Det var den legendariske NRK-journalisten Gidske Andersons oppsummering av det norsk-franske forholdet. Kontrast, sa hun, men også noen likheter vi ikke tenker nok over – trangen til individualitet, drømmer om en bedre verden og internasjonal solidaritet, det nære forhold til naturen – fra hav til fjell.

Denne regjeringen har prioritert å utvikle og fordype forholdet til Frankrike. Politisk, ved at vi tar tak i konkrete saker og driver dem fram sammen. Men også ved å støtte kildene til det brede samarbeidet, mellom folk, næringsliv og på kulturfeltet. Det faller inn i Regjeringens mål om å etablere en tettere kontakt med våre viktigste europeiske partnere. Frankrike er blant dem.

Selv har jeg et forhold til Frankrike som vil vare livet ut. ”Hvert menneske har to hjemland, sitt eget og Frankrike”, står det på en fransk hustavle som henger i mange franske hjem. For meg er det nok på mange måter sånn. Jeg har alle mine studieår fra Frankrike. Det begynte som en tilfeldighet, og ble til et bevisst valg. Studieårene fra 1981 til 1985 var en spennende politisk tid i Europa. Jeg fulgte tiden med Francois Mitterrands første periode med en lang rekke reformer, den tydelige satsingen på europeisk integrasjon fordi Frankrike ikke kunne lykkes alene, det var kald krig og fortsatt stor spenning mellom øst og vest.

Kontraster og likheter: Norge og Frankrike er begge nasjoner med en sterk trang til selvstendighet. Vi ønsker å verne om vårt språk og vår kultur. Globalisering betyr ikke, verken for oss eller franskmenn, å gi avkall på det som er særegent, men å være åpne for forskjeller og bruke dette i dialog og samarbeid.

Akkurat som det er umulig å sette likhetstegn mellom Norge og Oslo, er det også umulig å definere Frankrike ut fra Paris. Hver region har sin egenart og fokus på regionene er et selvsagt element i fransk politikk. Her ser vi mange paralleller til Norge og betydningen av distriktene i norsk politikk.

De siste tiår har en viktig del av samarbeidet mellom Norge og Frankrike handlet om energi. Franske selskaper har vært representert på norsk sokkel siden oppstarten, fransk kapital har vært med siden Norsk Hydro ble stiftet. Total er i dag en av de sentrale utenlandske operatørene. Og fransk teknologi er verdensledende på mange områder og inngår i mye av det vi kan kalle moderne i vårt land.

Samtidig er Norge den største leverandøren av gass til det franske markedet og vi dekker 30 prosent av Frankrikes gassbehov. Jeg pleier å si til franske venner at i snitt er hver tredje franske måltid forberedt med norsk gass! Tar vi også med betydningen av de gode norske råvarene, laks, torsk, som er ettertraktet i Frankrike, kan vi godt si at Norge er tilstede i den gode franske matkulturen.

Energi er fortsatt et svært viktig spørsmål for våre felles interesser, som nå settes inn i en bredere ramme med vekt på energisikkerhet, klimaendringer og felles satsning på kunnskap og teknologi for å løse felles utfordringer.

Globale utfordringer som ressursknapphet, energisikkerhet og klimaendringene er like viktig for Frankrike som for oss. Utfordringene er for oss uløselig knyttet til mulighetene i nord. Vi har derfor innledet en bred dialog med Frankrike om utviklingen i nordområdene og på vårt møte i Arendal i juli i fjor ble den franske utenriksministeren og jeg enig om en jevnlig dialog om energi og klimaspørsmål.

Her har vi også mye å bygge på. Frankrike har lange og gode tradisjoner for polarforskning og er til stede med egen forskningsstasjon i Ny Ålesund på Svalbard. Verdens behov for å løse problemet med energiknapphet og for å stanse klimaendringene vil øke behovet for et vellykket internasjonalt samarbeid. Derfor ønsker vi Frankrike velkommen til et bredt samarbeid i nordområdene.

