Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Den lykkelige skilsmissen

Norsk-svensk historikerkonferanse, Berlin 31. oktober 2005

Hilsningstalen lest opp av ambassadør Bjørn Tore Godal

Kjære deltakere,

For ganske nøyaktig ett hundre år siden – og det ”på timen”, mener jeg – ”tikket” det inn et telegram til den norske regjering med en formell beskjed om at det tyske keiserriket anerkjenner Norge som selvstendig stat. Og samtidig ble det uttrykt ønske om å opprette diplomatiske forbindelser.

Dette skjedde bare fem dager etter at kong Oscar den 2. hadde frasagt seg den norske kongekronen – noe som dermed offisielt oppløste unionen.

Et par uker etter dette ble det holdt folkeavstemning i Norge hvor nesten 80 prosent stemte ja til kongedømme som landets framtidige statsform. – Og dermed kunne keiseren, med ”god samvittighet” om man kan kalle det det, anerkjenne dette landet som han jo kjente så godt fra sine mange reiser nordover – og det uten å fornærme sin venn kong Oscar og det svenske folk.

At land som i 1905 var de aller viktigste aktører i det internasjonale samfunn – som det tyske keiserriket – anerkjente Norge så raskt, betød mye for landets nyvunne selvstendighet. Det ga oss den ”oppbacking” vi trengte.

Norge hadde drevet et slags storpolitisk spill, som også kunne ha gått helt galt. For den 7. juni 1905 hadde det norske Storting gjennom en ensidig resolusjon faktisk avsatt Oscar den 2. som vår konge, noe som faktisk kunne kalles en revolusjon. – Som overskriftene i internasjonale medier skrev.

Dette utløste en voldsom spenning i forholdet til det svenske kongehuset – ja, også internasjonalt – og det plasserte Norge i et internasjonalt vakuum. – Men nå skal ikke jeg komme nærmere inn på alt det som skjedde her, siden dette er tema for dette seminaret, men kun konstatere at ved hjelp av Karlstad-forhandlingene i september 1905 lyktes man å unngå krig. En krig mellom de to naboland i nord ville ha vært en katastrofe og skapt dype sår for generasjoner. – Dette ble med andre ord i stedet en ”lykkelig skilsmisse”.

Det er en viktig og nødvendig felleshandling at man i dag markerer disse begivenhetene sammen med Sverige – og også sammen med andre land. Et nasjonalt jubileum er ikke noe et land bør ”slå seg på brystet over” og feire alene, med pomp og prakt i dag. Det er Norges plass og rolle i det internasjonale samfunn som vi ønsker å få fram i 2005. Hundreårsmarkeringen er for Norge en utenlandsmarkering.

Få steder ligger forholdene så godt til rette for en god norsk-svensk markering som akkurat her i Berlin, i ambassadenes felleshus. Jeg vil derfor rette en spesiell takk til våre svenske partnere for det gode samarbeidet vi har hatt i år. Markeringen har også vist hvor rik og interessant unionstiden med Sverige var, fra 1814 til 1905.

Med norsk uavhengighet i 1905 ble også en norsk utenrikstjeneste etablert. Som ny norsk utenriksminister er det en sterk og dynamisk hundreårig organisasjon jeg skal lede. Den nye regjeringen har presentert en plattform som også inkluderer utenrikspolitikken, hvor det særlig er fire områder som skal prioriteres, og det gjelder;

• å legge opp en helhetlig nordområdestrategi
• å føre en mer offensiv Europapolitikk
• å styrke Norges innsats som fredsnasjon og arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering, og
• å videreutvikle De forente nasjoner og folkeretten som forpliktende regelverk for alle nasjoner.

Oppgavene forutsetter blant annet tett kontakt med Norges viktigste samarbeidsland, som Sverige og Tyskland. Både på myndighetsplan og blant forskningsmiljøer og organisasjoner.

Av historien skal vi lære; vi skal bli inspirert, vi skal hente fram erfaringer, vi skal bli klokere.

Historien gir alle land en identitet, og en felles identitet, og den lærer oss at det aller nødvendigste er å kunne løse utfordringer i fellesskap.

Lykke til med seminaret!

[Utenriksminister Jonas Gahr Støre]

For tysk oversettelse og mer informasjon om konferansen: www.norwegen.no/