Introduksjon ved utenriksminister Jonas Gahr Støre
Momenter og stikkord for
innlegget
(Sjekkes mot framføring)
- Tanker og resonnementer omkring begrepet globalisering. Et
moteord. Vanlig i vokabularet. Hvordan ”måle” dette? Det globale er
ikke ”langt unna”.
- Tenker i den sammenheng ofte på uttrykket distanse: Hva mener
vi. Distanse er et elastisk begrep:
- Fra geografien: Måles for eksempel i kilometer.
- For økonomer: Måles for eksempel i transportkostnader, tiden
det tar å flytte penger, varer, beskjeder – bakterier – eller rett
og slett opptøyer.
- Kan måles – og vise forskjeller: Norge og for eksempel deler av
Johannesburg er helt like, mens andre deler er helt ulike.
- Alle studier viser: Distansene reduseres.
- Men samtidighet er ikke det samme som nærhet. Stor – ja,
ekstrem – grad av samtidighet betyr ikke nødvendigvis nærhet. Det
kan bety – og det kan skape: distanse.
- Fra geografi til en annen linje, en annen type avstand, i
historien: Men globalisering er ikke noe nytt: En romer som reiste
fra Eufrat og til London i det andre århundre ville på veien finne
lik mat, institusjoner og lover han kjente, underholdning og tro
som var velkjent.
- Dette uttrykket, dette fenomenet må vi forstå. Det utgjør vår
samtidighet nå.
- Kort referere til Den globale inter-mediakonferansen på Bali
1.-2. september. Media, karikaturstriden, ytringsfrihet, dialog,
andre virkemidler for brobygging, forståelse.
- Terror, terrorisme. Bare én side ved globaliseringen.
Sårbarhet.
- Våre internasjonale institusjoner er laget for å mestre en
annen tid.
- Hørte en gang en ”definisjon” av globalisering som denne;
”Globalisering er alt det vi ikke forstår noe av og som heller ikke
er en direkte konsekvens av vedtak i kommunestyret”.
- Vi trenger nøkler, brikker, forståelse, kritisk forståelse, for
forstå fenomenet globalisering: Litteratur, og det må være
tilgjengelig for folk.
- Ideen fikk jeg etter et møte med noen representanter for Attac
– som gjorde meg oppmerksom på at mye globaliseringslitteratur ikke
er tilgjengelig – det vil si ikke oversatt til norsk. Dette burde
vi kunne gjøre noe med.
- Vi tok kontakt for å høre om norske forlag var interessert, og
Pax forlag ble vår samarbeidspartner. Pax var interessert i dette,
tok utfordringen.
- Pax skal dermed – som de jo er vant med – være øyne og ører
ute, ta de rette valgene, finne de rette boktitler. Hente nye
tanker inn.
- Boken som det rette medium til dette, i internettets tid.
Resonnementer, analyse, kart, oversikter.
- Vi kan også ved dette berike, styrke norsk språk, skape ”nytt”
norsk språk. Ja, merk Jan Kjærstands kronikk her om dagen om
oversetternes rolle og betydning for språkutvikingen.
Globaliseringslitteraturen vil opplagt skape utfordringer for
oversetterne. Kjærstad skrev at oversettere gjør ”norsk til et
vitalisert språkredskap”, og ”hvis man skal lære seg bedre norsk,
skal man lese de fremragende oversettelsene av gode utenlandske
bøker”. Deler hans syn. (Jeg var forøvrig på Island nylig.
Islendingene er så dyktige til akkurat dette; språkutvikling,
språkbevaring).
- Dette er ikke noe stort prosjekt, kun noen få titler, men en
liten stein i byggverket. Kan være nyttig for skoler.
- Ser også bokprosjektet i sammenheng med det store
utredningsprosjektet om norsk utenrikspolitikk i en ny tid, i en
globalisert verden; et samtaleprosjekt, kanskje en
stortingsmelding. Skal trekke ulike miljøer inn i dette, forskning,
organisasjoner, sivile samfunn, m.fl.
- Demokratisk utfordring, viktigheten av engasjement. Gjøre
utenrikspolitikk forståelig, handler også om begrepsapparatet, ikke
bare for ekspertene. Vår samtid, alle berørt av.
- Mundus er tittelen på serien. Ikke tilfeldig: Jorda, verden,
det globale.
- Den første tittelen, eller den jeg kan vise fram nå er Robert
Marks’ bok The Origins of the Modern World: A Global and Ecological
Narrative, som kommer i norsk oversettelse på Pax utpå nyåret en
gang.
- Gleden av å gi ordet til forlegger Bjørn Smith-Simonsen.
Se også priv.til red ifm
lanseringen