For endelig referat og fra hele spørretimen, se www.stortinget.no

[Temaer: Nato, Afghanistan, EU, EØS-avtalen, Tjenestedirektivet, energipolitikk]

Erna Solberg (H):

Jeg vil tillate meg å stille spørsmål til utenriksministeren. Vi har i løpet av den måneden som nesten har gått siden Regjeringen sa nei til deltakelse med ytterligere styrker i Sør-Afghanistan, sett en betydelig splittelse og diskusjon blant de rød-grønne representantene. Vi har bl.a. registrert at Marit Nybakk på møte i NATOs parlamentarikerforsamling i følge morgennyhetene har gått inn for at man skal ha et sterkere engasjement i Sør-Afghanistan. Vi har opplevd SV-representanter som har æreskjelt en av Arbeiderpartiets fremste utenrikspolitikere, stortingspresident Thorbjørn Jagland, for hans syn på denne saken. Det er også sånn at debatten om Afghanistan raser videre etter at Regjeringen gav etter for SV i dette spørsmålet.

Nå slår det også sprekker på flere andre områder i fundamentet i Soria Moria-erklæringen, nemlig i NATO-medlemskapet og EØS-avtalen som grunnlag for utenrikspolitikken. Vi ser at selv om Regjeringen har erklært en aktiv EU-politikk, velger Odd Roger Enoksen å ikke prioritere å delta i EU-samtaler knyttet til viktige spørsmål på energifeltet. Det bygger seg opp til en ny krig og splittelse mellom regjeringspartiene om bruken av veto og innholdet i det såkalte tjenestedirektivet – et direktiv som er laget for å få mer fart på Europa og skape flere arbeidsplasser, og som stort sett møtes med en positiv holdning fra fagbevegelsene i hele EU.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Når NATO-motstanderne bestemmer vår deltakelsesform i NATO, er det da sånn at EØS-motstanderne i Regjeringen som skal bestemme vår EØS-deltakelse?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg må få tillate meg å distansere meg fra representanten Solbergs virkelighetsoppfatning. Denne Regjeringen er for NATO. Denne Regjeringen er for EØS. Det finnes da ikke noen motstander som dikterer politikken på disse områdene.

Jeg er også grunnleggende uenig i at det er betydelig splittelse mellom regjeringspartiene i disse spørsmålene. Det er diskusjon, ja, og det ønsker jeg velkommen. Men det er ikke riktig å framstille det på den måten.

De eksemplene som representanten trekker fram, vil jeg ikke gå i detalj i, men la meg bare ta et par eksempler: Det ble framstilt her at representanten Nybakk skal ha gått inn for å sende norske soldater til Sør-Afghanistan. Jeg tror representanten Solberg viser til parlamentarikerforsamlingen som hadde en samling nå, og hvor representanten Nybakk var med. En resolusjon fra det møtet gir uttrykk for at det er viktig at NATOs styrker blir nådd i sør. Det er ikke et direkte uttrykk for at Norge bør sende soldater til sør. Det kan gjerne utlegges slik, men jeg mener ikke det er en riktig gjengiving av en slik generell uttalelse.

Debatten raser videre, sier representanten Solberg. Ja, det tror jeg er bra. Jeg tror vi nå har fått en debatt om det et bredere bilde av Afghanistan utgjør, de utfordringene som må løses for at Afghanistan kan komme på en bedre kurs, som har en militær dimensjon, men som ikke minst har en sivil dimensjon.

Så har krigsretorikken gått representanten Solberg så pass mye til hodet at hun løfter dette inn i norsk politikk og sier at det er krig om EØS-direktivene. Vel, jeg kan berolige henne med at det går ganske rolig for seg på det området. At det har vært en diskusjon rundt tjenestedirektivet i mange, mange år, er ikke nytt. Det er bra. Nå har det kommet til en slutt ved at rådet trolig vedtar direktivet om kort tid. Da skal vi ha en grundig vurdering av det direktivet, og vi kommer til å gjøre oss opp en mening om det.

At det er diskusjoner om et så sentralt tema i arbeidslivet, om arbeidstakernes rettigheter, er naturlig og ønskelig. Regjeringens holdning er at vi ikke kan godta et direktiv som fører til sosial dumping, og med det som grunnlag skal vi vurdere direktivet meget nøye, som vi får god mulighet til fra midten av desember.

Erna Solberg (H):

Jeg mener det er et ganske høyt volum i en politisk debatt når representanter fra et av regjeringspartiene kaller en representant fra et annet regjeringsparti – som også er stortingspresident – for en krigshisser fordi han tar til orde for et standpunkt som jeg har registrert at ganske mange andre i et av regjeringspartiene mener.

Mitt utgangspunkt for å stille spørsmål om EØS-fundamentet for denne regjeringen er det egentlig utenriksministeren selv som har skapt gjennom et intervju i Klassekampen i dag. Her beskriver han altså motivene til motstanderne av tjenestedirektivet.

