Norge og Russland

Kronikk i Nordlys 16. februar 2006

Av utenriksminister Jonas Gahr Støre


Kanskje er forholdet vårt til Russland det naboforholdet som akkurat nå er i sterkest utvikling.

For meg står denne uka i Russlands tegn. Jeg skal møte min russiske kollega i Moskva på fredag og velger å reise dit via en nordlig rute – først til Murmansk og deretter til St. Petersburg. Det rammer inn vårt geografiske fokus på samarbeidet med Russland, et fokus på nord, en nordområdesatsing som åpner muligheter for begge land.

Norges forhold til Russland er mer omfattende og mer mangfoldig enn noen gang. Det gode naboskapet over grensen i nord er et levende eksempel på det. Kanskje er forholdet vårt til Russland det naboforholdet som akkurat nå er i sterkest utvikling.

I Russland har jeg et variert program der jeg vil møte bredden av de miljøer som er direkte involvert i viktige sider ved det norsk-russiske samarbeidet. Det handler om fisk og petroleum. Det handler om politiske kontakter, regionalt og nasjonalt. Det handler om en åpen politisk dialog om mange saker av felles interesse, men også om saker der vi kan ha ulikt syn.


Kjerneverdi
Til Murmansk har jeg med i delegasjonen ledende politikere fra Nord-Norge. På den måten tar vi med en kjerneverdi fra Barentssamarbeidet der regionene har fått en egen rolle på et utenrikspolitisk område.

Jeg vil møte representanter for russiske frivillige organisasjoner i St. Petersburg. Vi vet at noen av disse har vanskelige arbeidsvilkår. Vi ønsker å støtte opp om det sivile samfunn for å bidra til utviklingen av et demokratisk samfunn. Mange av organisasjonene har kontakter med norske organisasjoner. Også dette er en del av samarbeidet mellom Russland og Norge. Jeg vil også gi uttrykk for uro over situasjonen for ytringsfriheten i Russland.

Framtidig energiutvinning i Barentshavet er den nye drivkraften i samarbeidet. Her har vi mye å snakke om. Vi må finne en forsvarlig miljøbalanse ved petroleumsutvinningen. Vi har felles ansvar for å sikre at Barentshavet fortsetter å være et av verdens reneste hav. Petroleumsvirksomheten må følge de høyeste miljø- og sikkerhetsstandarder. Vi har også felles interesse i å påse at olje- og gassutviklingen i nord får positive ringvirkninger for næringsutviklingen på land og for samfunnet for øvrig. Her har norske selskaper verdifull erfaring og kompetanse å tilby.


Spennende perspektiver
Norsk næringsliv setter nye eksport- og investeringsrekorder i sitt samarbeid med Russland. Veksten i samhandelen var på 66 prosent fra 2004-2005. I nord åpner samarbeidet på energisektoren spennende perspektiver.

I Murmansk vil jeg delta ved åpningen av Hydros nye representasjonskontor og leverandørsenter. Statoil og Murmansk fylke inngår en avtale om samarbeid innen miljø og industriutvikling. Dette er positivt og vitner om selskapenes langsiktige engasjement. At disse selskapene deltar på russisk side, tror jeg er bra for Russland. Det gir dem adgang til verdensledende teknologi både innen utvinning og miljø. Og det er bra for Norge fordi våre selskaper blir ledende i utviklingen av Europas nye energikapittel.

Vår visjon er at vi kan sette de høyeste miljøambisjoner for virksomheten i hele Barentshavet. Vi vil i løpet av våren legge fram en forvaltningsplan for vår del av disse havområdene. Den vil omfatte fiske, energi og transport. Vi har invitert Russland til samarbeid om mekanismer som sikrer høye standarder i hele havet. Russland har så langt svart positivt, og dette vil jeg følge opp i mine samtaler.

I Moskva vil utenriksminister Lavrov og jeg undertegne en avtale som viderefører hospitantordningen i Norge for unge russiske ledere i næringsliv og offentlig forvaltning frem til 2009. I dette programmet vil hovedvekten bli lagt på nordområdene, og særlig på områdene energi, miljø og bærekraftig forvaltning.


Visumgebyr
Et annet forhold som berører unge russeres forhold til Norge, er visumgebyr. Flere ganger har Nordlys tatt opp problemene for russiske studenter som må betale for visum til Norge. Dette vil vi se nærmere på. Kanskje er dette et spørsmål som vi bør arbeide for å løse i forbindelse med Barentssamarbeidet.

Fiskeressursene skal leve side om side med oljeindustrien, slik de har gjort det på norskekysten i 30 år. Jeg ønsker å knytte tettere kontakt mellom fiskerinæringene i begge land. Det er spesielt viktig at Norge og Russland står sammen for å bekjempe ulovlig, uregistrert fiske. Vi har et felles ansvar for å bevare de rike fiskeressursene for fremtidige generasjoner. Sammen er vi nå i ferd med å utvikle mer effektive kontrollinstrumenter. Det dreier seg blant annet om felles inspeksjoner i Gråsonen og Smutthullet, felles initiativ for bedre havnestatskontroll, samt et tettere samarbeid mellom norske og russiske politi- og tollmyndigheter. Vi har også en uløst sak når det gjelder import av fersk norsk laks, som fiskeri- og kystministeren denne uken har tatt opp med sin russiske kollega. Jeg tar også opp dette i mine samtaler.

Under sitt formannskap i G8 prioriterer Russland energisikkerhet, utdanning og helse. Dette er viktige politiske mål også for Norge. Vi er derfor opptatt av å legge fram våre synspunkter på disse spørsmålene i forkant av G-8 toppmøtet i St. Petersburg i juli.


Helsesamarbeid
Folkehelse er en annen aktuell problemstilling for nordområdene. Under mitt besøk til Tromsø i januar ble jeg imponert over engasjementet for utvidet samarbeid på helseområdet. Ved sykehuset i Kirkenes så jeg det samme. Jeg er overbevist om at helse- og utenrikspolitikk vil bli et sterkt par i åra som kommer. Utviklingen i nord illustrerer dette.

Smittsomme sykdommer som multiresistent tuberkulose og HIV/AIDS har fått stor utbredelse i Nordvest-Russland. Vi må fortsette samarbeidet om å bekjempe disse sosialt betingede sykdommene, bilateralt og gjennom Barentssamarbeidet, G-8 og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Så har vi en lang dagsorden for våre politiske samtaler, alt fra situasjonen i Midt-Østen til Irans atomprogram og en lang rekke andre saker, deriblant situasjonen for menneskerettighetene.

Utviklingen i nord beriker vårt forhold til Russland. Den gjør vår dagsorden bredere og mer preget av substans. Det skaper tettere kontakter og dermed mulighet til å tettere politisk dialog, også om andre saker på den internasjonale dagsorden. Derfor ser jeg fram til dette besøket, på samme måte som vi ser fram til å motta Russlands statsminister i Norge i slutten av mars.

***

Smittsomme sykdommer som multiresistent tuberkulose og HIV/AIDS har fått stor utbredelse i Nordvest-Russland. Vi må fortsette samarbeidet om å bekjempe disse sosialt betingede sykdommene, skriver Jonas Gahr Støre.