For endelig referat og de øvrige spørsmålene, jfr. Stortingets nettsider.

Nedenfor følger også referat fra spontanspørretimen 11. januar 2006 hvor spørsmålet om boikott av Israel kom opp (spørsmål til Statsministeren)

Spørsmål 1

Presidenten:

Dette spørsmålet, fra representanten Erna Solberg til statsministeren, vil bli besvart av utenriksministeren.

Erna Solberg (H):

«Utenriksministeren har sagt i Stortinget at boikott av Israel ikke er Regjeringens politikk. Finansministeren oppfordrer nå kommuner og fylker, altså det offentlige Norge, til å boikotte Israel. Uenigheten mellom de to statsrådene skaper alvorlig tvil om Regjeringens hensikter som fredsmekler i Midtøsten, og dette midt i en meget kritisk politisk situasjon i området.

Erkjenner statsministeren at finansministerens utspill skader Norges anseelse i Israel som nøytral tilrettelegger, og hva er nå Regjeringens politikk?»

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Denne regjeringen er motstander av boikott av Israel. Boikott av Israel er ikke en del av norsk utenrikspolitikk. Spørsmålet er ikke reflektert i Soria Moria-erklæringen eller i Regjeringens tiltredelseserklæring. Det er også et tydelig flertall i Stortinget som har gitt klart uttrykk for samme holdning.

Vi kan godt leve med at det er ulike syn på en slik sak. Det er ikke nytt at partier, organisasjoner og personer støtter et slik virkemiddel. Det er en rett de må ha i et demokrati. Men det er viktig at det ikke skapes tvil om hva som er Regjeringens politikk. Det er viktig i forhold til norsk opinion og i forhold til alle dem som forholder seg til Norge i det internasjonale samfunn.

Uttalelser i forrige uke var egnet til å skape en slik tvil. Derfor var en samlet regjering opptatt av å sørge for å få klarhet omkring Norges holdning i dette spørsmålet, og vi var opptatt av at slik klarhet ble etablert raskt. Regjeringens holdning går klart fram av statsministerens, finansministerens og mine egne uttalelser i forrige uke.

Det framgår også av mitt brev til Israels utenriksminister, Silvan Shalom. Jeg valgte også å sende en kopi av dette brevet til USAs utenriksminister, Condolezza Rice. USA spiller en sentral rolle i fredsprosessen i Midtøsten og bør ha et korrekt bilde av norske holdninger. Gitt interessen for spørsmålet valgte jeg også å gjøre brevene offentlige. De tilbakemeldingene vi har fått i løpet av helgen, viser at det nå ikke hersker noen tvil om hva som er Regjeringens holdning til boikott av Israel. Det er tilfredsstillende.

Norges rolle i Midtøsten er basert på langvarige, nære og vennskapelige forbindelser med partene i konflikten. Norge er en venn av Israel og en venn av det palestinske folk som har rett til sin egen stat. De to statene må kunne leve innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser. Regjeringen legger vekt på å føre en dialog med begge parter. Jeg fikk under mitt besøk i Midtøsten i november i fjor bekreftet på høyeste hold, fra begge parter, at Norges engasjement fortsatt er ønsket, og begge parter vektlegger nettopp det forhold at de respekteres og lyttes til av den annen part.

Dette forhindrer ikke at vi til tider kan være uenige om viktige spørsmål, noe vi også gir klart uttrykk for. Vi gjør det i forhold til Israels okkupasjon av palestinske områder, bosettingspolitikken, byggingen av sikkerhetsmuren og andre forhold. Vi gjør det i forhold til de palestinske myndighetene når det gjelder bl.a. betydningen av å slå ned på terror og å gjennomføre frie og demokratiske valg.

Det hører med i dette bildet at Norge lenge har vært en sentral støttespiller for den palestinske selvstyremyndigheten, både gjennom økonomisk bistand og som leder av det internasjonale giverlandssamarbeidet, AHLC. La meg legge til at nettopp denne rollen, ledervervet i AHLC, gir Norge muligheter til å spille en rolle, en rolle vi bare kan ha om vi har tillit hos alle parter, en tillit som bygger på at norsk politikk er gjenkjennelig og tydelig. Jeg håper at vi nå kan se framover og konsentrere oss om hva som er og skal være Norges rolle i arbeidet for fred i Midtøsten. Regjeringens holdning er det ingen tvil om, og jeg ser fram til å meddele den og diskutere ved første anledning jeg får førstkommende tirsdag i møte med det østerrikske EU-formannskapet i Wien.

