Historisk arkiv

Fra spontanspørretimen i Stortinget 15. mars, som hadde fokus særlig på Midtøsten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

- Fra norsk side har vi lagt vekt på hovedlinjene i vår holdning, som har ligget fast i mange år: Få en løsning som skal ende med at to stater kan leve side om side i fred innenfor internasjonalt anerkjente grenser; ha respekt for inngåtte avtaler; ta avstand fra bruk av vold; ha respekt for Veikartet for fred, sier Støre i sitt svarinnlegg (16.03.06)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Stortingets møte onsdag den 15. mars 2006. Midlertidig referat fra muntlig spørretime.

For fullstendig referat, se www.stortinget.no

Fra spørsmålene til Utenriksministeren.

(Midtøsten-spørsmål)

Jon Lilletun (KrF):

Eg vil medverke til god arbeidsfordeling i Regjeringa. Mitt spørsmål går difor til utanriksministeren.

Vala i dei palestinske områda har ført til ei ny omdreiing på uroskruen i Midtausten: Eit val som var godt gjennomført, gav det resultatet at Hamas fekk reint fleirtal. Det uroa mange palestinarar, det uroa sjølvsagt òg Israel, det uroa arabiske naboland – som t.d. Egypt – og det uroa alle som har arbeidd for å finne ei løysing på Midtausten-konflikten gjennom fredelege forhandlingar.

Grunnen til uroa er innlysande: Hamas vil ikkje godkjenne staten Israel sin rett til å eksistere – dei vil utradere han. Hamas vil difor ikkje føre fredelege forhandlingar med staten Israel. Hamas har i staden for forhandlingar satsa på vald, terror og hatsk agitasjon mot jødane og mot Israel. Hamas er motstandarar av fredsprosessen og – paradoksalt nok – motstandarar av det som gjorde eit palestinsk parlament mogleg. Det som kom til uttrykk i det fyrste møtet der, er vel det nærmaste ein kan kome ein «polsk riksdag» – dei ville umiddelbart ta betydelege fullmakter frå den moderate presidenten.

Det internasjonale samfunnet har støtta fredsprosessen med omsyn til både det sivile samfunnet og oppbygginga av demokratiske institusjonar. Medlemer av Kvartetten, FN, USA, EU og Russland, har stilt klare krav. Det har òg utanriksministeren fronta på ein god måte. Skal ein gje vidare støtte til Hamas, må medlemene av ei palestinsk regjering ta avstand frå terror og vold. Dei må godkjenne staten Israel og Israel sin rett til å eksistere, dei må godta dei avtalane palestinske myndigheiter har inngått, og dei må godta Vegkartet for fred.

Eg ber utanriksministeren stadfeste at det vil vere dei føresetnadene som vert lagde til grunn i det vidare arbeidet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Vi står overfor en svært krevende situasjon i hele Midtøsten. Det er mange konfliktsituasjoner som nå er flettet i hverandre, og som virker inn på hverandre – Afghanistan–Irak–Iran-komplekset, Syria–Libanon–Palestina–Israel og spørsmål som knytter disse situasjonene sammen.

Dette halvåret er det valg i Palestina og i Israel. Valget i de palestinske områdene er gjennomført på god måte. Vi venter på det israelske valget, og vi venter på resultatet av valget på palestinsk side. Hva slags regjering vil palestinerne velge?

Jeg vil legge vekt på at vi som hører hjemme i Vesten, skal vokte oss vel for å bli tatt for å ha doble standarder også her – i en situasjon der vi kan komme til å applaudere demokrati, men ikke akseptere demokratiets resultat. Det betyr ikke at vi er likegyldige til den regjering som måtte komme, eller til den politikk den måtte føre.

Fra norsk side har vi lagt vekt på hovedlinjene i vår holdning, som har ligget fast i mange år: Få en løsning som skal ende med at to stater kan leve side om side i fred innenfor internasjonalt anerkjente grenser; ha respekt for inngåtte avtaler; ta avstand fra bruk av vold; ha respekt for Veikartet for fred.

Men samtidig må vi ikke formulere oss slik at vi maler det palestinske lederskapet inn i et hjørne, og som tvinger fram ekstreme holdninger i en situasjon hvor det kan være bevegelse.

Norge ønsker å opprettholde støtten til det palestinske folk. Vi er i dag i en krevende situasjon sammen med det internasjonale samfunnet med hensyn til å finne formen på dette. Vi må avvente hva en regjeringsplattform fra en ny palestinsk regjering vil være. Vi har nylig utbetalt penger til de palestinske myndighetene, til interimsmyndighetene under president Abbas. Vi vil observere dette nøye.