De som ivrigst krever veto mot tjenestedirektivet, ønsker å torpedere EØS-avtalen. Men det partiet som ivrigst har krevd det vetoet nå, er regjeringspartiet Senterpartiet. Det er de som har ligget høyest i front i diskusjonen om man skal legge ned et veto mot tjenestedirektivet. Det er altså en karakteristikk av det ene regjeringspartiet som har gått inn på Soria Moria-avtalen. Hvordan forklarer Jonas Gahr Støre dette?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg skal forsøke å forklare det. Jeg står fullt inne for de gode formuleringene som Klassekampen gjengir i dag. Det jeg der sa, var at på Nei til EUs landsmøte sist fredag, som jeg hadde gleden av å være til stede på, merket jeg meg at flere av talerne som gikk inn for veto, samtidig sa at et veto kunne bidra til å oppløse EØS-avtalen. Jeg sa at det var synspunkter det var verdt å ta med seg og legge til grunn når man hørte på en del av motstanden mot det direktivet. Jeg har ikke hørt den type argument framført av noen av de kritiske røstene til direktivet i de regjeringspartiene som representanten Solberg omtaler.

Tjenestedirektivet er en stor og viktig sak vi har foran oss nå. Jeg merker meg også at Euro-LO, der vårt LO og YS er deltakere, har uttalt seg positivt om direktivet. Men jeg synes det er viktig at direktivet behandles med utgangspunkt i hva det faktisk er, og at det ikke blir en del av et større spill om en EØS-avtale. Det mener jeg at Regjeringen står veldig klart bak fordi EØS-avtalen er et fundament for vår europapolitikk. Det står nedfelt i regjeringserklæringen.

Presidenten:

Presidenten vil her akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Morten Høglund.

Morten Høglund (Frp):

Det inntrykket som skapes, særlig rettet mot Europa og EØS, er at deler av Regjeringen ikke er videre begeistret for det samarbeidet vi har. At disse kreftene skal vinne frem er en frykt mange av oss har. Og Olje- og energiministeren uteblir nå fra viktige møter på energiområdet, som er så avgjørende for Norge.

Vi er i en situasjon der to av partiene i Regjeringen helst skulle ønske at vi hadde gravlagt hele EØS-avtalen. Hva vil utenriksministeren gjøre for at vi skal heve fanen høyt for at vi skal bevare den EØS-avtalen som veldig mange i Europa har glemt, og som mange ikke vet eksisterer? Og det er usikkerhet om hele avtalens eksistens, også knyttet til de pågående forhandlingene om utvidelse med Bulgaria og Romania. Hvilke grep ser utenriksministeren for seg for at vi kan komme på offensiven igjen med hensyn til disse spørsmålene?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Regjeringen er grepsvillig i denne saken. Vi har lagt fram en stortingsmelding om samarbeidet med EØS, som er den første helhetlige framstilling av hvordan vi skal utnytte denne avtalen mer aktivt. Vi ser fram til å møte Stortinget i en debatt om det over nyttår.

Når det gjelder olje- og energiministeren, ser jeg at det fokuseres på hans møter i Brussel. Han har ingenting å skamme seg over der. Det det her var snakk om, var en konferanse i Brussel, der olje- og energiministeren skulle sitte i et panel med 15 andre deltakere. Det ville han ikke prioritere. Han er derimot i Brussel i morgen for å møte EUs energikommisær, som han har møtt hyppig siden han ble statsråd.

Jeg har hatt atskillig med møter i Brussel om energi siden jeg ble utenriksminister. Og jeg mener at Norges profil som energinasjon i Brussel er langt høyere nå enn den var tidligere. Det skyldes Regjeringens samlede innsats.

Det er ingen grunn til å stille spørsmål ved EØS-avtalens rolle som fundament i vår europapolitikk. Det er bra det er debatt om det, men forsøk på å så tvil om det ved å ilegge Regjeringen motiver den ikke har, vil jeg få ta avstand fra.

Presidenten:

Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF):

Jeg tror utenriksministeren kunne gjøre klokt i å innrømme at det er ganske store spenninger i utenrikspolitisk sammenheng i den sittende regjering når hele den utenrikspolitiske opposisjonen faktisk er flyttet inn i regjeringskontorene, mens alliansepartnerne for Arbeiderpartiet, utenriksministerens parti, sitter her i opposisjonen i Stortinget.

Jeg var i likhet med utenriksministeren på Nei til EUs landsmøte, hvor jeg for øvrig ble meget godt mottatt. Jeg lyttet til diskusjonen om bl.a. tjenestedirektivet. Det jeg er opptatt av, er at vi får en bred behandling av tjenestedirektivet her i Stortinget. Det krever at Regjeringen gjør en skikkelig konsekvensvurdering av direktivet i forhold til spørsmål om sosial dumping og norske standarder innenfor helse, miljø og sikkerhet. Det fordrer også at Stortinget får en bred og åpen redegjørelse om denne saken. Vil Regjeringen imøtekomme det kravet fra Kristelig Folkeparti?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

La meg først si at jeg er glad for alliansen Regjeringen har for utenrikspolitikken i Stortinget. Det er viktig å ha bred støtte om utenrikspolitikkens viktige hovedlinjer. Det er noe Regjeringen legger vekt på.

