Doha-konferansen: Likestilling og kvinners rettigheter i fokus

I disse dager er over 5000 deltakere fra over 150 land, 40 internasjonale organisasjoner, 400 frivillige organisasjoner og 200 representanter fra næringsliv samlet i Doha, Qatar for å diskutere hvordan vi best kan sikre fortsatt økonomisk støtte til kampen mot fattigdom.  

Toppmøtet er en oppfølger av Monterrey-konferansen i Mexico i 2002. Formålet i Doha er å gjenta løftene og forpliktelsene fra 2002, og sikre fortsatt støtte til kampen mot fattigdom. 

Den norske delegasjonen er ledet av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Norge har en sentral rolle i denne konferansen som en av to tilretteleggere for generalforsamlingen. Det er ambassadør Johan Løvald som ivaretar dette vervet på vegne av Norge. Den andre tilretteleggeren er Egypt. 

På konferansens første dag stod særlig likestilling og kvinners rettigheter i fattige land sentralt. Sammen med FNs fem regionale kommisjoner har Norge vært initiativtaker til et arrangementet hvor tema var ”Mobilisering av kvinners potensiale for økonomisk vekst og utvikling: muligheter og utfordringer i lys av finanskrisen”.  

Arrangementet ble åpnet av Solheim som også var ordstyrer for debatten. FNs generalsekretær Ban Ki-moon holdt et engasjert innlegg der han fremholdt at kvinner ikke bare bærer halve himmelen (japansk ordtak), men at deres innsats i praksis er enda mer avgjørende. Vi har en moralsk forpliktelse til å styrke kvinners rettigheter, sa generalsekretæren. Ki-moon avsluttet med å overrekke fakler for FNs tusenårsmål 3 (MDG3-fakler) til generalsekretærene for FNs regionale kommisjoner i Vest-Asia, Asia og Stillehavsregionen, Latin-Amerika og Karibia, og Europa og Nord-Amerika. Mottaker av fakkelen har et særlig ansvar til å gjøre mer for å styrke kvinners stilling.

Blant andre innledere var den danske utviklingsminister Ulla Tørnæs, den tyske utviklingsminister Heidemarie Wieczorek-Zeul og den nepalske finansminister dr. Baburam Bhattarai. Publikum var svært engasjerte i debatten som fulgte, og mange pekte på den manglende politiske oppfølgingen av lovnadene fra Monterrey i 2002. I tillegg er finansieringen av likestillingsprosjekter sterkt svekket. Dette har blant annet ført til at arbeidet med å styrke kvinners stilling i fattige land har stoppet opp.