Jeg kan bekrefte at de hovedlinjene som representanten nevnte, og som jeg gjentok i mitt svar nå, er Norges hovedholdning i møtet med en ny palestinsk regjering.

Jon Lilletun (KrF):

Eg takkar for svaret. Eg deler mykje av den analysen og mange av dei vurderingane som utanriksministeren her gav.

Det har vore ein tendens i den norske debatten å seie – òg utanriksministeren var inne på det – at ein ikkje må stelle seg slik at ein ikkje godtek resultatet av eit godt gjennomført val. Det er eg sjølvsagt einig i – vi er nøydde til å godta valresultatet. Men det betyr ikkje at vi på ein måte kan godta det programmet som Hamas har hatt så langt, eller at vi kan godta og gje støtte til ei regjering som held fast ved dei holdningane og den praksisen som Hamas har hatt.

Difor føler eg behov for at utanriksministeren er tydeleg på at det å respektere eit val, ikkje automatisk fører med seg at ein godtek kva som helst av innhald. Så eg vil utfordre utanriksministeren ein gong til, og det er om føresetnaden for vidare støtte vil vere at desse krava vert imøtekomne.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg kan bekrefte at det ikke ligger noen automatikk i norsk støtte til noe annet land i andre deler av verden hvor vi også er engasjert med bistand. Dette er vårt viktigste bistandsområde. Når jeg uttaler meg med en viss grad av åpenhet i denne situasjonen, er det ut fra to erkjennelser.

Det ene er at vi må gi de kreftene på palestinsk side, deriblant president Abbas, som ønsker en utvikling i retning av det vi har snakket om – respekt for allerede inngåtte avtaler, respekt for forhandlinger – rom til å kunne virke fram til det kommer en regjeringsdannelse. Vi vet ikke hva den plattformen vil være. Vi plikter å vente på det.

Det andre er en dyp frykt og uro for en forestående kollaps i det palestinske samfunnet som verden har ansvar for å forhindre. 130 000 lønnstakere på palestinsk side er avhengige av den hjelpen som gis gjennom PA, de palestinske selvstyremyndighetene, som er et resultat av Oslo-avtalen, og som en regjering vil være ansvarlig for. Vi må heller ikke stille oss slik at vi leder denne befolkningen inn i en sosial, økonomisk og politisk undergang ved at vi ikke holder mulighetene åpne for dialog, samtidig som vi er veldig tydelige på det som er våre krav, og som jeg tror representanten og jeg er enige om.

Presidenten:

Presidenten tillater to oppfølgingsspørsmål – først Morten Høglund, deretter Erna Solberg.

Morten Høglund (FrP):

Utenriksministeren sier at vi må avvente og se hva Hamas kommer med når de kommer i regjering. Nå er det jo relativt godt kjent hva Hamas står for. Det er derfor bl.a. USA og EU har vært så tydelige. Vi oppfatter ikke at Norge er like tydelig – dessverre – og oppfordrer Regjeringen til å være det, slik at vi forhåpentligvis får det brede internasjonale presset som er helt nødvendig.

Jeg tror det er viktig hvilke signaler den norske regjering sender. Regjeringens nest største parti har gående en Palestina-kampanje, som retter seg utelukkende mot Israel og det man betrakter som Israels brudd på folkeretten. De tar overhodet ikke innover seg terrorvirksomhet på palestins side. Noen vil mene at det er en viss skjevhet i det budskapet ikke minst Regjeringens partier sender ut, og at det derfor kan være et overhengende behov for at Regjeringen kommer høyt på banen og sender noen tydelige signaler til den nye regjeringen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg taler på vegne av Regjeringen, og jeg vil gjøre det veldig klart at vi har fire punkter som grunnholdning til hva partene i Midtøsten bør forholde seg til. Det gjelder også nåværende og den kommende palestinske regjering. Det er – for den regjeringens tilfelle – å godkjenne Israels rett til å eksistere, en tostatsløsning der to stater kan leve side om side innenfor internasjonalt anerkjent grenser, bruk av forhandlinger, ikke vold, aksept av inngåtte avtaler og FN-resolusjoner og aksept av Veikartet for fred. Det er helt tydelig. Jeg sa det i min redegjørelse for Stortinget i februar, og jeg har gjentatt det i andre fora i Stortinget siden.

Samtidig er det viktig at vi også opprettholder en balanse i de kravene vi stiller til begge partene når det gjelder bruk av vold. Vi har sett bruk av vold i denne regionen bare det siste døgnet som det er grunn til å påpeke som et negativt trekk i den veldig krevende situasjonen som regionen står overfor i tiden som kommer. Jeg vil gjøre det klart at Norges stemme er helt tydelig her og i pakt med det som er internasjonale hovedstrømninger også i regionen.