Kunnskap er selve navet i regjeringens nordområdestrategi. Vi inviterer til et nært samarbeid med kompetansemiljøer fra andre land om forskning på nordområdene. Denne satsningen kaller vi Barents 2020. Gjennom Barents 2020 vil vi få i gang konkrete samarbeidsprosjekter som kan engasjere våre nasjonale og internasjonale partnere. Vi ønsker franske partnere velkommen til å satse sammen med oss.

Forskningsfeltene som avtegner seg som spesielt sentrale er utvikling av olje- og gassteknologi for nordlige områder, og kunnskap om klimaendringene og om hvordan vi best kan sørge for et rent og rikt havmiljø som tar vare på fiskeressursene i nord.

I likhet med en rekke andre europeiske land er Frankrike avtakere av fisken fra Barentshavet. Franskmenn trenger ikke bare sikre leveranser av olje og gass. De vil også ha mer torsk på bordet.

Alt dette må ses i sammenheng. I tillegg til klimaendringene er vår største utfordring nettopp å balansere næringsinteressene innen fiskeri, sjøtransport og olje- og gassvirksomhet på en måte som tar vare på miljøet. Og vi vil ha de europeiske landene med oss for å bekjempe svartfisket i Barentshavet. Her jobber fiskeri- og kystministeren Helga Pedersen og jeg nært sammen (også hun har deler av sin utdanning fra Frankrike!)

Vi vet nå at klimaendringene kommer først og blir mer dramatiske i Arktis. Dette har høyeste prioritet, blant annet gjennom arbeidet i Arktisk råd, der Norge har formannskapet.  Arktiske strøk og spesielt forskningen på Svalbard, gir oss unik og verdifull kunnskap om hva vi har i vente – også i andre deler av verden. Det internasjonale polaråret, som pågår i år og neste år, utgjør en særskilt satsning på kunnskap om bl.a. klimaendringene i nord. Både Norge og Frankrike deltar aktivt i ulike store internasjonale forskningsprosjekt under denne satsningen.

Så tar vi visjonen om tettere samarbeid videre til nye områder. Sammen har vi innledet et prosjekt om internasjonale helseutfordringer. I dag ser vi et økende behov for å kople helse og utenrikspolitikk. De utfordringene verden står overfor i dag når det gjelder helse og sikkerhet er av en slik karakter at de ikke kan overses i utenrikspolitikken. Utfordringer som Aids, faren for pandemier som SARS, fugleinfluensa og mer generelt hvordan svak helse i store deler av befolkninger truer sikkerheten, må tas på alvor i internasjonal politikk.

Derfor lanserte Norge og Frankrike et felles prosjekt om helse og utenrikspolitikk under utenriksministermøtet i Arendal i fjor sommer. Vi har invitert med kolleger fra Indonesia, Sør-Afrika, Brasil, Thailand og Senegal og sammen har vi studert den økende betydningen helsespørsmål har i internasjonal politikk, særlig i utviklingsland. Resultatene av undersøkelsen vil nå spilles inn til FN i håp om at vi får satt global helse høyere på dagsorden.

I 2005 tok Frankrike initiativ til skatt på flyreiser for å finne nye midler til utviklingsbistand. Norge var først ute med støtte til dette initiativet. Norges solidaritetsbidrag blir kanalisert til UNITAID – den nye internasjonale innkjøpsordningen for medisiner.

På denne måten viser vi hvordan vi har mye å hente i å samarbeide om, Frankrike innenfor EU, Norge utenfor. For oss gir dette samarbeidet nye bånd inn til EU, og det er viktig i Europa-politikken.

Nå har Frankrike valgt ny president. Vår ambisjon ligger fast: Vi ønsker å videreutvikle forbindelsene til Frankrike. Mye er på gang, mye er fortsatt å hente – og det spennende med alt dette er at ingen forlater kontakt med Frankrike uberørt. Man blir engasjert, opprømt, ja til tider forbannet – alt ettersom. Slik skal det være!