Historisk arkiv

Innledning på seminar om eksportkontroll

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oslo, 3. april 2014

Velkommen til årets eksportkontrollseminar for industrien. Slike seminarer har vært avholdt i snart 25 år. Det er en god anledning for Utenriksdepartementet til å oppdatere om norsk eksportkontrollpolitikk, og regelverk, sa statssekretær Bård Glad Pedersen da han innledet på årets seminar om eksportkontroll.

Velkommen til årets eksportkontrollseminar for industrien. Slike seminarer har vært avholdt i snart 25 år. Det er en god anledning for Utenriksdepartementet til å oppdatere om norsk eksportkontrollpolitikk, og regelverk.  

Seminaret er også en viktig arena for å skape dialog, kontakt og bidra til åpenhet omkring den norske eksportkontrollen. Jeg er glad for at det er så mange bedrifter og representanter til stede her i dag. 

*

Stortingsmeldingen om eksportkontroll av forsvarsmateriell fra Norge ble behandlet av Stortinget i februar i år. Meldingen ble lagt frem av Stoltenberg II-regjeringen sist høst. Den dekker eksporten av forsvarsmateriell i 2012. 

Denne praksisen for åpenhet med årlige meldinger for Stortinget er unik i verden. Regjeringen vil videreføre denne. 

Den samlede eksporten var ca. 4,6 milliarder kroner. 3,9 milliarder av dette utgjorde salg av militære varer. Våpen og ammunisjon (A-materiell) utgjorde 3,3 milliarder og annet militær utstyr (B-materiell) utgjorde ca. 574 millioner. Dette er en økning med nærmere 18 prosent. Det er fortsatt slik at hovedtyngden av salget går til Nato og andre europeiske land. Samtidig ser vi at nye markeder har åpnet seg. Sammenlignet med 2011 har en nedgang i salget mot USA blitt kompensert med en økning av salget til våre største europeiske allierte; som blant annet Storbritannia, Frankrike, Italia, og Polen. 

Vi har en forsvarsindustri som lykkes internasjonalt. Det er bra. For industrien, for norsk næringsliv, for mange lokalsamfunn og for Norge. 

Det er også bra at eksporten av sivile flerbruksvarer til militær mottaker (Liste II) har økt. Økningen har sammenheng med at sivil sektor i økende grad er teknologidrivende, og at de viser innovasjon og konkurransekraft. Norge har teknologi i verdensklasse som etterspørres både av det sivile og det militære markedet.  

Norske selskaper har klart omstillingen og har avansert teknologi og nisjekompetanse som er attraktiv for store og viktige internasjonale partnere. Mange norske bedrifter er underleverandører til store våpenprogrammer. Vårt neste kampfly F-35 er et viktig eksempel der norske bedrifter er valgt ut fra sin evne til å levere kvalitet til et meget konkurranseutsatt marked. Dette gir norsk industri mulighet til å være med på en av verdens største våpenprogrammer. 

For at Norge og norske bedrifter fortsatt skal lykkes, er en forutsigbar eksportkontrollpraksis over tid en forutsetning. 

Regjeringen er opptatt av å opprettholde og videreutvikle en norsk forsvarsindustri som er konkurransedyktig og lykkes internasjonalt. 

Vi vil invitere til bred enighet i Stortinget om å videreføre den eksportkontrollpraksis som også den rødgrønne regjeringen videreførte da de kom i regjering. Dette er et viktig signal til dere og til våre internasjonale samarbeidspartnere. 

*

Det er viktig at norske bedrifter skal kunne konkurrere og delta i internasjonale utviklingsprogrammer. Da må de ha samme konkurransevilkår som industrien hos våre nære allierte. 

Norges nisje er særlig komponenter og delsystemer. Regjeringen er derfor opptatt av at praksisen knyttet til delleveranser ikke skulle rokkes ved. 

Det vil fortsatt være slik at når det gjelder deler og komponenter som ikke har noen selvstendig funksjon – hvor disse samordnes med deler fra andre leveringsmidler og hvor sluttproduktet ikke fremstår som norsk – så det kan en avstå fra dokumentasjon om sluttbruk når det foreligger en samarbeidsavtale godkjent av norske myndigheter. 

Det betyr at det ferdige produktet vil følge eksportkontrollreglene i det landet der produktet ferdigstilles.  

I Stortinget ble denne delen av regelverket utfordret av noen partier, men et bredt flertall forsvarte regelen slik den er. Det er viktig. Det vil ha svært store konsekvenser for Norge, norsk industri og norske arbeidsplasser om dette endres. 

Det er fortsatt sånn at i de tilfeller der deler og komponenter har en selvstendig funksjon, eller der det ikke finnes en myndighetsgodkjent samarbeidsavtale, så skal søknad om eksportlisens behandles på samme måte som ved eksport av sluttproduktet, med krav om sluttbrukerdokumentasjon. 

*

Jeg har selv sett ulike sider av eksportkontrollen fra ulike ståsteder. Jeg har vært rådgiver på Stortinget, og statssekretær i Forsvarsdepartementet, og er nå i  Utenriksdepartementet.  

Utenriksdepartementet er ansvarlig for eksportkontrollen med strategiske varer, teknologi og tjenester.

Når man skal utøve kontroll av forsvarsmateriell og flerbruksvarer vil det i behandlingen av enkelte lisenssøknader være nødvendig å foreta noen krevende avveininger. 

