Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Worldwide Peer

Peer Gynt Stemnet, Vinstra, Gålåvatnet,
Artikkel i teaterprogramheftet,
2.-13. august 2006

Peer Gynt som utenrikspolitiker?

Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen skriver i et etterord at Peer Gynt er nok ikke en person som frykter globaliseringen. Han er sikkert den eneste EU-tilhengeren i landsbyen, og han synes at internasjonale handelsreguleringer som WTO står for er en nødvendighet, så lenge det ikke innebærer noe tap for ham og så lenge det også er mulig å bryte reglene.

Jeg er nok ikke den første som har tenkt at i utenrikspolitikken er det to retninger man neppe bør ta helt ut. Den ene er Peer Gynts vei: Å gå utenom, vike unna, kreve unntak, særordninger, være seg selv nok, surfe på godene, skylde på andre. Den andre er Brands vei: En isolert, sta og kompromissløs himmelstormer, som mange frykter og få hører på, som foreleser for en hel verden, som blir prøvet og holder fast på sitt, til det siste.

I et av sine foredrag for medfangene på Grini, i mars 1942, om Ibsens Brand og Peer Gynt, sa Francis Bull at ”Peer Gynt har i sitt sinn tre farlige tilbøieligheter: til å lyve og fantasere og dikte sig vekk virkeligheten, til egoistisk å være sig selv nok, og til feigt å gå utenom enhver alvorlig avgjørelse. Alle tre kan trygt kalles almenmenneskelige, men Ibsen har selv sagt at han under arbeidet med Peer Gynt især hadde ”en viss norsk type” i tankene (…) en slik lettlyndt askeladdnatur og muntert skrytende fantast som Peer Gynt”.

Francis Bull kom fram til at for ham var Brand ”en ledestjerne man kan hente trøst og styrke”, fordi ”der finnes ideer, eller om man vil: idealer, som står så høit at de er offeret verd”. Det var ingen tvil der på Grini hvilken av skikkelsene, Peer Gynt eller Brand, man trengte som forbilde i krisetider.

Ja, jeg må selv innrømme at det er noe fascinerende med Brand.

Kanskje er god utenrikspolitikk et sted midt i mellom? Med høye idealer, sterk vilje, en porsjon stahet, men med fantasi, tilpasningsevne, humor, tiltrekningskraft?

Vi har en ”verdensoppgave”, som Ibsen kalte det. Utenrikspolitikk er ikke å søke den minste motstands vei – men å ha høye idealer. Utenrikspolitikk er å legge til rette for utfoldelse, frihet og rettferd. – For eget land, men i vår verden der så mange opplever ufrihet og undertrykkelse – også for andre. Utenrikspolitikk er å følge en fast kurs, gjenkjennelig, tydelig og forankret i verdier. Det som faktisk kanskje forener Brand og Peer Gynt er kravet til personligheten: ”Mann, vær deg selv!”

En ting er sikkert og det er at Ibsen har gitt oss noe og noen å snakke om – på alle språk og i alle verdensdeler – og at Peer Gynt er den mest kjente kosmopolitiske nordmann i verdenslitteraturen.

Derfor trenger verken Ibsen eller Peer Gynt ”profilering” i den forstand fra norske myndigheters side. Det er nok heller vi som trenger å støttes, styrkes og berikes av Ibsens verker.

Henrik Ibsen bodde selv nesten like lenge i utlandet som Peer Gynt. Til sammen 27 år. Ibsen og det store diktet – skikkelsen – Peer Gynt er en viktig grunn til at mange utlendinger besøker Norge.

Og ved Gålåvatnet får man til alt. Worldwide Peer. Jeg har selv sett en forestilling og glemmer den aldri. – En norsk kulturopplevelse av de sjeldne, med kunstnerisk brillianse bygget på et fundament av lokal frivillighet. Strålende!

PS:

Og til alle som fortsatt lurer på hvorfor det er nyttig å kunne litt fransk:

Monsieur Ballon: Vous êtes bien norvégien?

Peer Gynt: De naissance, oui! Mais de coeur, citoyen du monde.