Historisk arkiv

Hva skjer i Arktis – og hva gjør Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Globaliseringskonferansen 2012, Oslo, 2. november 2012

- Petroleumsvirksomhet i Arktis blandes av enkelte med utvinning av olje og gass i Polhavet. Norge har i dag ingen planer om utvinning av olje og gass i Polhavet eller Barentshavet nord, sa utenriksminister Eide bl.a. i sin tale under Globaliseringskonferansen 2012 i Oslo 2. november.

Sjekkes mot fremføringen

 

Innledning

  • Takk for invitasjonen. Globaliseringskonferansen blitt en viktig arena. At Arktis for første gang settes på dagsorden på denne konferansen, viser også hvilken økende interesse det er for dette temaet.
  • La oss se på kartet. I debatten om olje- og gassvirksomhet i Arktis synes det å herske en del forvirring om hva og hvor Arktis er.
  • Noen entydig geografisk definisjon finnes ikke. Men Arktis er på langt nær så fjernt som mange tror. Geografisk sett er Arktis områdene nord for polarsirkelen, eller land og havområder nord for en linje gjennom steder med en middeltemperatur for juli på 10 grader celsius. Den definisjonen som Arktisk råd legger til grunn omfatter store deler av Norge: havområdene fra Trøndelagskysten og nordover, samt landområder fra litt sør for polarsirkelen.  
  • Arktis er med andre ord verken fjernt eller fremmed! Det er her hos oss.  
  • Så til oljeboring i Arktis. På land startet leting etter olje og gass i det små for mer enn 100 år siden. Siden har Canada, Russland og USA produsert betydelige mengder i mange tiår. Mesteparten på land, men også noe til havs.  
  • I norske deler av Arktis er det boret etter olje og gass i over 30 år! Fra 1979 har hele den daværende norske delen av Barentshavet sør vært åpnet for petroleumsvirksomhet.  
  • Og norsk petroleumsvirksomhet har gradvis beveget seg nordover. I Barentshavet ble første funn gjort i 1981. Gassfeltet Snøhvit ble satt i drift i 2007. Oljefeltet Goliat skal starte produksjon i 2014. Og det er gjort store oljefunn som Skrugard og Havis de siste par årene.  
  • I dag pågår konsekvensutredning av olje- og gassaktivitet i havområdene rundt Jan Mayen og i Barentshavet sørøst. Dersom denne prosessen konkluderer med at oljeutvinning er forsvarlig, vil regjeringen legge frem forslag om å åpne disse områdene våren 2013. Dette er i tråd med forvaltningsplanen.  
  • For å avklare dette også. Petroleumsvirksomhet i Arktis blandes av enkelte med utvinning av olje og gass i Polhavet. Norge har i dag ingen planer om utvinning av olje og gass i Polhavet eller Barentshavet nord.  
  • Et viktig norsk bidrag i Arktis er teknologi og forvaltning. Vi skal ha de aller høyeste teknologi-, sikkerhets- og miljøstandarder for petroleums- og annen næringsvirksomhet i arktiske strøk. Derfor investerer vi kraftig i nettopp denne type kunnskapsutvikling.
  • Konferansens tittel: «The Arctic is hot – people and nature». Et tvetydig bilde. Ja, nordområdene er «hot» i betydningen trendy, i tiden, etterspurt. Men også «hot» i bokstavelig forstand – havisen smelter og tundraen tiner, med de store lokale og globale utfordringer det innebærer. Rekordliten isutbredelse målt i Polhavet i sommer. 
  • Hvordan balanserer vi dette – mulighetene og veksten – mot de utfordringene som den samme veksten fører med seg? Både et globalt og et lokalt dilemma. Kommer tilbake til det.

 

***

Hva gjør så Norge

  • Nordområdesatsingen er jobb nummer én! Og vi har oppnådd gode resultater.  
  • Skapt en bevissthet i hele Norge, men også internasjonalt.  
  • Vi har gått gjennom tre faser med ulikt fokus: 

    Fase 1: Satt nordområdene på dagsorden nasjonalt og internasjonalt – et hav som bygger bro mellom de tre store økonomiene og kontinentene Amerika, Europa og Asia.

    Fase 2: vist koblingen mellom nordområdene og FN/havretten. Nesten alt vi lever av, er under, i eller oppå havet – vi er en maritim nasjon i særklasse. Det er en direkte kobling mellom en FN-ledet verdensorden og Norges rikdom. 

    Fase 3 (nå): Fokus på verdiskaping på land. Med avklaringen av politiske og juridiske rammer i de tidligere faser av nordområdesatingen, kan man nå bruke dette handlingsrommet til verdiskaping, innovasjon og teknologisk utvikling slik at nordområdene blir en vekstregion. Et viktig budskap i fjorårets nordområdemelding.