Erna Solberg (H):

Jeg er enig i at etter at jeg stilte spørsmålet, er det brakt betydelig mer klarhet i hva Regjeringens faktiske standpunkt til saken er. Jeg registrerer samtidig at selv om man har vært i dialog med Utenriksdepartementet i Israel og State Departement i USA, er det fortsatt slik at i medieverdenen i internasjonal sammenheng var oppslagene om Kristin Halvorsens uttalelser betydelig større enn oppslagene om de korrigeringene som har kommet i ettertid. Det etterlater et uheldig inntrykk.

Hvis det hadde vært statsministeren som hadde stilt til å svare, ville jeg også spurt litt om grunnlagsarbeidet. Utenriksministeren har nå gitt uttrykk for at når noe ikke står i Soria Moria-erklæringen, er det avklart at det ikke er Regjeringens politikk. Men Soria Moria-erklæringen er ikke noe dokument som omfatter enhver utenrikspolitisk situasjon som kommer til å oppstå. Det er ikke et fireårs fremtidsdokument som har sett lyset i enhver konflikt som kommer til å dukke opp, og det ligger grunnleggende spenningsforhold i forhold til SV, som vi også i valgkampen forsøkte å utfordre Arbeiderpartiet på. Oppfatter utenriksministeren fortsatt alle debattene som forfriskende?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Nå mener jeg det står et godt lys over Soria Moria-erklæringen, både i billedlig og tekstlig forstand, og den gir gode retningslinjer for politikken. Begrepet «forfriskende» – vel, det er jo avhengig av smaken. Det er for meg et uttrykk for et demokratisk sinnelag at vi har en situasjon med tre partier i regjering, en situasjon representanten Solberg kjenner. Det er en koalisjonsregjering som må leve med at vi har ulike syn også i spørsmål som kan ha stort følelsesmessig engasjement hos enkeltmennesker og personer.

Jeg respekterer den holdningen hos SV når det gjelder synet på boikott. Jeg har også stor respekt for finansministerens håndtering av denne saken. Det verserer i mediene enkelte påstander om at hun er blitt refset og kalt inn. Finansministeren har selv klargjort det hun sa i det første intervjuet, at dette ikke er Regjeringens politikk.

Dette må vi kunne leve med, og jeg tror vi må kunne ha en større toleransegrense også på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området, hvor det altfor lenge har vært debatter i det lukkede rom. Om det er forfriskende – vel, jeg mener at det er en positiv side ved et demokrati at det er diskusjoner, og jeg tror også at på utenrikspolitikkens område skal vi venne oss til det, men vi må også være tydelige på hva som er Regjeringens politikk. Det forventer en verden som forholder seg til oss.

Erna Solberg (H):

Jeg er enig i at det kan være forfriskende å ha en utenrikspolitisk debatt, men kanskje ikke på områder som skader anseelsen vår internasjonalt, og som gjør det vanskeligere for oss å oppnå våre utenrikspolitiske mål, hvis det skapes forvirring om hva som faktisk er vår linje som land. Det har skjedd i denne saken.

Det er også viktig at den utenrikspolitiske debatten er ærlig. Jeg oppfatter det ikke slik at det har vært den linjen bl.a. Arbeiderpartiet har lagt seg på i debattene om de venstredreiningene som faktisk har skjedd i sikkerhetspolitikken, f.eks. knyttet til deltakelsen i Operation Enduring Freedom, og i de debattene vi har hatt tidligere. Det gjelder også et tema som står i Soria Moria-erklæringen, som ikke noen vil berøre hver gang de utfordres i debatt på det, nemlig at Norge skal bli et fotnoteland innenfor NATO, knyttet til den strategien som går på et atomforsvar som er et NATO-strategisamarbeid med Russland.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg er ikke kjent med at det står i Soria Moria-erklæringen at Norge skal bli et fotnoteland. Jeg kan bekrefte at det skjer endringer i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som følge av regjeringsskiftet. Jeg kan jo ta dette helt ut overfor representanten Solberg og si at ja, partiet SV har innflytelse på utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det skulle bare mangle, etter det valget, med det valgresultatet. Jeg er bekvem med det.

