Historisk arkiv

Nye retningslinjer mot MR-brudd fra næringslivet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

FNs menneskerettighetsråd vedtok 16. juni 2011 nye retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv. Det enstemmige vedtaket opprettet samtidig en arbeidsgruppe for å fremme og bidra til at retningslinjene gjennomføres i praksis.

Vedtaket bringer FNs arbeid med å forebygge menneskerettighetsbrudd begått av næringslivet et viktig skritt videre. Norge står i spissen for dette arbeidet i FNs menneskerettighetsråd, sammen med en tverregional gruppe land bestående av Argentina, India, Nigeria og Russland, og forhandlingene om resolusjonen fant sted under norsk ledelse.

De nye retningslinjene ”Guiding Principles for Business and Human Rights: Implementing the UN Protect, Respect and Remedy Framwork” er utviklet av professor John Ruggie ved Harvard, som nå avslutter et seks år langt oppdrag som FNs generalsekretærs spesialrepresentant for menneskerettigheter og næringsliv. Professor Ruggies arbeid på dette området har vært banebrytende og det er første gang FNs medlemsland har greid å samle seg rundt et sett normative retningslinjer for hvordan menneskerettighetsbrudd i kjølvannet av næringslivsaktørers  virksomhet bør håndteres. Retningslinjene kommer med klare anbefalinger både til stater og til næringslivets aktører om hvordan forebygge og beskytte mot menneskerettighetsbrudd og enklere tilgang til erstatning dersom urett har funnet sted. 

De nye retningslinjene er utviklet gjennom utstrakte og omfattende konsultasjoner og  erfaringsbaserte studier og nyter oppslutning både blant stater, bedrifter og sivilt samfunn. Det vil være avgjørende å holde på denne brede støtten i årene som kommer. En effektiv gjennomføring av retningslinjene forutsetter at også bedrifter og andre relevante aktører bidrar. Det ble derfor også vedtatt å opprette et årlig Forum for menneskerettigheter og næringsliv, som i to dager hvert år vil samle stater, næringslivsrepresentanter, sivilt samfunn, nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, urfolk og  grupper og samfunn som har vært negativt berørt av næringsvirksomhet til dialog og samarbeid om hvordan dette viktige arbeidet kan tas videre og hvordan de nye retningslinjene best kan omsettes i praksis.

Ikke opplagt med konsensus

Det var ikke opplagt at vedtaket ville bli så sterkt og godt som det til slutt ble, og heller ikke at det ville bli vedtatt ved konsensus. Spørsmålet om hvordan menneskerettighetsbrudd forårsaket av næringslivsaktører best kan forebygges og håndteres er et spørsmål hvor statene i utgangspunktet står langt fra hverandre. Mens en rekke land, først og fremst i sør, ønsker å starte utviklingen av en internasjonal konvensjon for å regulere dette, er det mange andre land  som motsetter seg en slik fremgangsmåte og som argumenterer for betydningen av å gå skrittvis frem og heller gjøre bruk av de normer og regler som allerede eksisterer på en mer effektiv måte.

Det var det siste synet som vant frem ved vedtagelsen av de nye retningslinjene for menneskerettigheter og næringsliv. Samtidig var det viktig for å oppnå konsensus at vedtaket også reflekterer at retningslinjene ikke utgjør sluttpunktet for den internasjonale regelutviklingen på dette området. Forhandlingene om det rette balansepunktet her pågikk til siste slutt. Fra norsk side var det viktig å sikre at mandatet for arbeidsgruppen har et hovedfokus på fremme og implementering av retningslinjene for menneskerettigheter og næringsliv. Dette lyktes vi med. Det var avgjørende for det gode resultatet at resolusjonen ble fremmet i tett samarbeid med Argentina, India, Nigeria og Russland.  

For mer informasjon om saken se vedlagte resolusjonstekst, Norges introduksjon av resolusjonen og Norges innlegg i den interaktive dialogen med professor John Ruggie i forbindelse med hans presentasjon av retningslinjene i Menneskerettighetsrådet.”