  • Regjeringen foreslår for 2013 å øke bevilgningene til nordområdetiltak til nærmere 2 milliarder kroner - en økning på 290 millioner kroner!
  • Det er det høyeste samlede nivå for nordområdebevilgningen noen sinne. For neste år foreslås blant annet nytt isgående forskningsfartøy, videreutvikling av overvåkingssystemet BarentsWatch og nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø.
  • Norge må være ledende på kunnskap i nord. Forskningsfartøyet vil være viktig både for miljø- og polarforskning, og for kartlegging av naturressurser.
  • Det helhetlige overvåkings- og informasjonssystemet BarentsWatch er et viktig tiltak for å kunne følge med på hva som skjer. Med «Barentshavet på skjerm» vil vi lettere kunne forebygge ulykker, men også handle raskere hvis noe skulle skje. Vi foreslår også at slepebåtberedskapen i Nord-Norge får en økt bevilgning for neste år. Alt dette er med å styrke vår beredskap i nord.
  • La meg også nevne det unike Framsenteret i Tromsø. Vi vil for 2013 videreføre bevilgningene til dette ledende miljø og klimasenteret i nordområdene med 37 millioner kroner. Vi setter også av 40 millioner kroner til Polarforskningsprogrammet gjennom Norges forskningsråd.
  • Vi er også opptatt av å kartlegge ressursene i havet. Neste år vil 90 millioner kroner gå til det såkalte Mareano-programmet for avansert kartlegging av norske havområder, mens den nasjonale strategien for marin bioprospektering (forskning på potensielt utnyttbare molekyler fra marint materiale) følges opp med en bevilgning på 25 millioner kroner.

***

Juridisk og politisk rammeverk er på plass

  • La meg si noen ord om det rettslige og politiske rammeverket i Arktis.
  • At Arktis er «hot», er ikke ensbetydende med et «race». I motsetning til Antarktis er Arktis et hav omringet av land. Ikke noe lovløst område – havretten og kyststatenes nasjonale jurisdiksjon regulerer.
  • Noen uavklarte spørsmål angående fastsettelse av kontinentalsoklenes yttergrense mot de store havdypene. Men dette håndteres gjennom en fastlagt prosess i regi av FNs kontinentalsokkelkommisjon. Norge allerede mottatt sin anbefaling. Generelt svært få uavklarte jurisdiksjonsspørsmål i Polhavet, særlig med tanke på havområdets størrelse.
  • Også politiske samarbeidsstrukturer er på plass. Arktis råd er det eneste sirkumpolare politiske samarbeidsorganet på regjeringsnivå. Det har fått økt betydning.
  •  Avtalen om søk og redning av 2011 er en milepæl. Den første juridisk bindende avtale som er framforhandlet etter initiativ av Arktisk råd.
  • Ny avtale om oljevernberedskap og opprenskning ved oljesøl ferdigforhandlet. Planlagt vedtatt på ministermøtet i Kiruna i mai 2013. Viser at Arktisk råd vil være i stand til å møte utfordringer som kommer med økt aktivitet lenger nord. Vil også ytterligere styrke Arktisk råd som det fremste samarbeidsforumet om arktiske spørsmål.
  • Rådets betydning illustreres av antall land og organisasjoner som ønsker å bli permanente observatører. “Alle vil inn”. På ministermøtet i Nuuk 2011 ble det enighet om kriterier for opptak av nye permanente observatører. Målet er å ta opp nye søkerland på ministermøtet i Kiruna 2013. Viktig å inkludere land og organisasjoner med legitime interesser i Arktis. Også viktig med en god dialog med alle søkerne under søknadsprosessen.
  • Også andre regionale samarbeidsfora som Barentsrådet (hvor Norge for tiden har formannskap)og Den nordlige dimensjon.
  • Disse foraene er tillitsskapende og stabilitetsbyggende. Kjennetegnet av pragmatisk samarbeid og fokus på løsning av praktiske problemer.

 

