Svar på spørsmål om finanskrisen og proteksjonisme

Skriftlig spørsmål nr. 817 (2008-2009)

Fra representanten Morten Høglund (Frp) til utenriksministeren:
Den globale finanskrisen har stor innvirkning på internasjonal handel og investeringer. Verdenshandelen har nå for første gang siden 1982 vist en tilbakegang. NHOs europeiske paraplyorganisasjon Business Europe advarer mot økende proteksjonisme hos mange av EUs handelspartnere som følge av krisen. Hva gjør utenriksministeren for å ta opp den økende proteksjonismen i verdenshandelen med norske handelspartnere?

Utenriksministerens svar:
Det er all grunn til å ta signalene om økende proteksjonisme i kjølvannet av finanskrisen på alvor. Foreløpig er de fleste vurderinger - inklusive både EUs og WTOs – at landene  stort sett har motstått fristelsen til å innføre proteksjonistiske tiltak. Etter hvert som de realøkonomiske konsekvensene blir tydeligere, er det nok fare for at presset vil øke ytterligere. Global samhandel forventes å falle i 2009 for første gang på nesten 30 år. Det er bred enighet om at krisen vil forsterkes og forlenges dersom mange land innfører tiltak for å beskytte eget næringsliv. Også Norge rammes av den økonomiske krisen gjennom nedgang i våre eksportmarkeder, og det er avgjørende å begrense ytterligere skade som et resultat av proteksjonistiske tiltak.

Utenriksdepartementet følger utviklingen hos våre handelspartnere tett. Dette inkluderer både innholdet i eventuelle krisepakker og handelsbegrensende tiltak. I mine samtaler med andre lands utenriks- og handelsministere understreker jeg betydningen av å avstå fra proteksjonistiske tiltak. I den grad konkrete handelshindrende tiltak blir identifisert og det vurderes som hensiktmessig, vil jeg også ta opp enkeltsaker. I denne sammenhengen er det naturligvis viktig at vi fra norsk side kan vise til at vi selv avstår fra proteksjonistiske tiltak.

Gjennom EØS-avtalen deltar vi i EUs indre marked sammen med våre viktigste handelspartnere. Fra norsk side legger vi stor vekt på å oppfylle våre EØS-forpliktelser, for å bidra til like konkurransevilkår og motvirke proteksjonisme. Samtidig forventer vi at EU-partnerne gjør det samme. Det betyr blant annet at tiltak som treffes for å motvirke konsekvensene av finanskrisen må være i overensstemmelse med det felles regelverk for det indre marked. Europakommisjonen og ESA spiller her en viktig rolle for å overvåke at landene overholder de forpliktelser de har påtatt seg.  

Utviklingen overvåkes også tett av WTO. WTOs organ for gjennomgang av handelspolitikk (TPRB) møttes 9. februar for å gjennomgå den siste utviklingen på handelsområdet, samt drøfte hvordan WTO mer effektivt kan overvåke utviklingstrekk av betydning for det multilaterale handelssystemet. En ny gjennomgang er planlagt medio mars. Dette er et arbeid som støttes fra norsk side.

Finanskrisen understreker nettopp behovet for internasjonalt samarbeid og et sterkt regelverk som legger rammene for internasjonal handel. Handelspolitikkens rolle i finanskrisen er å bidra til at land - til tross for krisen og økt arbeidsledighet – motstår presset, opprettholder åpne markeder og unngår tiltak som undergraver normale konkurranseforhold. Å sluttføre Doharunden så snart som mulig er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre i denne situasjonen. En ny WTO-avtale vil styrke det internasjonale handelsregelverket og sende et viktig signal om evne og vilje til å motstå presset, samt bidra til å begrense landenes mulighet til å øke tollsatser og innføre andre handelsrestriksjoner.