Norges budskap i debatten var at kampen om rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) ikke må isoleres. FNs menneskerettighetserklæring må gjelde for alle mennesker, uten unntak.

Disse aktivistene deltok i debatten - Ofe Kelly Orazulike fra Nigeria, Judy Shepard fra USA, Doi Nakpor fra Thailand og Nadine Moawad fra Libanon. (Foto: Emma Kwesiga Lydersen, FN-delegasjonen, New York)

Menneskerettighetsaktivister fra USA, Midtøsten, Afrika og Asia beskrev hvilke utfordringer de står ovenfor i sine land. Hatkriminalitet nedkjempes i USA. I Libanon knyttes kampen for LHBT-rettigheter opp mot demokratiseringsbølgen som har skyllet over regionen. I Nigeria kjemper man mot lovgivning som kriminaliserer homofili. I Thailand slåss transpersoner for anerkjennelse.

Ifølge FN er det forbudt i 76 land å ha et seksuelt forhold med en person av samme kjønn. I enkelte land medfører en slik relasjon dødsstraff. I de fleste land er mobbing på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet et problem. Unge mennesker er spesielt sårbare. Systematisk diskriminering kan drive folk til depresjon og i enkelte tilfeller selvmord. Generalsekretæren var klar i sin fordømmelse: Dette er moralsk forkastelig, et alvorlig brudd på menneskerettighetene og en krise for folkehelsen. Land er forpliktet til å beskytte alle sine borgere fra vold og diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, sa Ban.  

Generalsekretærens innlegg ble fremført av Ivan Šimonović, assisterende generalsekretær for menneskerettigheter. Šimonović påpekte senere i debatten at mens kampen for homofiles rettigheter har hatt fremgang enkelte steder, oppleves også tilbakeskritt, hovedsaklig i Afrika og Øst-Asia.

Lederen for Human Rights Watch, Kenneth Roth, ledet diskusjonen. Blant de mer enn 200 tilhørerne i salen var også mange representanter fra sivilt samfunn. Disse deltok aktivt i spørrerunden som fulgte etter paneldiskusjonen.