Norge foreslår økt innsats for sosial dialog i arbeidslivet

I dagens forhandlingsmøte om EØS-midlene har Norge foreslått at det må åpnes for tiltak for å styrke den sosiale dialogen gjennom konkret samarbeid mellom arbeidslivets parter. Norge har foreslått at det opprettes et eget fond som fremmer et anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid i ”nye” EU-land, hvor arbeidslivets parter kan søke om midler. 

- Dette er i tråd med målsetninger i regjeringens vedtatte ”Strategi for et anstendig arbeidsliv”. Fondet vil kunne bidra til å øke trygghet og forutsigbarhet i arbeidslivet, og bidra til EØS-midlenes målsetting om å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Europa, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Eksempler på tiltak som kan støttes under det foreslåtte fondet vil være arbeid i mottakerlandene knyttet til arbeidsmigrasjon, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, EUs tjenestedirektiv, ikke-diskriminering og likestilling.

Arbeidslivets parter i Norge har i lang tid vært en pådriver for at sosial dialog blir et prioritert område i et fremtidig bidrag fra Norge.

- En velfungerende sosial dialog og en velfungerende trepartsstruktur er en grunnleggende forutsetning for en sosial og økonomisk utvikling, og er viktig for å sikre arbeidstakerrettigheter og anstendighet i arbeidslivet, sier LO-leder Roar Flåthen. 

I dagens forhandlingsmøte har Norge bekreftet at man er innstilt på å videreføre et særskilt norsk bidrag til sosial og økonomisk utjevning i tillegg til det felles EØS-bidraget fra Norge, Island og Liechtenstein. Dermed åpner Norge for en videreføring av bidragene til de minst velstående EU-landene på dagens nivå. Norge fastholder at Spania og Hellas ikke skal omfattes av nye bidrag siden ny statistikk viser at begge land har et velstandsnivå over terskelen for tilskudd fra EUs såkalte samhørighetsfond.

- En særskilt norsk ordning burde gi gode muligheter for en ytterligere styrking av samarbeidet mellom Norge og de nye EU-landene, og vi vil foreslå at innsatsen fokuseres på områder hvor Norge har noe å bidra med, sier forhandlingsleder Oda Sletnes.

Norge har foreslått at de særskilte norske midlene kan benyttes til tiltak innenfor blant annet energi, miljø, innovasjon og entreprenørskap i tillegg til forskning og utvikling samt på justisområdet.

- Norge har lagt fram et tilbud til EU, som ligger omlag på det nivået vi bidrar med i dag. Med tanke på situasjonen i verdensøkonomien etter finanskrisen, og spesielt med tanke på Islands situasjon, er dette et generøst tilbud hvor Norge igjen øker sine forpliktelser gjennom å akseptere et eget norsk bidrag, sier Sletnes.

Når det gjelder markedsadgang for norske fiskeprodukter, hvor det også ble forhandlet frem økte kvoter for norsk sild, makrell og reker i 2004 og 2007, har EU bekreftet at disse kvotene vil bli videreført også for perioden etter 2009 selv om de formelt sett utløper samtidig med finansieringsordningene. 

FAKTA: EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til sosial og økonomisk utvikling i de minst velstående EU-landene, dvs. de 15 landene i EU som i 2004 kvalifiserte til bidrag fra EUs såkalte ”samhørighetsfond”. Det er land som har et gjennomsnittlig BNI på under 90 prosent av gjennomsnittet i EU. Det totale bidraget i perioden 2004 til 2009 er 1,3 milliarder euro, eller mer enn ti milliarder kroner. Norge bidrar både gjennom en felles EØS-ordning og en ekstraordinær norsk ordning, og bidrar med om lag 97 prosent av det samlete beløpet. EU har krevd at bidragene fra Efta/EØS videreføres etter 30. april på et høyere nivå. Norge har gitt uttrykk for at vi er innstilt på å bidra også fra 1. mai 2009 selv om vi mener at vi rettslig sett ikke er forpliktet til dette.  EØS-midlene støtter investerings- og utviklingsprosjekter i EUs 12 nye medlemsland, samt Hellas, Portugal og Spania innen områder som miljøvern og fremme av bærekraftig utvikling, bevaring av europeisk kulturarv, helse og barn, forskning, utdanning og Schengen-tiltak. De bilaterale samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania har fokus på miljø, klima og energi. Norge har lagt stor vekt på at deler av midlene som stilles til rådighet skal bidra til å styrke det sivile samfunn i mottakerlandene. Det er derfor opprettet særskilte NGO-fond i de fleste mottakerland, og disse støtter tiltak innen miljø, menneskerettigheter, demokrati og sosial inkludering samt kapasitetsbygging. EØS-midlene skaper økt kontakt og samarbeid mellom Norge og mottakerlandene. I tillegg bidrar EØS-midlene til et positivt omdømme av Norge i mottakerlandene. Så langt har i snitt om lag 15-20 prosent av prosjektene som støttes norsk partner. Mer om EØS-midlene: Om EØS-finanseringsordningene Europaportalen