1. januar 2011 fikk helikoptertjenesten egen driftstillatelse fra Luftfartstilsynet. Driften av politihelikopteret ble dermed regulert av den fastsatte operasjonsmanualen fra Luftfartstilsynet. Dette innebar at tjenesten må operere etter andre regler enn den sivile luftfarten har, og andre enn Forsvaret har, som følger NATO-bestemmelser.

42

Forslag til tiltak for budsjettinnsparing, Spesialseksjonen 2011, datert 22. mars 2011, 22JK, j.post 449.

43

Forklaring fra sjefen for spesialseksjonen, 8. mars 2012, sjef helikoptertjenesten, 24. mai 2012.

44

Forklaring fra sjef helikoptertjenesten, 24. mai 2012.

45

Presentasjon «Helikoptertjenesten 2011», datert 31. mai 2011, 22JK, j.post 449.

46

Se også operativitetsoversikt fra justisministerens redegjørelse i Stortinget 18. januar 2012 for hele 2011.

47

Forklaring fra stabssjef ved OPD, 6. mars 2012.

48

Vi har i intervju med politipilot ved helikoptertjenesten fått opplyst at det er tillatt å fly på dagtid uten disse antennene, men per definisjon er det ikke tillatt å fly uten antennene i mørket, selv om det skulle være uproblematisk å gjøre dette ettersom det finnes andre høydemålere på helikopteret, forklaring fra politipilot, 29. mars 2012.

49

Politiets beredskapssystem (PBS I).

50

Forklaring fra politipilot, 29. mars 2011 og analyse av teletrafikk 22/7.

51

E-post fra OPDs evalueringsutvalg til Sønderlandutvalget, 31. januar 2012 og Politidirektoratet, 22. juli 2011 Evaluering av politiets innsats, 2012.

52

Intervju med P3 – operasjon av 17. november 2011, bakgrunnsmateriale, Oslo-politiets egen evaluering, 22JK, j.post 379.

53

Beredskapstroppens egenevaluering av 21. oktober. 2011, 22JK, j.post 379.

54

Lydlogg OPD kl. 17.43 (operasjonssentralen – C04).

55

Lydlogg OPD kl. 18.08 (operasjonssentralen – sjef helikoptertjenesten).

56

Egenrapport fra systemoperator inntatt i rapport fra sjef helikoptertjenesten 6. oktober 2011.

57

Forklaring fra politipilot 29. mars 2012.

58

Daily Maintanance Record (DMR), Politiets helikoptertjeneste og Politiets evalueringsrapport, s. 69.

59

PO-logg, oppdragsid. 23383786, tiltakslinje 10.

60

Egenrapport fra helikopteransatt inntatt i rapport fra sjef helikoptertjenesten av 6. oktober 2011.

61

DMR, Politiets helikoptertjeneste.

62

PO-logg, tiltakslinje 124. Termisk søk = søk i mørket med nattkamera. Se også Egenrapport fra systemoperator inntatt i rapport fra sjef helikoptertjenesten av 6. oktober 2011.

63

DMR, Politiets helikoptertjeneste.

64

OPDs egen evaluering, s. 77.

65

PO-logg, tiltakslinje nr. 377/278.

66Aktive søk er beskrevet som lavt flygende søk, jf. forklaring fra sjef helikoptertjenesten av 24. mai 2012. Se for øvrig helikoptertjenestens svar til Oslo politidistrikts evalueringsutvalg 11. oktober 2011, punkt 2.5 l) s. 16 når det gjelder oppdraget, 22JK, j.post 379.
67

Korrespondanse mellom sekretariatet og politipilot/systemoperatør 28. mai 2012.

68

DMR, Politiets helikoptertjeneste.

69

Oslo politidistrikts evalueringsrapport/egenrapport fra helikopteransatt, 22JK, j.post 379.

70

PO-logg – stab 3, 22JK, j.post 188.

71

Forklaring fra politipilot 29. mars 2012.

72

PO-logg – stab 3, 22JK, j.post 188.

73

Kgl.res. 28. februar 2003. Se også Innst. S. nr. 49 (2004–2005) til St.meld. nr. 39 (2003–2004) om samfunnssikkerhet og sivil-militært samarbeid og Forsvarsstabens evaluering av 22/7, 22JK, gradert j.post 017.

74

Politiets beredskapssystem (PBS I).

75

Politiets evalueringsrapport 22/7.

76

Beredskapstroppens evalueringsrapport 21. oktober 2011, 22JK, j.post 379.

77

Utredningsgruppen politihelikopter, rapport datert 20. mai 2012, 22JK, j.post 449.

78

Nyansering av tidspunkter i forbindelse med hendelsene 22. juli, Forsvarsstabens brev 4. januar 2012, 22JK, j.post 349.

79

Loggføring av denne henvendelsen ble foretatt i etterkant og er ikke tidspunkt for når de formelle anmodningene ble formidlet, jf. notat fra OPD 11. november 2011, ref. 110/TJS001, gradert j.post 019.

80

FOH: svar på politiets anmodning om evaluering av eksterne samvirkeaktører 2. november 2011, 22JK, j.post 379.

81

Besetning med AT-utsjekk for innsetting av fastrope og ildstøtteplattform; Beredskapstroppens tidslinje mottatt av kommisjonen 16. mars 2012, 22JK, j.post 484.