Det er en justering av utenrikspolitikken, slik det bør skje, ikke i brå skift, men i endringer i holdninger og markeringer. Dette skal skje over tid, og det skal skje på en måte som verden kjenner igjen og blir godt orientert om. Dette gjør vi også i forhold til våre nære allierte, på en måte som er bygd på den tillitsfulle dialogen vi har, enten det er i forhold til Midtøsten, til NATO, til Europa eller til våre nære nordiske naboer.

Muntlig spørretime, Stortinget 11. januar 2006. Spørsmålet om boikott av Israel. Midlertidig referat fra Stortingets møte

Presidenten:

Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime. Til informasjon for Stortinget er utenriksministeren til stede for å overvære den muntlige spørretimen, og fordi han skal besvare det første spørretimespørsmålet i den ordinære spørretimen. Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (Frp):

Den senere tid har det vært mye støy rundt spørsmålet om boikott av Israel, ikke minst skapt av regjeringspartiet SV. Men også de andre regjeringspartiene har bidratt til denne støyen: Senterungdommen, lokale folkevalgte i Arbeiderpartiet, AUF-lederen, som også har sitt daglige virke i Utenriksdepartementet og flere av stortingsrepresentantene til Arbeiderpartiet og SV.

I går sa statsministeren at forslaget fra opposisjonen er helt unødvendig, at dette kun er en markering fra opposisjonens side, et overspill, at det ikke er noen tvil om Norges holdning, og at den norske regjeringen er mot dette. Det er betryggende, det, men SV har samtidig varslet at de ønsker å jobbe videre inn i Stortinget, og det er også arbeiderpartirepresentanter i denne sal som har varslet det samme.

Mitt spørsmål til statsministeren blir da som følger: Har statsministeren et trygt flertall bak seg i denne saken? For så vidt har han jo det hvis han lener seg på opposisjonen. Hele statsministerens valgkamp ble drevet på det poenget at det ville være så fortreffelig for nasjonen nå å få en flertallsregjering, som skulle slippe å måtte forholde seg til opposisjonen på Stortinget, som skulle avklare sin politikk i forkant. Det er slik at en regjering må ha et flertall bak seg. Belager statsministeren seg på støtte fra opposisjonen i denne saken, eller kan statsministeren garantere at hans eget parlamentariske grunnlag står bak Regjeringens syn på boikott av Israel, og at det er helt utenkelig at Regjeringen vil la seg presse internt til å endre syn i denne saken.

Statsminister Jens Stoltenberg:

Siden det er mitt første møte med Stortinget etter nyttår vil jeg gjerne benytte anledningen til å si godt nytt år til opposisjonen og representanten Jensen.

Så vil jeg svare på spørsmålet ved å si at det har aldri vært noen usikkerhet om at denne regjeringen er mot forbrukerboikott av Israel. Det ble presisert i det første intervjuet med finansminister Kristin Halvorsen, og det har vært gjentatt en lang rekke ganger. For sikkerhets skyld er det også gjentatt skriftlig i brev bl.a. til den israelske utenriksminister. Jeg er helt trygg på at partene i Midtøsten-konflikten, at det internasjonale samfunn, at alle som følger nøye med, ikke er noe i tvil om hva den norske regjeringen mener om dette spørsmålet.

De eneste som i tilfelle måtte være i tvil, er de opposisjonspartiene som nå forsøker å holde liv i en sak som egentlig er helt avklart.

Vi har lang tradisjon i dette landet for at når man har flerpartiregjeringer at partier har standpunkter som ikke nødvendigvis er Regjeringens politikk. Høyre var tilhenger av EU, og hadde en lang rekke vedtak om det, men de satt i en regjering som ikke var tilhenger av norsk medlemskap i EU. Venstre var mot boring i Barentshavet og fattet vedtak om det mens de satt i regjering, men satt i en regjering som åpnet for boring i Barentshavet. Dette er en helt normal problemstilling, at partier har standpunkter som ikke har fått gjennomslag i den politiske plattformen for regjeringen. Her prøver opposisjonspartiene å skape en usikkerhet det ikke er grunnlag for. Derfor er også forslaget fra opposisjonspartiene helt unødvendig, og er et forslag som bare tjener til å bidra til politisk spill, bidra til å skape usikkerhet der det ikke er usikkerhet.

Siv Jensen (Frp):

Jeg ser at utenriksministeren også er til stede, men jeg antar at det kanskje mer er for å holde hånden til statsministeren enn at han er tilgjengelig for spørsmål. Da stiller jeg også neste spørsmålet til statsministeren.

