Norge styrker innsatsen for fattige lands handelsmuligheter
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 23.11.2007
Norge ønsker å være en pådriver for at de fattigste utviklingslandene kan øke sin eksport og handel. Det sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han la fram handlingsplanen for handelsrettet utviklingssamarbeid.
Norge ønsker å være en pådriver for at de fattigste utviklingslandene kan øke sin eksport og handel. Det sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han la fram handlingsplanen for handelsrettet utviklingssamarbeid.
Med den nye handlingsplanen ønsker Norge å synliggjøre og styrke innsatsen for at de fattige landene i større grad kan ta del i internasjonal handel. I forslaget til statsbudsjettet for 2008 har regjeringen foreslått å øke innsatsen med 50 millioner kroner til dette arbeidet, som skal konsentreres om tre temaer; godt styresett og korrupsjonsbekjempelse, regional handel og handel og kvinner.
- Jeg kjenner ikke til noe land som hatt en bærekraftig økonomisk vekst og velstandsutvikling drevet frem av et system basert på selvberging og isolasjon. Planen tar sikte på mer regional handel med en klar erkjennelse av at regional handel er et viktig steg for å få til global handel, og vi må se på strukturer for å få til dette, sa Solheim.
Dårlig styresett og korrupsjon er også vesentlige problemer i forhold til handel og varenes lange ferd mot verdensmarkedet. Solheim understreket at det å få til handel i utviklingslandene er ekstremt komplisert. Markedstilgang er ikke nok; utviklingslandene mangler nødvendige forutsetninger når det gjelder velfungerende reguleringer og handelsprosedyrer, produksjonskapasitet, infrastruktur og markedsføringskompetanse.
- Norges handel med MUL-landene utgjøre fattige 0,2 prosent. Vi må tenke nytt for å se på hvordan de minst utviklede landene kan få bedre tilgang til våre markeder og hvordan vi kan stimulere til å gi økt produktbeskyttelse i tidlige faser slik at utviklingslandene ikke blir utkonkurrert, sa Solheim.
Han la til at regional handel krever mer infrastruktur, men at dette ikke i vesentlig grad er noe Norge kan bidra til.
- Jeg ser hovedsakelig tre store finansieringskilder til store infrastrukturprosjekter i Afrika: Verdensbanken, EU og Kina. Dersom Kina kan bidra til å bygge ut store vei- eller jernbanekorridorer i Afrika på en forsvarlig måte, må vår grunnholdning til det være positiv, sa Solheim.