Historisk arkiv

FN – hjørnestein eller utopi i utenrikspolitikken?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Debattmøte om norsk FN-politikk, Litteraturhuset, Oslo, 21.9.2012

-Vi kan spørre: Hvilke andre land har tjent mer på FNs eksistens enn Norge dersom vi f.eks. ser på havrettens betydning? Uten havretten: hvordan ville det i dag ha stått til med norske olje- og fiskeriinteresser? - Debattmøte om norsk FN-politikk, Litteraturhuset, Oslo, 21.9.2012

Nedenfor er punktene for utenriksminister Støres innledning.

Den ble holdt av statssekretær Gry Larsen i hans sted.

Sjekkes mot fremføring

Innledning

 

  • Velkommen! Tradisjon for dette møtet, hvert år siden 2006, viktig for regjeringen, debatt om prinsipielle, utenrikspolitiske spørsmål. Hvert år også et godt samarbeid med FN-Sambandet om dette. Før ofte kalt «FN-redegjørelse». Denne gang: et kort debattmøte, i Refleks-format.
  • I dag bekreftet de lange linjene i vårt FN-engasjement og FNs betydning: Egen melding til Stortinget om FN-politikken, den første på 15 år. Kommer tilbake til dette.
  • Noen mener: Overdriver vi FNs betydning for Norge (f.eks. i forhold til andre organisasjoners betydning?)? Nils August Andresen sier i sitt essay i Minerva (30.9.2011): «Min tese er kort og godt at FN er mindre viktig for Norge enn rådende konsensus tilsier», og han argumenterer for at «fokus på en FN-ledet verdensorden fører for ofte til konflikt med våre viktigste allierte, og tar for mange ressurser som kunne vært brukt på andre verktøy – militære, diplomatiske eller økonomiske», noe han sikkert kommer til å utdype.
  • Norge har en overordnet interesse av at respekt for FN og en internasjonal rettsorden styrkes og utvikles videre.
  • FN og folkeretten er vårt førstelinjeforsvar.
  • Vi er tjent med en verden der rett går foran makt, og der bruk av makt er regulert.
  • Eksempel: Vi kan spørre: Hvilke andre land har «tjent mer» på FNs eksistens enn Norge dersom vi f.eks. ser på havrettens betydning? Uten havretten: hvordan ville det i dag ha stått til med norske olje- og fiskeriinteresser?
  • Samtidig: det vil alltid være dem som stiller spørsmål ved FNs fortsatte relevans:
    • Når FN står handlingslammet overfor blodbad i Syria,
    • ikke kan stanse utbredelsen av atomvåpen,
    • når fredsbevarende soldater anklages for å ignorere overgrep, og
    • at oppfatningen om tungt byråkrati og ineffektivitet.
  • Noen ganger sitert en amerikansk senator som en gang (på 1950-tallet) sa at «FN ikke var ment å ta oss til himmelen, men hindre at det går til helvete».
  • Hvilke forventninger har vi? Er de realistiske i forhold til hva FN kan være?
  • Som kjent: FN er ikke mer enn hva medlemslandene gjør FN til. Medlemslandene setter rammene for hva FN kan gjøre. De bidrar med ressurser til gjennomføring.
  • FN er heller ikke én enhet. FN-systemet er en samling av mellomstatlige forhandlingsfora, særorganisasjoner, fond og programmer.
  • FN har koordinerings- og fragmenteringsutfordringer – men det har andre store organisasjoner også.

