Historisk arkiv

Det nye beredskaps-Norge:

Tiltak mot terror – for et tryggere Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Regjeringen la i dag frem stortingsmeldingen «Terrorberedskap» som følger opp 22. juli-kommisjonens rapport og Stortingets særskilte komite. I meldingen presenteres en overordnet strategi mot terror, med en rekke konkrete tiltak.

Regjeringen la i dag frem stortingsmeldingen «Terrorberedskap» som følger opp 22. juli-kommisjonens rapport og Stortingets særskilte komite. I meldingen presenteres en overordnet strategi mot terror, med en rekke konkrete tiltak.

– Med de nye tiltakene i meldingen og de som allerede er iverksatt, blir beredskapen i Norge vesentlig forsterket. Vi vil opprette en nasjonal politisentral, politiet får nytt og bedre utstyr og politiet skal trene mer på «skyting pågår»-instruksen, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Regjeringen har sørget for til sammen 1,5 milliarder kroner på justisbudsjettet til oppfølgingen etter terroren 22. juli 2011. For raskt å følge opp strategien foreslår regjeringen i dag å øke bevilgningene til nye beredskapstiltak med 109 millioner kroner. Statsministeren understreker at de nye tiltakene vil kreve økte bevilgninger også i årene framover, og kraft og tempo i gjennomføringen.

– Regjeringen vil oppbemanne utrykningsenhetene i distriktene, og vi etablerer en minimumsbemanning for alle politiets operasjonssentraler. I tillegg vil vi gi PST bedre adgang til registre og informasjon fra andre offentlige etater for å forebygge terror, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Ti viktige tiltak i meldingen:

  1. Etablere en nasjonal politioperativ sentral for å styrke politiets evne til å koordinere responsen ved kriser og større hendelser.
  2. Styrke og oppbemanne politiets utrykningsenheter i distriktene.
  3. Øke trening for politiet øremerket til å håndtere «skyting pågår»-situasjoner.
  4. Etablere minimumsbemanning for alle politiets operasjonssentraler og kreve spesialutdanning for alle som jobber på sentralene.
  5. Skaffe nye nettbrett til politiets patruljebiler med direkte tilgang til politiets IT-systemer. Flere oppdrag kan dermed løses direkte fra patruljebilene.
  6. Sørge for at frivillige får utstyr og tilgang til Nødnett og kan kommunisere med nødetatene ved redningsaksjoner.
  7. Styrke PSTs arbeid ved å etablere kontraterrorsenter, foreslå tilgang til forvaltningsregistre og legge bedre til rette for å utveksle informasjon med andre offentlige etater.
  8. Innføre gradert samband for krisekommunikasjon i departementene.
  9. Etablere helikopterberedskap i Nord-Norge slik at politiets styrker kan fraktes med Forsvarets helikoptre i krisesituasjoner.
  10. Innføre strengere regulering av og kontroll med bombekjemikalier, og forby privatpersoner tilgang til en rekke slike stoffer.

– Regjeringens strategi svarer både på de 31 anbefalingene til 22. juli-kommisjonen og de 14 vedtakene fra Stortingets behandling av innstillingen til Den særskilte komité. På en rekke områder iverksetter regjeringen også nye tiltak og samarbeidsformer som bidrar ytterligere til et tryggere Norge, sier Faremo.

Strategien bygger på fem hovedmål. Regjeringen vil:

  • Forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme
  • Samarbeide internasjonalt om forebygging og bekjempelse av terrorisme
  • Avverge og avdekke terrorhandlinger før de får sjansen til å finne sted
  • Beskytte samfunnet og gjøre det godt rustet mot terrorangrep
  • Håndtere terrorangrep på best mulig måte

Samvirke gir bedre beredskap

I Norge er det politiet som har ansvaret for å forebygge og bekjempe terrorhandlinger. Dette arbeidet krever imidlertid en koordinert innsats som involverer flere aktører, blant andre Forsvaret, helsesektoren og utlendingsmyndighetene.

– Regjeringens strategi bygger på ideen om et godt fungerende samvirke: Vi skal ha mest mulig ut av samfunnets samlede beredskapsressurser, slik at helheten blir større enn summen av delene. Likevel er det umulig å forberede seg så godt at vi unngår enhver krise. Total trygghet er verken mulig eller ønskelig, sier Faremo.

Endrer kultur og ledelse

Tiltak og ressurser er ikke nok i seg selv. 22. juli-kommisjonens oppfatning er at det som skilte det som gikk bra fra det som gikk dårlig 22. juli 2011, i hovedsak var knyttet til holdninger, kultur og lederskap og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt. Kommisjonens viktigste anbefaling er grunnleggende endringer på disse områdene.

– Regjeringen deler denne oppfatningen. De tiltak som gjennomføres for å forebygge og håndtere terror skal, sammen med et målrettet arbeid for å endre ledelse, kultur og holdninger, gjøre det norske samfunnet tryggere, sier Faremo.

Les Stortingsmeldingen: Meld. St. 21 (2012-2013) Terrorberedskap