WTO: Nødvendig med samarbeid om handel med naturressurser
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 27.07.2010
Handel med naturressurser skaper mange utfordringer både for eksportør og importør. Det er nødvendig med mer samarbeid mellom land, hvis disse utfordringene skal bli håndtert på en skikkelig måte. Godt regelverk er viktig ikke bare for handel, men også med tanke på bærekraft og miljø.
WTOs siste utgave av World Trade Report 2010 gir som vanlig et bilde av handelsutviklingen i 2009 – 10, men fokuserer i hovedsak på handel med naturressurser, som fossilt brennstoff, tømmer, metaller og fisk. Handel med slike ressurser utgjør om lag 25 prosent av verdens varehandel. Drivstoff utgjør den største delen av denne handelen, med produkter fra gruvedrift som den nest største sektoren. Et overordnet spørsmål er i hvilken grad land tjener på åpen handel med naturressurser. Temaer som belyses er tilgang på naturressurser, miljøpåvirkning av handelen, den såkalte ressursforbannelsen og prisvolatilitet.
Handel med naturressurser blir en stadig viktigere del av internasjonale handelsspørsmål. De legger grunnlaget for mye økonomisk aktivitet og er en grunnstein i mange økonomier. Andelen av verdenshandelen stiger også. Samtidig er det mange særtrekk ved handelen med naturressurser. slike ressurser er gjerne skjevt fordelt mellom land, noe som gir godt grunnlag for fortjeneste, men de er gjerne også strategiske ressurser, som det er svært viktig å få tilgang til, og de kan dermed også bidra til politisk vanskelige situasjoner. Mange naturressurser er ikke-fornybare, og selv fornybare ressurser står i fare for å bli overbeskattet og de er gjerne svært prisvolatile.
Internasjonal handel påvirker disse faktorene på godt og vondt. Noen ganger vil handel med produktene forsterke disse faktorene, mens andre ganger kan handel bidra til løsninger.
Selv om WTOs regelverk danner et rammeverk for handel også med naturressurser, så ble ikke dette regelverket utformet med særskilt tanke på handel med disse ressursene. WTOs regelverk er derfor ikke alltid godt nok tilpasset alle disse sektorene.
Rapporten peker på flere områder hvor man kan ha utbytte av bedre og tettere samarbeid. Blant områdene som trekkes frem i rapporten er eksportrestriksjoner, subsidier for å bevare naturressursene, transitregler og forholdet mellom WTOs regelverk og andre avtaler som er relevante for handel med naturressurser.