***

Hvordan sikre sameksistens mellom næringer

  • Hvordan sikrer vi sameksistens mellom ulike næringer? Hvilke utfordringer skaper den raske veksten for sosial bærekraft? Hvilke verktøy har vi i verktøykassa?
  • For det første: Som jeg allerede har nevnt Barentshavet som ny energiregion.
  • For det andre: fiskeri- og havbruk som Norges nye haveventyr.
  • For det tredje: Mineralnæringens muligheter. Allerede i dag en viktig distriktsnæring (omsetning 12.4 mrd. kroner i 2011, eksport 7.5 mrd. kr, sysselsetting: 6039 årsverk direkte, ca. 30 000 om man tar med relaterte næringer).   
  • Hver for seg har disse tre næringene stort potensial. Men hvordan sikrer vi sameksistens, både mellom disse, og med andre næringsveier som sjeldnere kommer i medias søkelys (for eksempel arktisk landbruk, reindrift, reiseliv)?
  • For havbaserte næringer har vi allerede et anerkjent virkemiddel. Helhetlige forvaltningsplaner sikrer at ulike interesser avveies opp mot hverandre.
  • Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten var den første forvaltningsplanen for et norsk havområde. Et nybrottsarbeid ved å konkretisere en helhetlig og økosystembasert forvaltning, og å avveie ulike brukerinteresser innenfor en slik ramme.
  • Er blitt en modell for regionalt samarbeid om havmiljøforvaltning i nord. Planer om å bidra til utvikling av et tilsvarende konsept for forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet. På lengre sikt et mål om å bidra til en slik modell for alle land med forvaltningsansvar i havområder som grenser til norske havområder.
  • Når det gjelder landbaserte næringer, er bildet mer sammensatt. Det kan være konflikter knyttet til arealbruk, spesielt i forhold til gruvenæringen og reindrift.
  • Slike konflikter er en særlig utfordring for lokale myndigheter. For små kommuner kan det være en stor kapasitetsutfordring å inneha den nødvendige juridiske og økonomiske kompetanse på mineralloven og annet relevant lovverk. 
  • I forhold til urfolk inneholder mineralloven av 2010 viktige bestemmelser for å sikre deres rettigheter: § 2 slår fast at naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv er et viktig hensyn i forvaltning og bruk av mineralressursene. I § 6 slås det fast at loven skal håndheves i tråd med folkerettslige bestemmelser relater til urfolk. Videre er det innført egne varslings- og konsultasjonsordninger med samiske interesser i Finnmark. Spørsmålet om samiske rettigheter utenfor Finnmark vil tas opp som ledd i en helhetlig oppfølging av utredningen fra Samerettsutvalget II.  

***

Utfordringer ved rask vekst

  • Så langt om sameksistens. Men det er også andre utfordringer. En svært rask vekst kan gi voksesmerter.
  • Å si dette mot et europeisk bakteppe av finanskrise og arbeidsledighet, kan virke noe umusikalsk. 1,9 og 33,9. Ikke skøytetider. Men kontrasten mellom ledigheten i Syd-Varanger kommune og Andalucia-regionen i Spania. Det vil være utfordrende å forklare en spanjol at også førstnevnte situasjon byr på problemer. Det betyr imidlertid ikke at vi skal lukke øynene for dilemmaene.
  • En illustrasjon: I Finnmark var flyttestrømmen sørover 65 % høyere i 2012 enn i 2010. Samtidig er det i dag 10 000 innpendlere til Nord-Norge. Dette er dobbelt så mange som året før og viser hvor eksplosjonsartet veksten er.
  • En annen utfordring er knyttet til pendlerproblematikk og utenlandske eierinteresser. Dette er særlig aktuelt innenfor mineralnæringen. Gruveselskapet London Mining planlegger å fly inn kinesiske arbeidere for å drive en ny jernmalmgruve på Grønland. Slike strategier kan skape utfordringer for små lokalsamfunn som blir «oversvømt» av utenlandsk arbeidskraft og i forhold til arbeidstakerrettigheter.
  • Dette er et viktig spørsmål for Norge i lys av regjeringens strategi for anstendig arbeidsliv, på plass siden 2008.   
  • En tredje utfordring er knyttet til kjønn og likestilling. Det er en ubalanse mellom de mange høyt utdannede jentene i nord og de (fremdeles) mannsdominerte naturressursbaserte vekstnæringene. Hvordan unngår vi at jentene utdanner seg ut av landsdelen? Og motsatt, hvordan stopper vi det høye frafallet fra videregående skole i nord, som er spesielt høyt blant gutter?   

 

***

Avslutning – om det sivile samfunn som en viktig medspiller

  • Oppsummert: Arktis er «hot». Klimaendringene gjør naturressursene mer tilgjengelige, nye sjøruter åpner seg, landbaserte næringer får nytt potensial, og nye aktører viser interesse.
  • Hva har Norge gjort, hva gjør vi i dag, og hva må vi gjøre mer av i framtida for å møte denne utviklingen?
    • 1) Vi har bidratt til å legge de grunnleggende rammene for stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene. Det juridiske og politiske rammeverket som er utviklet over de siste tiårene, er en forutsetning for samfunnsutvikling, bærekraft og velferd i nord.
    • 2) Vi fokuserer på hvordan mulighetsområdene i nord (innen energi, fiskeri, mineraler og turisme) bidrar til lokale ringvirkninger, på en bærekraftig måte. Stikkord er kunnskapsutvikling. Et kjønnsperspektiv er også viktig, både for å motvirke frafall i videregående skole, og for å gjøre det mer attraktivt for jenter å gå inn i de løfterike næringene i nord.
    • 3) Vi må løfte i fellesskap. Regjeringen driver ikke nordområdepolitikken alene. Vi trenger gode partnerskap.
  • Det sivile samfunn er en viktig medspiller. Vi trenger dere som vaktbikkje, som medspillere og som inspiratorer.
  • Jeg ser fram til en interessant meningsutveksling om hvordan vi sammen kan sikre at nordområdesatsingen bidrar til sosial bærekraft i nord.
  • Takk for oppmerksomheten.

 

*****