Når det gjelder tjenestedirektivet, er det Regjeringens ønske å få til en god belysning av den saken. Vi har hatt denne saken oppe med jevne mellomrom i EØS-komiteen. Det vil være et naturlig sted å fortsette den diskusjonen, men vi er helt åpne i samtaler med Stortinget for å finne den rette form for å få belyst de ulike spørsmål som tjenestedirektivet reiser, slik at vi har et grunnlag for å ta en klok beslutning også her.

Presidenten:

Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V):

Det er etter min oppfatning noe nytt i norsk politikk at vi har en så åpen debatt spesielt innenfor Regjeringen om utenrikspolitikk – jeg hadde nær sagt fra «plenenprotestene» for et godt år siden, til at en SV-politiker for få dager siden kalte stortingspresidenten for en krigshisser.

Jeg er enig med utenriksministeren på et generelt grunnlag at diskusjon, debatt og politiske forhandlinger er politikkens og demokratiets vesen. Det må vi se grunnleggende positivt på. Men vi har også en tradisjon for at innenfor utenrikspolitikken er det en større grad av konsensus og samling. Derfor har vi egne prosedyrer i Stortinget med utvidet utenrikskomite osv. for å få mindre markering av uenighet utad.

Ønsker utenriksministeren et taktskrifte på dette, at det ikke skal være en forskjell mellom utenrikspolitikk og annen politikk i den norske politiske debatten? Eller kunne han tenke seg at vi nærmer oss litt mer det jeg vil kalle en normalsituasjon, at vi søker mot konsensus gjennom fornuftige og gode samtaler i utenrikspolitikken for ikke å markere disse veldige uenighetene?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

La meg først si at jeg merker meg med interesse at representanten Sponheim ønsker å ikke profilere uenigheter som kan være skadelig for nasjonens interesser, og at det er den linjen han ønsker å legge vekt på i disse viktige spørsmålene. Jeg tror det er en klok tilnærming, også i de vanskelige spørsmålene som vi har diskutert den senere tid. Jeg mener på prinsipielt grunnlag at det ikke er noe i veien for at debatten om utenrikspolitikken nærmer seg debatten om andre politiske felt.

Jeg merker når jeg reiser i landet og møter velgere, forsamlinger og særlig unge mennesker at de har et engasjement til å diskutere utenrikspolitikken, hvor det å møte det med å si at dette snakker vi ikke så mye om fordi vi har en fasade av enighet, det tror jeg ikke er klokt.

Samtidig mener jeg at det er, som representanten Sponheim sier, en tradisjon for at vi søker mot en konsensus og felles oppfatning. Det er min tilnærming og min holdning. Jeg mener vi har lyktes med det til nå. Men jeg er altså ikke veldig urolig over den debatten vi har hatt. Jeg står selvfølgelig ikke inne for språkbruk og benevnelser som enkeltrepresentanter måtte velge å bruke. Men generelt sett tåler vi mer debatt om utenrikspolitikken.

Presidenten:

Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H):

Jeg la merke til at utenriksministeren karakteriserte sine formuleringer i Klassekampen i dag som usedvanlig vellykkede. I overskriften lyder det at vetotilhengernes motiver er at de vil undergrave EØS-avtalen. Disse vetotilhengerne har jo én ting til felles, at de alle sammen tilhører to av de tre regjeringspartiene. Det er i og for seg ikke overraskende når en vet at de samme to partiene har innskrevet i sine programmer at de ønsker å si opp EØS-avtalen. Så det er jo ingen overraskelse – slik treffer jo utenriksministeren utmerket godt.

Men samtidig føyer utenriksministeren til at for sitt eget vedkommende har han ikke kommet frem til noe standpunkt når det gjelder såkalt veto, når det gjelder tjenestedirektivet. Men det utenriksministeren har rett i, er jo at hvis Norge skulle si nei til dette som er en så fundamental del, så er det ensbetydende med å si opp EØS-avtalen. Er det en riktig oppfatning?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg står ikke inne for at det er ensbetydende med å si opp EØS-avtalen. Jeg har heller ikke sagt at det var usedvanlig vellykkede kommentarer, men jeg mener at jeg er korrekt gjengitt. Og det er heller ikke jeg som skriver overskriften i Klassekampen.

Jeg gjentar det jeg da sa: Det var at mange som framførte motstand og ønske om veto på nei til EUs landsmøte, samtidig sa at en tilleggsdimensjon ville være at en kunne true EØS-avtalen, og det ønsket de. Jeg har respekt for det synspunktet, som jeg også sier i intervjuet. Jeg har nok min private mening om det tjenestedirektivet. Men jeg tror det er riktig at Regjeringen står ved det løpet den har lagt. Vi har spilt inn innspill til prosessen ved alle anledninger vi har hatt. Vi har trappet opp det diplomatiske initiativet. Vi har også gitt støtte til organisasjoner og hatt nær kontakt med LO, som har spilt inn gjennom sine kanaler. Nå tror jeg det er riktig at det direktivet blir vedtatt, og så skal vi ta stilling til det på ordentlig måte og med den grad av alvor som det medfører.