 

Noen sentrale saker under den såkalte «høynivåuken»  

  • Mange saker på dagsorden. Noen saksområder:
  • Midtøsten: alltid høyt på agendaen, den raske, dramatiske utviklingen de siste dagene og det siste halvannet år. Vertskap for giverlandsgruppe – møtet for Palestina/AHLC.
  • FNs viktigste oppgaver er å sørge for fred og sikkerhet. Norge ønsker å styrke FNs evne her. Hvilke tiltak har størst effekt? Følgende tematikk i samtaler neste uke:
  • Styrking av innsatsen for å forebygge og beskytte mot seksualisert vold, styrke straffeforfølgelsen av overgripere og øke støtten til overlevende.
  • Likestilling og kvinners rettigheter. Norge vært en pådriver i mange år, vi har i stor grad fått gjennomslag.
  • Men: et område under press. Fra konservative stater og grupper som ønsker å «skru tiden tilbake». Omkamp om kvinners rettigheter og likestilling godt eksempel på at vi ikke kan ta noe for gitt. Viktig å fortsette arbeidet, være strategiske, kjenne motpartene og bygge allianser.
  • Et annet område i både mitt og statsministerens program): Global helse. Norge har tatt et spesielt ansvar for mødre- og barnehelse, tett samarbeid med FNs generalsekretær.
  • Utviklingsministerens program i New York: fokus på bærekraftig utvikling, herunder oppfølging av Rio + 20 toppmøtet, samt rettferdig fordeling.

 

FN og Norge framover. Igjen, tilbake til: Hvorfor trenger vi FN?

 

  • For å videreutvikle og ivareta felles regelverk, normer og standarder.
  • For å fremme og ivareta globale fellesgoder, f.eks. global helse: Uten samarbeid kan vi ikke håndtere pandemier eller utvikle vaksiner.
  • Som en møteplass, ramme for dialog, også med dem vi er uenige med. Møter også sivile samfunn og privat sektor.
  • For å håndtere og forebygge globale kriser.
  • For å bistå land som trenger assistanse etter naturkatastrofer eller konflikter.
  • Vi kan ikke ta for gitt at FN alltid er den mest egnede rammen for våre interesser og prioriteringer eller vil forbli det.
  • 

 

Eksempler på grunnleggende utfordringer (og behovet for tilpasninger):

  • I) FN er ikke satt opp til eller har nødvendig kompetanse eller kapasitet for å møte alle utfordringer.
  • Verden blir stadig mer globalisert, og grensene mellom nasjonale og internasjonale utfordringer og prioriteringer viskes ut. Utfordringene er også mer komplekse enn da institusjonene ble satt opp. De kan ikke håndteres av én aktør eller enkeltland. 
  • II) De formelle strukturene reflekterer ikke dagens endrede maktstruktur.
  • Land med økonomisk makt har erfaringsmessig «vekslet det inn» i politisk innflytelse. Dette vil også skje med de fremvoksende maktene, men hvordan? Inntil videre gjenspeiler f.eks. Sikkerhetsrådet verden anno 1945.
  • Interessant: maktforskyvningene, som er så tydelige ellers i verden, reflekteres foreløpig ikke i forhandlingsmønstre innen FN. Landene ser seg tjent med å operere innen tradisjonelle grupper og roller.
  • FNs fremtid avhenger i stor grad av om disse landene ser det i sin interesse å bidra til å bevare og videreutvikle internasjonal rettsorden og FN. At FN er relevant for dem.

 

Hva har dette å si for norsk FN-politikk? Hva er «nytt» i meldingen?

 

  • Hovedkonklusjon: FN vil i overskuelig fremtid fortsatt være høyst relevant for Norge («en hjørnestein»), men jeg tror også: Vi må jobbe hardere for å sikre gjennomslag for våre interesser.
  • Store institusjoner er motstandsdyktige mot endring, på godt og vondt. FN har vist evne til tilpasning tidligere, og når kriser oppstår ser verden fortsatt til FN.
  • Eksempler på noen saker vi vil ha større fokus på i FN fremover: Kampen mot terrorisme. Sårbare stater.
  • For Norge er det viktig å bevare FNs legitimitet og troverdighet. Særlig i en tid hvor FN på noen områder kommer til kort og multilateral styring utfordres av nye aktører og alternative verdier.
  • I en globalisert – og «uforutsigbar» - verden trenger vi multilaterale løsninger mer enn noen gang. Vi vil arbeide for at FN forblir en stødig «hjørnestein»; det er ikke «utopia».