Samtidig som vi har en klar sikkerhetspolitisk målsetting å ha en nasjonal levedyktig forsvarsindustri – der dere som bransje må få delta i internasjonale samarbeidsprosjekter– så skal dette flettes sammen med etablerte utenrikspolitiske rammer som legger føringer på hvor vårt forsvars- og flerbruksmateriell kan eksporteres. 

*

Både listen over militært materiell og sivile flerbruksvarer vedtas i de internasjonale eksportkontrollregimene. Innenfor disse internasjonale regimene utveksles også informasjon som medlemslandene legger til grunn i sine risikovurderinger. Dette er særlig viktig for å kunne gjøre en informert sluttbrukerkontroll og unngå uønsket spredning. 

At Norge har et strengt eksportkontrollregime – med de høyeste standarder på verdensbasis - samtidig som vi har en konkurransedyktig industri, gir oss troverdighet som handelspartner. Dette er senest illustrert etter Russlands ulovlige annektering av Krim. Vår restriktive praksis har betydd at det ikke har vært nødvendig å tilbakekalle eller suspendere lisenser – slik flere andre land har måttet gjøre. 

Det er et mål for regjeringen at vi klarer å ivareta en eksportkontrollpraksis som sikrer behovet for langsiktige rammer. 

Grunnplanken i norsk eksportkontroll er forankret i stortingsvedtaket fra 1959. Her heter det at Norge ikke skal tillate salg av våpen og annet militært utstyr til områder hvor det er krig, krig truer eller til land hvor det er borgerkrig. 

I 1997 samlet Stortinget seg om en ytterligere presisering om betydningen av demokratiske rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter i et aktuelt mottakerland. 

Urolighetene i Midtøsten og Nord-Afrika de siste årene har ført til enda større bevissthet og en mer systematisk gjennomgang av lisenssøknader når det gjelder vurderingen av de interne forholdene i et mottakerland. For dette formål er målrettede kriterier tatt i bruk. Disse kriteriene retter seg i hovedsak mot menneskerettighetene, respekt for humanitærretten og de sivile og politiske rettighetene i det aktuelle mottakerlandet. Disse hensynene er gjenspeilet i de åtte EU-kriteriene som også Norge har anvendt i egen praksis. 

Disse kriteriene underlegges en systematisk gjennomgang for om en eksport av våpen (A-materiell) kan finne sted eller ikke. Også for B-materiell vil man nå kunne avslå lisenssøknader når det foreligger en uakseptabel risiko for at utstyret kan bli brukt til intern undertrykking eller at eksporten ikke samsvarer med norsk utenriks- eller sikkerhetspolitikk. Vi ser at industrien henvender ser til nye markeder og da kreves forståelse for at slike vurderinger gjøres løpende. 

For å tydeliggjøre den vekt de åtte kriteriene har for vår egen lisenspraksis, vil de innarbeides i retningslinjene for eksport av forsvarsmateriell. Dette vil fremgå av neste stortingsmelding som fremlegges til høsten. 

*

Vi kan være stolt av en norsk forsvarsindustri som har teknologi, kompetanse og konkurransekraft til å lykkes internasjonalt. Og like mye at vi har en industri som kjenner, forstår og respekterer et strengt eksportkontrollregelverk. Det er viktig. Også for å opprettholde legitimiteten til regelverket, og forståelse for at industrien tenger gode og stabile rammebetingelser på linje med det de har hos våre allierte. 

Utenriksdepartementet prioriterer derfor informasjonsvirksomhet og kontakten med bedriftene. Dere har selvfølgelig et selvstendig ansvar for å ha kunnskap om norsk lov også på dette området. Vi skal imidlertid fortsatt strekke oss langt for å bidra til at dere som eksportører har god forståelse for kontrollen og betydningen av å etterleve regelverket. 

UD er nå i sluttfasen med å få på plass et moderne og sikkert elektronisk saksbehandlingssystem. Systemet forventes å være operativt i løpet av høsten og vil bidra til effektivisering og større sikkerhet når det gjelder lisensieringen – for dere og for oss. 

I juni 2013 trådte en ny eksportkontrollforskrift i kraft. Hovedhensikten er enklere lisensiering av forsvarsrelaterte varer innenfor EØS-området. 

I 2013 fikk vi også på plass en avtale i FN om handel med forsvarsmateriell – den såkalte Arms Trade Treaty. Avtalen er særlig viktig for å sikre at land med svake eller sågar ingen kontrollsystemer styrker sin eksportkontroll. Avtalen er således viktig for det internasjonale ikke-spredingsarbeidet. 

*

Vi er tjent med et strengt og tydelig regelverk som gir næringslivet forutsigbare rammer i et krevende internasjonalt marked. 

Jeg vil gi dere honnør for et godt samarbeid omkring de strenge retningslinjene vi har. Det er min klare oppfatning at dere forstår og følger reglene på en god måte. Det er også min klare oppfatning at dere opptrer profesjonelt og er opptatt av å bygge god kultur og kompetanse for å etterleve vår strenge praksis. 

At Norge samtidig lykkes så godt internasjonalt og at bransjen bidrar til vekst, innovasjon og nye arbeidsplasser i mange kommuner er noe regjeringen er opptatt av å bygge videre på. 

Seksjonen har lagt opp til et seminar vi håper blir relevant og matnyttig for dere. 

Jeg ønsker dere et godt seminar.