OECD inviterer tre nye land

Opptaksprosessen har hatt en positiv effekt på utviklingen av lovverk og politikk i samtlige land – en prosess vi forventer vil fortsette i årene som kommer. OECD-medlemskapet trer først formelt i kraft etter ratifikasjon i de tre landenes nasjonalforsamlinger. 

OECD foretar jevnlig gjennomganger av medlemslandenes politikk, og disse er et effektivt redskap for reform og utvikling. Gjennom offentlig publisering av resultater og anbefalinger skapes en mer åpen politisk debatt, og beslutningstakere tvinges til å være tydelige på sine politiske valg.  

For Norge har det vært viktig at Israels inntreden i OECD er i tråd med folkeretten. I vårt innlegg understreket vi derfor vår klare oppfatning om at Israels medlemskap i OECD kun gjelder israelsk territorium innenfor internasjonalt anerkjente grenser fra før 4. juni 1967. Dette synet har vært tilkjennegitt fra norsk side siden starten av opptaksprosessen. I sine innlegg i OECDs Råd var også EU-landene, Sveits, Tyrkia, Island og Mexico klare på dette punktet. 

Norge har vært en pådriver for at israelsk OECD-medlemskap ikke skal ha noen innvirkning på sluttstatusforhandlingene om grensedragning i okkuperte områder. I løpet av det kommende året skal en ekspertgruppe i OECD foreta en studie av hvordan OECD statistikk skal skille mellom økonomisk aktivitet i Israel, og israelsk økonomisk aktivitet på okkupert område. Også dette har Norge jobbet aktivt for å få til. 

Med dagens utvidelse går OECD fra 31 til 34 medlemmer. Organisasjonen favner nå land fra Europa, Sør-Amerika, Asia og Midtøsten, samt USA, Canada, Australia og New Zealand. Utvidelsen gjør OECD mer global, og styrker organisasjonen som premissleverandør for robuste reformer i medlemslandene. I kjølvannet av finanskrisen har OECD også vært en sentral bidragsyter til G20s reformarbeid, og organisasjonen spiller en viktig rolle på områder som klima, anti-korrupsjon og i arbeidet mot skatteparadiser. 

Les Norges innlegg i OECDs råd; om Estland, om Israel og om Slovenia.