Om det ikke kommer fortgang i arbeidet med å få en internasjonal bindende regulering av bruken av klaseammunisjon, kan dette uhyggelige våpenet utvikle seg til å bli et større humanitært problem enn antipersonellminene var.

Vi ser at det i flere og flere land reises krav fra det sivile samfunn, humanitære organisasjoner, parlamentarikere og representanter for FN om at stater nå må ta ansvar for å møte denne humanitære utfordringen. Det er derfor meget postivt og velkomment at denne utgaven av Disarmament Forum er viet dette temaet.

Det er ingen tvil lenger om at bruk av klaseammunisjon forårsaker store humanitære lidelser. Alle relevante internasjonale humanitære organisasjoner bekrefter dette. Den norske regjeringen har derfor gått inn for et internasjonalt forbud i sin tiltredelseserklæring, og vil arbeide aktivt for et forbud mot de typer av klaseammunisjon som skaper store humanitære og utviklingsmessige problemer.

Den norske regjeringen mener at klaseammunisjon både er på kant med Genèvekonvensjonenes forbud mot ikke-diskriminerende våpen, og mot prinsippet om proporsjonalitet, det vil si at våpenet kan volde uforholdsmessig store ødeleggelser sammenholdt med den militære fordel. Det er derfor behov for en internasjonal avtale for å forhindre de uakseptable humanitære konsekvenser som denne våpentypen kan medføre.

Innenfor kategorien klaseammunisjon er det flere typer som krever et internasjonalt forbud for å beskytte sivile i væpnet konflikt. Dette haster av minst tre grunner: For det første på grunn av den umiddelbare faren som slik ammunisjon medfører for sivile under angrep på grunn av sin unøyaktighet og vide spredning. For det andre på grunn av den langsiktige faren ved at enorme antall blindgjengere blir liggende igjen etter konflikter som de facto antipersonellminer. Og for det tredje fordi en generasjon ”gammel” og usofistikert klaseammunisjon står i fare for å bli dumpet på verdensmarkedet.

I verden i dag finnes det milliarder av klasevåpen på lager. Etter hvert som rike land får tilgang på bedre klasevåpen, kan dagens klaseammunisjon med høy feilrate og dårlig presisjon bli dumpet i land som ikke har råd til å anskaffe nye typer av ammunisjon. Da kan vi få et problem som overskygger mineproblemet. Det brukes årlig over 400 millioner USD på humanitær mineinnsats, inkludert tiltak for å redusere de humanitære virkingene av klaseammunisjon. Den eneste veien å gå for å forhindre at de enorme mengdene med klaseammunisjon som i dag ligger på lager blir brukt i framtiden, noe som vil føre til en nesten uoverkommelig humanitær utfordring, er å får et internasjonalt instrument mot dette i tide.

Det pågående internasjonale arbeidet med å regulere bruk av klaseammunisjon har lite å vise til. Det er knapt noen framgang å spore siden dette temaet ble satt på den internasjonale dagsordenenen for noen år siden. Norge har blant de (ganske få) land som har arbeidet for å få framdrift i prosessene. Norge vil fortsette være en pådriver for å få i gang reelle forhandlinger om en internasjonal avtale som effektivt kan adressere det akutte og potensielle humanitære problemet vi står overfor.

Vi må konstatere at presset for aktiv handling er av gode grunner økende. Nylige erfaringer fra Midt-Østen har sterkt bidratt til dette. Dette må vi utnytte til å skape et bredt internasjonalt samarbeid mellom stater og humanitære organisasjoner. For egen del har den norske regjeringen innført et foreløpig moratorium på bruk av klaseammunisjonen.

Vi vil lytte til både andre stater og internasjonale og humanitære organisasjoner. Det er i dag ingen seriøse aktører, inkludert Norge, som går inn for et totalforbud mot alt som kan klassifiseres som klaseammunisjon. Vi deler oppfatningen om at det i denne saken er mulig å forene det humanitært akseptable med det militært nødvendige og politisk mulige. Det vil være vårt utgangspunkt for å nå fram til en løsning.

Om det ikke kommer fortgang i arbeidet med å lovregulere klaseammunisjon kan dette uhyggelige våpenet utvikle seg til å bli et større problem enn antipersonellminene. Manglende interesse fra ulike hold, må ikke forhindre at små og mellomstore land initierer en prosess for å ivareta våre humanitære forpliktelser. Vi vil derfor arbeide videre for å nå målet om et internasjonalt forbud mot uakseptable typer av klaseammunisjon – og vi mener saken er moden for å sette fortgang i dette arbeidet.

• Disarmament Forum om klaseammunisjon