Men jeg vil også gjøre oppmerksom på at vi kanskje står overfor en utfordring som vi ikke har sett i nyere tid i Midtøsten når det gjelder faren for en kollaps på palestinsk side, med de sosiale og humanitære konsekvensene det kan få. Det må også tas opp.

Erna Solberg (H):

Regjeringen har støtte for de fire kravene som de stiller. Jeg synes det er forferdelig viktig at man opprettholder et tett samarbeid med Kvartetten, altså de fire landene som arbeider med denne situasjonen. Det er bekymringsfullt å høre at Kvartettens representanter tenker på å trekke seg ut av området fordi man ikke klarer å få gjort noe.

Det er viktig å holde fast ved de store kravene, men det er også viktig å sikre seg en utvikling hvor de som har stemt, men som skal leve sitt hverdagsliv, ikke opplever at ting forverrer seg. Og for øyeblikket er situasjon knyttet til landbrukssiden inne på Gaza-stripen sterkt forverret. Sysselsetting, inntekt og stabilitet for palestinerne står i fare for å bli totalt undergravd fordi de for øyeblikket ikke får sendt sine produkter over grensen for å bli solgt til Israel. Dette vil undergrave enhver mulighet for bedre samarbeid.

Hva gjør utenriksministeren, som leder av giverlandsgruppen, for å få til fri eksport av palestinske landbruksvarer?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Først vil jeg si at jeg deler representanten Solbergs tilnærming til dette, nemlig at vi her står overfor en svært alvorlig situasjon. Spesialutsending Wolfensohn har uttalt seg i ordelag her, og peker på at det ikke er mulig å avhjelpe store deler av den palestinske befolkningens situasjon uten å forholde seg til PA. Vi kan gjøre mye gjennom FN, gjennom frivillige organisasjoner og andre strukturer, men vi står altså overfor et helt reelt problem når det gjelder deler av den palestinske økonomien.

Norge har protestert overfor Israel for tilbakeholdelsen av verdiskaping på palestinsk side, som israelerne ikke betaler tilbake ved grensepasseringer. Vi har støttet spesialutsending Wolfensohns understreking av at dersom ikke den lille delen av Palestinas vekstkraftige økonomi – særlig knyttet til landbruk, drivhus og landbruksprodukter – får flyte fritt ut i internasjonale markeder, knekker vi det lille håpet som kan være om at det gir mening å inngå fred.

Vi tar dette opp bilateralt, og vi tar det opp i de flernasjonale sammenhengene vi har i forhold til Kvartetten innenfor AHLC. Det kommer vi også til å fortsette å gjøre.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

*****

(Europaspørsmål)

Hans Olav Syversen (KrF):

For denne regjeringen går det jo litt sport i å skylde på alt som den forrige regjeringen gjorde, særlig når det er vondt og vanskelig.

Ett av de utspill vi ganske raskt fikk fra den nye regjeringen, var at den forrige regjeringen nok ikke hadde utnyttet handlingsrommet til å påvirke EU i tilstrekkelig grad.

I Soria-Moria-erklæringen heter det at Regjeringen vil mer «offensivt ivareta norske interesser overfor EU og føre en aktiv europapolitikk på et bredt felt.» Og så ser vi at olje- og energiministeren ikke finner tid til å møte åtte andre ministre som skal delta på et viktig møte for å fremme saker som angår energi!

Jeg vil derfor spørre utenriksministeren om det er slik at han har problemer med å få sine kollegaer med på offensivt å ivareta norske interesser overfor EU, eller om det siste eksemplet vi nå har fått belyst, kun er en arbeidsulykke.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg kan gjøre det veldig klart at denne regjeringen står bak en offensiv europapolitikk som omfatter nær kontakt med viktig politiske organer i Europa, og selvfølgelig er EU først blant dem. Det er overhodet ikke noe problem å få forståelse for det. Vi legger om kort tid fram en handlingsplan for vår kontakt mot EU. Den vil vi kalle «EØS Pluss» – en fornyet giv på det området.

Jeg har overhodet ingen problemer med at olje- og energiministeren, som har brukt svært mye tid på kontakt med EU, ved denne anledningen hadde et nasjonalt hensyn som av helt åpenbare grunner gikk foran det å kunne være i utlandet. Regjeringen var godt representert ved hans statssekretær. For øvrig har vi et bredt kontaktnettverk fra andre regjeringsmedlemmer, statsministeren og meg selv i forhold til EU, slik at det er ingen tvil for dem om hva vi står for, og vår vilje til og interesse av å ha nær kontakt med dem om disse spørsmålene.

*****

For fullstendig referat fra spontanspørretimen 15. mars 2006, se www.stortinget.no