Svalbard viktig arena
Kronikk i avisen Nordlys,
15. april 2006
I dialogene lytter vi til våre partnere. Men vi gjør det også
klart at det er visse premisser som ikke er åpne for diskusjon
eller forhandlinger.
*****
Om få dager er det
utenriksministermøte på Svalbard. Det er det mange gode grunner
til: Svalbard er et viktig stykke Norge, der er en fantastisk
natur, vi kommer nært på viktige politiske spørsmål knyttet til
bærekraftig forvaltning av ressursene. Derfor gleder jeg meg til å
være vertskap. Valget av sted for slike møter er også et viktig
budskap. Utenriksministerbesøket gir oss anledning til å diskutere
nordområdespørsmålene i hele sin bredde, og en lang rekke andre
internasjonale spørsmål, blant annet situasjonen i Midtøsten.
Vi ser stadig i offentlig debatt
utsagn i retning av at Norge kun er gitt et ansvar for å forvalte
Svalbard til beste for verdenssamfunnet eller til beste for partene
i Svalbard-traktaten. Det er grunnleggende galt. Da Svalbards
status var uavklart, drøftet berørte stater ulike måter å løse
spørsmålet på. En av løsningene som ble vurdert var nettopp en slik
forvalterrolle for Norge. Men en slik mulig løsning ble forkastet
til fordel for en løsning som ga Norge den fulle og uinnskrenkede
suverenitet over Svalbard. Siden 1925 er Svalbard en fullverdig og
uatskillelig del av kongeriket Norge, og det vil Svalbard
forbli.
Likebehandling
Gjennom Svalbard-traktaten er Norge
blant annet forpliktet til å likebehandle traktatpartenes borgere
på enkelte områder som er særskilt nevnt i traktaten. Norske
myndigheter setter reglene for næringsvirksomhet på Svalbard. Innen
rammene av disse reglene, herunder vern av det sårbare
naturmiljøet, har borgere fra alle de stater som er part i
Svalbard-traktaten lik rett til næringsdrift på øygruppa. Norge kan
altså ikke fastsette diskriminerende regler. Forbudet mot
diskriminering er for øvrig ikke noe særskilt for Svalbard – også
andre internasjonale avtaler inneholder forbud mot diskriminering
på en rekke områder.
Svalbard-samfunnet har gjennomgått
betydelige endringer og er i dag mer sammensatt og spennende enn
noen gang. Det er en utvikling vi ønsker velkommen. Øygruppen har
betydelige fortrinn som plattform for å skaffe oss ny kunnskap om
sentrale temaer som klimaendringer, nordlys, dyphavsstrømmer og
naturmangfold. Svalbards tilgjengelighet og topp moderne
teknologisk infrastruktur har gjort øygruppen til et internasjonalt
sentrum for polarforskning, med forskere fra rundt 20 land. Også
Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) er et viktig instrument for
å tilrettelegge for internasjonalt forsknings- og
utdanningssamarbeid på Svalbard. Svalbard er og skal være i første
rekke når det gjelder gode rammevilkår for å omsette muligheter til
virkelighet på forskningens område i Arktis.
Turisme og beskyttelse
Moderne turisme søker til eksotiske
steder. Svalbard er unektelig et slikt sted, med muligheter til å
oppleve arktiske strøk med en tilgjengelighet og en komfort som
mange forutsetter. Vi ønsker turismen velkommen til Svalbard, men
må også sikre at det viktigste som trekker turistene dit – den
uberørte villmarksnaturen – forblir nettopp uberørt. Regjeringen
har som målsetting at Svalbard skal være blant verdens best bevarte
villmarksområder. Rundt 70 prosent av øygruppen er så langt gitt
særlig beskyttelse med dette for øye.
Kullgruvedriften er den eldste
pilaren for Svalbard-samfunnet. Kulldriften og arbeidsplassene som
den genererer er en vesentlig del av det økonomiske livet på
Svalbard og bidrar til å opprettholde bosettinger. Utvinningen av
kullressurser innenfor rammene av nødvendige miljøreguleringer vil
være en viktig del av virksomheten på Svalbard også i årene som
kommer.
Felles utfordringer
La meg også knytte noen kommentarer
til havområdene utenfor Svalbard.
Nylig kom det medieoppslag om at
Storbritannia hadde protestert mot norske planer om å opprette en
økonomisk sone til erstatning for fiskevernsonen ved Svalbard. Det
var ikke riktig. Den britiske noten inneholdt synspunkter på det
rettslige regimet i havområdene utenfor territorialfarvannet ved
Svalbard, som dels sammenfaller med våre syn, dels er forskjellige.
Vi er imidlertid enige om nødvendigheten av ansvarlig
ressursforvaltning også i havområdene ved Svalbard, i samsvar med
folkeretten.
Norge har tatt initiativ til en
serie dialoger om nordområdespørsmål med interesserte stater. En
målsetting er å bidra til økt oppmerksomhet mot felles utfordringer
i dette området. Et stadig økende energibehov sammen med synkende
energireserver andre steder er med på å styrke interessen for denne
delen av verden med sine uutnyttede ressurser.
Fiskeressursene i Barentshavet og
havområdene ved Svalbard har i en årrekke vært under press fra
stater med knappe ressurser i egne farvann. I dialogene lytter vi
til våre partnere. Men vi gjør det også klart at det er visse
premisser som ikke er åpne for diskusjon eller forhandlinger. Blant
disse er fortsatt norsk myndighetsutøvelse i samsvar med
folkeretten og til beste for en ansvarlig
ressursforvaltning.
