Historisk arkiv

Lærerløftet:

Norske elever skal lære mer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

I Lærerløftet lanserer regjeringen flere reformer som til sammen skal skape en skole hvor elevene lærer mer. Målet er faglig sterke lærere, en attraktiv lærerutdanning av høy kvalitet, læring og flere karriereveier for lærere.

– Regjeringen vil skape en skole hvor elevene lærer mer. Kunnskap gir muligheter for alle, uansett bakgrunn. Kunnskap vil skape de arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden, og sikre velferden i tiårene som kommer. Derfor er kunnskap en av regjeringens hovedsatsingsområder, sier statsminister Erna Solberg.

I strategien som legges frem i dag tar regjeringen viktige grep for å realisere kunnskapsskolen:

  • Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matte, engelsk og norsk
  • 5-årig masterutdanning for lærerstudenter
  • Økte opptakskrav fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningene
  • Ytterligere opptrapping av videreutdanning for lærere
  • Innføre forsøksordninger for nye karriereveier for lærere
  • Mer kompetanse til fylker, kommuner og rektorer for å skape kunnskapskolen
  • Bygge lag og sterke faglige fellesskap i skolen

– Det viktigste for at elevene skal lære mer er enda bedre lærere. Derfor gjennomfører vi et lærerløft. Lærere på barneskolen skal ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matte, engelsk og norsk. På ungdomskolen må de ha minst 60 studiepoeng, som tilsvarer ett års full utdanning. Det vil gjøre gode lærere enda bedre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Det er grundig dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke. Samtidig viser tall fra SSB at én av fem matematikklærere i grunnskolen mangler fordypning i faget de underviser i. Det samme gjelder én av syv norsklærere og over fire av ti engelsklærere. Regjeringen tar sikte på at alle lærere i norsk skole, også de som er i skolen i dag, skal oppfylle kravene innen 10 år.

For å realisere dette fortsetter Regjeringen satsingen på videreutdanning. I tillegg vil regjeringen innføre femårig masterutdanning for lærere fra 2017. Dette vil heve kvaliteten på lærerutdanningene og gjøre lærerstudentene bedre rustet til den viktige jobben de skal ut i etter endt studium.

Regjeringen øker karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningene. I første omgang skjerpes opptakskravet i matte fra karakteren 3 til 4 for de som starter lærerutdanningen høsten 2016.

Lærere må kunne gjøre karriere uten å forlate klasserommet. Regjeringen vil derfor starte et pilotprosjekt hvor karriereveier prøves ut i et begrenset antall kommuner fra høsten 2015, med mulighet for utvidelse i 2016 og 2017. Pilotene skal vare i to år og gå både i grunnskolen og videregående.

Regjeringen styrker viktige områder i norsk skole
– Å skape en skole hvor elevene lærer mer er et lagarbeid. Faglig sterke lærere har behov for at det er et lag på skolen, hvor de kan dele kunnskap og få inspirasjon. Regjeringen forventer at skoleeierne, kommuner og fylker rundt om i hele landet tar et hovedansvar for å utvikle skolene lokalt. Regjeringen vil støtte opp om dette, sier Røe Isaksen.

Regjeringen vil også videreføre den nasjonale rektorutdanningen gjennom statlig finansiering av studieplasser. Kommuner og fylker skal utvikle sine skoler. Derfor vil regjeringen videreføre støtten til skoleeierprogrammet til KS. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skolers arbeid med å heve kvaliteten, og Regjeringen vil konsentrere innsatsen inn mot skoleeiere som over lang tid har vist utilfredsstillende resultater og som mangler kapasitet til å utvikle egne skoler.

For å kartlegge kvaliteten på de ulike lærerutdanningene vil regjeringen innføre nasjonale deleksamener i utvalgte fag i den nye grunnskolelærerutdanningen.

Studentene er ikke fornøyde med den praktisk-pedagogisk utdanningen (PPU). De mener den er lite relevant for den virkeligheten studentene møter i skolen. Derfor vil regjeringen også vurdere endringer i dagens PPU-ordning, slik at den forbereder studentene bedre til skolehverdagen.