Skriftlig spørsmål nr. 226 (2008-2009)

Fra representanten Øyvind Vaksdal (Frp) til utenriksministeren
Stortingspresidenten uttaler til Aftenposten 1. november i år at deler av FN-systemet kan bli et hinder i kampen for ytringsfriheten. Den danske utenriksministeren har gjort det klart at Danmark vil trekke sin støtte til FNs rasismekonferanse neste år dersom Organisasjonen av Islamske Stater opprettholder forslaget om at religionskritikk er det samme som rasisme. Støtter utenriksministeren uttalelsen fra Stortingspresidenten og vil Regjeringen følge Danmarks eksempel for å verne om ytringsfriheten. 

Utenriksministerens svar: 
Vern av ytringsfriheten er en av kjerneverdiene i et demokratisk samfunn og ytringsfriheten er et sentralt premiss for beskyttelsen av andre menneskerettigheter. Derfor prioriterer Norge dette høyt i arbeidet for menneskerettighetene.  

I den siste tiden har det vært et økende press på ytringsfriheten i ulike sammenhenger i FN. Flere land har ønsket å presse fram et vern mot religionskritikk gjennom en begrensning av ytringsfriheten. Dette er etter mitt syn en bekymringsfull utvikling. Jeg kan imidlertid ikke slutte meg til vurderingen om at FN-systemet kan bli et hinder i kampen mot ytringsfriheten. Snarere er FNs ulike fora viktige arenaer for å forsvare angrep på ytringsfriheten. Det er ved å delta at vi kan påvirke og sikre ytringsfriheten.  

Revisjonskonferansen til Verdenskonferansen i Durban i 2001, som avholdes i Genève 20.-24. april 2009, handler om arbeidet mot rasisme og rasediskriminering. Verdenskonferansen i Durban i 2001 munnet ut i et viktig sluttdokument bestående av en erklæring og handlingsplan. Disse inneholder omfattende og handlingsrettede formuleringer som er av stor betydning for det anti-rasistiske arbeidet. Sluttdokumentet var resultatet av et halvannet års arbeid. De vanskeligste temaene var ikke først og fremst knyttet til religion – men til omtalen av situasjonen i Midtøsten. Her ble det oppnådd tilfredsstillende løsninger.  

Det er riktig at det har vært forsøk knyttet til å introdusere nye initiativ for beskyttelse av religioner under forberedelsesarbeidet til denne revisjonskonferansen. Dette gjaldt imidlertid i en tidlig fase av forberedelsesarbeidet. Norge har sammen med EU, andre vestlige land og en rekke latinamerikanske land arbeidet aktivt for å unngå at revisjonskonferansen blir en arena for disse initiativene. Det nevnte spørsmålet er nå mindre framtredende, og det er grunn til å tro at vi vil lykkes i å holde dette utenfor sluttdokumentet. 

Norge støtter naturligvis opp om arbeidet i FN mot diskriminering, og revisjonskonferansen kan gi nytt momentum i dette viktige arbeidet. Etter norsk syn må revisjonskonferansen fokusere på gjennomføring av Durban-erklæringen og handlingsplanen. Norge har deltatt aktivt i arbeidet med å forberede konferansen nettopp for å sikre denne vektleggingen.  

Canada er så langt det eneste landet som har trukket seg fra revisjonskonferansen. USA har foreløpig trukket seg fra forberedelsesprosessen. Dette er i dag ikke aktuelt for Norge. Etter mitt syn er det gjennom deltakelse at vi kan være med å øve innflytelse på FNs arbeid.  

Norge arbeider aktivt videre med å sikre sentrale menneskerettigheter som vern av ytringsfrihet og bekjempelse av rasisme. Det er også derfor vi søker å bli valgt inn i FNs menneskerettighetsråd fra 2009. På denne måten vil vi kunne ha størst påvirkningskraft i vår innsats for ytringsfriheten.