Svar på spørsmål om skattlegging av eritreiske borgere i eksil
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 03.05.2012
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har svart på et spørsmål fra Torbjøn Røe Isaksen (H) om skattlegging av eritreiske borgere i eksil.
Skriftlig spørsmål nr. 1290 (2011-2012)
Fra representanten Torbjørn Røe Isaksen (H):
I et svar til undertegnede i 2010 om Eritreas utpressing i Norge, svarte justisministeren: "Utover informasjonen på Landinfos hjemmesider har jeg ikke nærmere kjennskap til praksisen om skattlegging av eritreiske borgere i eksil. Det er grunn til å understreke at skattlegging av egne borgere i seg selv ikke er et kritikkverdig anliggende." I VG 26.04 sier utenriksministeren at sakskomplekset er kjent i hans departement og tatt opp med PST. Når ble UD kjent med problemstillingen og ble ikke Justisdepartementet varslet?
Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Utenriksdepartementet er kjent med at Eritrea bedriver skatteinnkreving fra egne borgere i utlandet. Også FNs ekspertpanel for sanksjonene mot Somalia og Eritrea bekrefter at beskatning av eritreere i utlandet foregår i stor utstrekning. Departementet er også kjent med påstander fra eritreere i Norge om at innkrevingen skjer ved bruk av press. Disse sakene gir grunn til bekymring.
Departementet har imidlertid ingen bekreftede opplysninger om innkreving av slik skatt i Norge eller hvilke metoder som eventuelt benyttes i den forbindelse, utover det som er blitt omtalt i mediene. Slik aktivitet på norsk jord er Justisdepartementets anliggende, og jeg viser derfor til Justisministerens oppfordring om å politianmelde slike forhold slik at de kan etterforskes, jf. justisministerens svar på representantens spørsmål nr. 949 (2009-2010). Øvrige rettslige betraktninger rundt lovligheten av staters skatteinnkreving fra egne borgere i utlandet fremgår også av dette svaret. Jeg vil her legge til at FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 2023 (2011) av 5. desember 2011, med bindende virkning, bestemte at Eritrea skulle avslutte praksisen om å kreve inn skatt av eritreere i utlandet gjennom utpressing, trusler om vold, bedrageri eller andre ulovlige metoder, og at andre land skulle iverksette passende og lovlige tiltak for å holde personer som utøvet slike handlinger ansvarlig.
Hva angår Utenriksdepartementets eget informasjonstilfang og kontakt med andre norske etater om saken, var departementet gjennom vår ambassade i Eritrea allerede før våren 2010 kjent med at Eritrea krevde inn en skatt på to prosent fra egne borgere i utlandet uten at vi hadde sikker kunnskap om den påståtte bruken av press i Norge. Utenriksdepartementet har også lenge kjent til at det eritreiske regjeringspartiet PFDJ opererer et kontor i Oslo sentrum, men har ingen bekreftede opplysninger om at kontoret skal være involvert i innkreving av skatt eller andre oppdrag på vegne av eritreiske myndigheter. Dette kontoret er uansett kun et partikontor, og har ingen folkerettslig status som representasjon for eritreiske myndigheter eller den eritreiske stat. I sitt forhold til eritreiske myndigheter forholder Utenriksdepartementet seg til Eritreas ambassade, som er lokalisert i Stockholm. På bakgrunn av presseoppslagene og representantens foregående spørsmål om saken orienterte Utenriksdepartementet Politiet om PFDJ- kontorets eksistens i Oslo og Eritreas innkreving av skatt i juni 2010.
Skulle norsk politi eller påtalemyndighet være av den oppfatning at en fremmed stat utøvde ulovlig virksomhet i Norge, vil Utenriksdepartementet se alvorlig på dette og ta saken opp umiddelbart med vedkommende stat gjennom egnede kanaler.