Et seminar utenfor Valletta 8. juli markerte avslutningen av EØS-prosjektet. Med situasjonen i Mexico-golfen som bakteppe er temaet oljeutslipp dessverre i vinden om dagen, og om lag 70 personer deltok på seminaret. Blant disse var journalister, sjømenn, representanter for berørte myndigheter, internasjonale aktører og privat næringsliv. De interesserte tilhørerne stilte en rekke spørsmål underveis, og forsamlingen fikk et godt og usminket overblikk over hvilke forbedringer prosjektet har ført til og hvilke utfordringer som fremdeles gjenstår.

30 prosent av all skipstrafikk i verden går gjennom Middelhavet, og med Maltas strategiske beliggenhet langs ruter både nord-sør og øst-vest passerer svært mange av disse skipene maltesiske farvann. Landet er helt avhengige av havet som grunnlag for sin eksistens, ikke bare som inntektsgrunnlag gjennom den store omsetningen ulike tjenester for de passerende skipene, men også for turisme og fiskerier. Til og med 55 prosent av landets drikkevannsforsyning kommer fra avsaltingsanlegg for havvann.

Den øverste embetsmannen i Ministeriet for infrastruktur, transport og kommunikasjon departementsråd John Gatt takket derfor Norge, Island og Liechtenstein for det kjærkomne bidraget til å beskytte Maltas marine ressurser, og understreket at av totalbudsjettet på 1,25 millioner euro var 80 prosent, tilsvarende EØS-midlenes andel, gått til innkjøp av nytt utstyr. Norges representant gratulerte med det vel gjennomførte arbeidet, og uttrykte et ønske om at utstyret aldri måtte komme i bruk til annet enn øvelser. Den amerikanske kystvaktens representant på Malta hadde også merket seg prosjektet og skrøt av resultatene.

I samarbeid med sekretariatet for EØS-midlene i Brussel  (FMO), var det anerkjente britiske selskapet Alpha Briggs plukket ut som vinner av en internasjonal anbudskonkurranse om å være konsulent for prosjektet. Selskapets medarbeidere har vært sentrale under hele prosjektet, med undersøkelser av risiko, ny nasjonal beredskapsplan for oljelekkasjer, gjennomgang av gammelt utstyr og behovet for nytt, samt valg av utstyrsleverandør.

Formell overlevering og testing av utstyret skjedde i havnebassenget i Valletta samme dag.. I tillegg til fire spoler med lenser og utstyr til å blåse opp og tømme disse bestod utstyret av en kraftig pumpe som kan fjerne 250 tonn væske i timen fra overflaten på utslippsstedet, en såkalt skimmer, samt en gassdetektor og andre pumper til vann og olje eller annen forurensende væske.

Operativ leder for Maltas oljevernberedskap kaptein Gabriele forklarte hvordan lensespolene har egen generator for utlegging som gjør at de kan settes på ethvert fartøy som har et tilstrekkelig lavt og stort dekk og motorkraft til å styre utleggingen, og til og med kan legges direkte ut fra strandkanten ved behov. Gabriele fortalte også entusiastisk om hvordan han planla å ta sine menn ut på øvelser til havs kommende høst, når været er litt mer uforutsigbart. Fra kolleger i andre land hadde han fått ideen om å helle en større mengde popcorn ut på havet for å simulere et ordentlig utslipp, men med et ufarlig stoff!

Som de fleste andre medlemsstater i FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organisation) har også Malta forpliktet seg til å ha en effektiv oljevernberedskap til havs. Takket være bidraget fra EØS-midlene har myndighetene nå kunnet oppgradere sitt utstyr slik at de er i stand til håndtere større utslipp til havs der de tidligere bare kunne ta seg av mindre utslipp eller måtte be om hjelp fra private selskaper eller naboland. Malta er nå for alvor i stand til å ta sin del av ansvaret for å beskytte Middelhavet, og er klar til å hjelpe andre land i området ved behov.

Som medlemsland i EØS vil Norge fra 2010 bidra med ca. tre milliarder kroner i året til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Malta med sine 400.000 innbyggere er det landet som får den minste totalsummen av de 15 samarbeidslandene, i alt har de vært tildelt 3,62 millioner euro i perioden 2004-2009. 

Myndighetene på Malta har virkelig lagt seg i selen for å administrere midlene fra Norge, Island og Liechtenstein på en god og effektiv måte. Dette har gitt resultater som at et maltesisk prosjekt var det aller første som ble godkjent i giverkomiteen og igangsatt.