82

Beredskapstroppens evalueringsrapport til Oslo politidistrikt 21. oktober 2011, 22JK, j.post 379.

83

Forklaring fra Forsvarets liaison 8. mars 2012.

84

Oslo politidistrikts evalueringsrapport.

85

Beredskapstroppens evalueringsrapport 21. oktober 2011, 22JK, j.post 379.

86

Forklaring fra tjenestemann nr. 24 29. november 2011.

87

Nordre Buskerud politidistrikts evalueringsrapport.

88

Forklaring fra operasjonsleder NBPD 15. november 2011.

89

Forklaring fra assisterende stabssjef 6. mars 2011.

90

Lydlogg kl. 17.43 (operasjonssentralen – C04).

91

Operasjonsleder ga P 30 informasjon om at helikopter var på vei, kl. 17.47. Nordre Buskeruds evalueringsrapport.

92

Nordre Buskeruds evalueringsrapport.

93

FOH: svar på politiets anmodning om evaluering av eksterne samvirkeaktører 2. november. 2011, 22JK, j.post 379.

94

PO-logg, oppdragsid. 23382907, tiltakslinje 6 / Politiets evalueringsrapport.

95

Situasjonsrapport sendt POD kl. 18.45, punkt 3 ressurser.

96

Forklaring fra Forsvarets liaison i Politidirektoratet, 8. mars 2012.

97

Forklaring fra sjef Beredskapstroppen 5. mars 2012 og Nordre Buskeruds evalueringsrapport.

98

Politiets egenevaluering, 2012 og forklaring fra tjenestemann 24, 20. november 2011.

99

FOH: svar på politiets anmodning om evaluering av eksterne samvirkeaktører 2. november 2011, 22JK, j.post 379.

100

Politiets evalueringsrapport, 2012.

101

FOH: svar på politiets anmodning om evaluering av eksterne samvirkeaktører av 2. november 2011, 22JK, j.post 379.

102

Oslo-politiets evalueringsrapport, 2012.

103

E-post fra Forsvarets liaison av 30. juli 2011 til POD, gradert j.post 017.

104

Politiets egenevaluering, 2012.

105

Det kongelige justis- og politidepartement (2010–2011). Prop. 146S. Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020, s. 10. Det er to hovedredningssentraler i Norge. 22/7 var det HRS Sør i Sola som var mest engasjert.

106

Se oversendelse med logger og aksjonsrapporter fra HRS til 22. juli-kommisjonen. Innhenting av informasjon – dokumentasjon fra Hovedredningssentralen Sør-Norge. 27. oktober 2011, 22JK, j.post 154 og 169.

107

Brev fra HRS til POD 9. januar 2012. Evaluering av politiets innsats ifm. 22. juli 2011: Varsling av redningsledelse og HRS Sør-Norge, 2011/02147 – 28 331, 22JK, j.post 379.

108

Samtalen kl. 18.21.51. Saver 40 var da ved Hamar. HRS Lydlogg. 22JK, j.post 379.

109

HRS tar på eget initiativ kontakt med Stavanger politidistrikt for å informere dem om hendelsene, men det framgår ikke her at de har noen egen oppdatert informasjon.

110

POD. Rundskriv om nasjonal varsling 2010/003, 22JK, j.post 299.

111

Brev 9. januar 2012 fra HRS Sør-Norge til utvalget, 22JK, j.post 379.

112

E-post fra HRS til kommisjonen 23. mai 2012, 22JK, j.post 379.

113

Evalueringsrapport fra Beredskapstroppen av 21. oktober 2011, 22JK, j.post 379.

114

Brev fra JD til HRS, POD og FOH. Bruk av redningshelikopter til transportstøtte til politiet. 16. januar 2012, 22JK, j.post 449.

115

Oslo-politiets evalueringsrapport, 2012.

116

Forklaring fra sjefen for spesialseksjonen, 7. mars 2012.

117

Ransalarmen ble loggført kl. 08.04, og politiet varslet Nor Copter (privat) cirka 40 minutter senere. Ingen klokkeslett ble loggført for varsling av helikopteret, men P3 mente det var varslet cirka 40 minutter etter ranstidspunktet, Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet av 18. juni 2004; Vurdering av polititiltak etter ranet av Norsk Kontantservice AS i Stavanger 5. april 2004.

118

Politiets beredskapssystem (PBS I).

119

Kommisjonens analyse. Tidsfestingen er gjort ved å etablere en tidslinje basert på andre allerede verifiserte hendelser som vi ser framgår i filmen. Denne tidsangivelsen stemmer overens med NRKs egen og med observasjoner vi er gjort kjent med. Videoen inneholder ikke selv tidsangivelser.

120

Referat fra Kringkastingsrådets møte 1. september 2011. www.nrk.no/contentfile/file/1.7879982!krad2011sept.doc (lesedato 19. juni 2012).

121

NRK har gått gjennom opptakene, bilde for bilde, fra helikopteret i minuttene de fløy over Utøya før Beredskapstroppen var på plass. Ifølge NRK viser ingen bilder fra opptakene at ofre kom fram fra gjemmestedene i det arealet bildene dekker. http://www.aftenposten.no/kultur/article4215205.ece (lesedato 19. juni 2012).

122

Forklaring fra sjefen for seksjon for beredskap og krisehåndtering, POD 7. mars 2012.