Jeg kan lese av Dagbladet.no i dag at det har vært en del reaksjoner internt i regjeringspartiene på formuleringene i brevene fra utenriksministeren, og det står at «Støres brev vil få etterspill internt.» Hva slags etterspill er det man snakker om her? Det kunne ha vært av betydelig interesse for opposisjonen å få vite, rett og slett fordi vi har hatt flere dager med betydelig usikkerhet rundt et viktig spørsmål i norsk utenrikspolitikk. Og med all respekt synes det er nødvendig at ikke Regjeringen bare bagatelliserer dette spørsmålet når man vet at det eksisterer betydelig uro i regjeringspartiene, og at det er flere representanter i denne salen som ved en votering antakeligvis vil komme til å stemme mot Regjeringens linje i dette spørsmålet.

Statsminister Jens Stoltenberg:

Det er ikke noe grunnlag for at det skal være noe usikkerhet om den norske regjeringens holdning til spørsmålet om boikott av Israel. Selv i det første intervjuet med Kristin Halvorsen gjorde hun det klart at det ikke var Regjeringens politikk. Regjeringen har aldri hatt som politikk å gå inn for boikott av Israel, det har aldri vært snakk om å fremme forslaget, og det har vært avvist hele tiden at det er Regjeringens politikk. Derimot er SV tilhenger av det, og det jeg prøvde å formidle i mitt første svar, var at det er ikke noe nytt at partier har særstandpunkter de ikke har fått gjennomslag for i en flertallsregjering. Det gjaldt den forrige regjeringen, og det gjelder selvsagt også denne regjeringen. Det avgjørende er hva som er Regjeringens syn, og Regjeringens syn er tindrende klart.

Det blir ikke noe etterspill etter brevet fra utenriksministeren. Der gis det uttrykk for det som er norske standpunkter, og det som er norske standpunkter, er at vi er opptatt av at man skal respektere internasjonalt anerkjente og trygge grenser. Det har vært og det er det norske synet, og det ligger fast.

Presidenten:

Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Inge Lønning.

Inge Lønning (H):

I Dagsavisen i dag, som er en vennligsinnet avis går jeg ut fra statsministeren mener, står det om denne regjering at «Forbedringspotensialet er enormt.» Det må jo være en oppmuntring for statsministeren. Det viser ikke til denne sakens innhold, men det viser til Regjeringens måte å arbeide på, og ikke minst Regjeringens måte å kommunisere med omverdenen på.

Det er ikke dagligdags kost at en norsk utenriksminister må skrive brev til andre lands utenriksministere for å be om unnskyldning for det Regjeringens nestleder har sagt offentlig i Norge. Forhåpentligvis mener ikke statsministeren at det er grunn til å bagatellisere dette. Det rammer et lite land som Norge på det aller mest følsomme punkt, nemlig at vi ikke har råd til å te oss slik at utenverdenen lurer på hva den norske regjeringen egentlig holder på med og står for. Kan statsministeren garantere at han vil utnytte det forbedringspotensialet, (presidenten klubber) slik at Regjeringens medlemmer begynner å kommunisere med hverandre (presidenten klubber igjen) før de kommuniserer med omverdenen?

Presidenten: Tiden er over!

Statsminister Jens Stoltenberg:

Jeg har ikke til hensikt å bagatellisere spørsmålet om Norges standpunkt og holdninger i konflikten i Midtøsten – tvert imot er det en veldig alvorlig og viktig sak. Derfor var vi opptatt av å fjerne enhver tvil som måtte ha oppstått. Det var også bakgrunnen for at utenriksministeren skrev et brev, noe det var full enighet i Regjeringen om at man burde gjøre for å fjerne enhver tvil som måtte ha oppstått.

Så er det min absolutte mening at det nå ikke er noe grunnlag for å fortsette å forsøke å skape tvil etter at Regjeringen, finansministeren, utenriksministeren og jeg både muntlig og skriftlig har gitt uttrykk for hva som er Regjeringens syn, og det er at vi fortsatt er motstandere av forbrukerboikott. Det jeg derimot har gitt uttrykk for, er at opposisjonen driver med overspill når man fortsatt forsøker å skape usikkerhet, skape inntrykk av at det er noen uklarhet, og fremmer forslag som er helt unødvendig i Stortinget. Det står jeg fast ved, fordi Regjeringen mener at man nå driver spill på et grunnlag som det ikke er noen som helst grunn til å videreføre.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF):

Siden regjeringsskiftet i oktober har vi vært vitne til flere tilfeller av intern strid og dobbelkommunikasjon fra regjeringspartienes side i flere utenrikspolitiske spørsmål. Det gjelder bl.a. bruk av veto overfor tjenestedirektivet; det gjelder de norske bidragene til den internasjonale operasjonen i Afghanistan og nå sist forholdet til et av de best utviklede demokratiene i Midtøsten. Dette førte til at Kristelig Folkepartis stortingsgruppe valgte å sende et brev til statsministeren om dette, og det var helt riktig og nødvendig at finansministeren beklaget sitt boikottutspill. Utenriksministeren har også vist en prisverdig klarhet for å få rettet opp inntrykket som er skapt.

Mitt spørsmål også i forlengelsen av statsministerens svar til representanten Inge Lønning er: Hva vil statsministeren foreta seg? Hvilke tiltak har han iverksatt, og hvilke tiltak vil han iverksette for å hindre at Regjeringen i framtiden opptrer på denne uryddige måten som gjør at man må sende brev til viktige samarbeidspartnere, og som gjør at framtredende medlemmer av Regjeringen må beklage offentlig på den måten som har skjedd i denne saken?

Statsminister Jens Stoltenberg:

Her er det en sammenblanding av ulike forhold. Det er ikke noe nytt at SV f.eks. er tilhenger av forbrukerboikott og er motstander av å sende F-16-fly til Afghanistan. Men det har ikke ført til å danne usikkerhet om hva som er Regjeringens politikk, fordi Regjeringens politikk har vært klar når det gjelder Afghanistan, og den har vært klar når det gjelder synet på forbrukerboikott. Så ble det en diskusjon etter et intervju med Kristin Halvorsen. I det intervjuet presiserte hun at Regjeringen var imot forbrukerboikott, og for å fjerne enhver tvil som måtte ha oppstått etter det intervjuet, valgte vi å sende et brev, hvor finansministeren beklaget de uttalelsene. Da er det altså ikke lenger noe grunnlag for tvil, og da er den saken i mine øyne ute av verden.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V):

Jeg vil gjerne først få begynne med å returnere ønsket om godt nytt år også til statsministeren og hans regjering. De trenger det! Nå er situasjonen den at det nye året ikke har begynt så godt for Regjeringen, og det gamle sluttet heller ikke så godt. Det har også oppstått en uklar situasjon i et viktig spørsmål.

Statsministeren oppsummerte i et nyttårsintervju alle fjorårsdebattene langt på vei skapt av hans egen regjering med å kalle dem medieskapte ikke-debatter og tøysedebatter, og at han hever seg over alle disse debattene.

Mitt spørsmål til statsministeren er ganske enkelt: Mener statsministeren at den viktige debatten som oppstod med den uavklarte situasjonen hans visestatsminister skapte om boikott av Israel, og som etter mitt skjønn har bidratt til denne avklaringen statsministeren med rette nå sier, også var en tøysedebatt eller en ikke-debatt? Eller var det nødvendig for å få den avklaring han nå gir uttrykk for?

Presidenten:

Før statsministeren får svare, vil presidenten gjøre oppmerksom på at vi har ingen tittel som heter visestatsminister. Jeg tror representanten Lars Sponheim mener finansministeren som er nr. 2 i Regjeringen. Men tittelen visestatsminister bør man ikke benytte.

Statsminister Jens Stoltenberg:

Jeg mener det var mange interessante debatter i fjor høst. Jeg deltok i flere av dem, og jeg ser fram til mange interessante debatter også i det nye året. Jeg mener selvsagt at det er viktig at vi har debatter om norsk holdning til Midtøsten-konflikten, men jeg mener samtidig at det er viktig at de debattene foregår på et mest mulig reelt grunnlag, og at vi får fram der det er reell uenighet og der det er reell enighet. Derfor var det også viktig å fjerne det som måtte være av tvil om norsk holdning til boikott. Den er fjernet, og det opposisjonen nå driver med, er å forsøke å holde liv i en debatt som egentlig er avsluttet, nemlig spørsmålet om Norge skal gå til forbrukerboikott. Det er det ingen som har fremmet forslag om, og derfor er det heller ikke noe grunnlag for å debattere det spørsmålet lenger.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Se www.stortinget.no