Om stasjonenes arbeid innen kultur, norgesfremme og informasjon – og om utenrikspolitiske hovedprioriteringer.

Momenter og stikkord for innledningen
(Sjekkes mot fremføringen)


• Takk til alle for stor innsats. Mitt inntrykk er at dere jobber entusiastisk, engasjert og godt med informasjon, media, omdømme, kultur og nettverksbygging. Dette er også utenrikspolitisk arbeid. Dere er vår førstelinjetjeneste, våre budbringere, ansikter utad, kontaktskapere; om det handler om kultur, om viktige utenrikspolitiske budskap, ja – om en krise oppstår.

• I min kontakt med journalister og redaksjoner blir det ofte lagt vekt på UDs utsendte medarbeidere er serviceinnstilte og hjelpsomme. Det setter jeg stor pris på. Jeg har mange eksempler på slike tilbakemeldinger. Dere vet at dere har min fulle støtte når det gjelder å prioritere ekstern kommunikasjon og i arbeidet med å gjøre Norges stemme kjent og tydelig.

• Hva jeg mener er viktig å prioritere i informasjons- og mediearbeidet:

  • Åpenhet. Ved at vi får mange stemmer og ansikter ut til offentligheten, synliggjør vi også hvem vi er, hva vi driver med. Det er en god måte å få frem arbeidet vårt på, at den som kan saken best eller er på stedet – slik dere er – er den som også har kontakt med media. Styrker inntrykket av en serviceinnstilt og kunnskapsrik utenrikstjeneste. Mitt inntrykk er at kunnskapen og forståelsen er god når det gjelder hva som er god kommunikasjon.
  • Internkommunikasjon. Men åpenhetslinjen betyr ikke at vi skal snakke ukritisk. En arbeidsplass som vår, på mer enn hundre ulike steder i verden, har også et behov for ”å stokke beina riktig” og koordinere eksterne budskap. Vi må derfor styrke den interne kommunikasjonen, slik at vi har det samme budskapet i Riyadh som i Washington. Dere skal også føle dere trygge på at dere har den informasjon dere trenger for å kunne tale Norges sak.
  • I tillegg til disse stikkordene – åpenhet og intern kommunikasjon – et tredje: Kreativitet. Jeg setter stor pris på de mange kreative forslagene fra både UD her hjemme og fra stasjonene. Eksempel: Jeg var nylig i Ottawa, Washington, Boston og New York: Godt eksternt program, besøk, taler og samtaler på flere universiteter – dette gjorde turen godt synlig også i mediene – og nyttig for meg. Kreative forslag verdsettes høyt.

• Disse stikkordene – åpenhet, internkommunikasjon og kreativitet – gjenspeiler også UDs lederkriterier: Mot, åpenhet og lagånd. Dere skal ha mot til å si fra, ja - være uenige, komme med kreative forslag; dere skal være åpne og serviceinnstilte; og god og inkluderende kommunikasjon internt er uttrykk for god lagånd.

Kulturarbeidet.

• Anerkjenne, gratulere alle med innsatsen under Ibsenåret 2006. Synliggjorde bredden, mangfoldet, også i den øvrige innsatsen utenriksstasjonene gjør på kulturfeltet, og i den kulturelle dimensjonen i vår omdømmeprofil. Erfaringene må videreføres, ikke minst i lys av Grieg 2007 – markeringen og frem mot Wergeland 2008.

• Kulturarbeidet må være godt integrert i annet arbeid. Omorganiseringen av departementet gir nye utfordringer og muligheter her. Dessuten viktig å se internasjonalt kultursamarbeid i en kontekst der også verdiskaping og innovasjon og øvrige kreative næringer er med. Og vår vertskapsrolle (protokollarbeidet).

• Utenriksstasjonenes arbeid på kulturfeltet er med andre ord en viktig del av tjenestens samlede virksomhet. Stasjonenes arbeid på kulturfeltet bidrar til å oppfylle langsiktige utenrikspolitiske mål og skape en ramme om dialog, kontakter og nettverksarbeid.

• Viktig derfor å være engasjert i ulike miljøer i utlandet. Se mulighetene. Koble ideer og prosjekter. Ett eksempel: Nordområdestrategien, som også handler om kultur, folk-til-folk-samarbeid, forskning, utveksling, skape tillit, kontakter og samarbeid på tvers av grensene i regionen. Samspillet mellom lokale og regionale aktører, departementet sentralt og med berørte utenriksstasjoner.

• Og jeg vil minne om: Kultur og kulturarbeid er viktig i seg selv. Egenverdien.

• Kulturløftet, et prioritert område. Vi har ansvaret for den internasjonale dimensjonen. Bidrar til større internasjonal kontaktflate for norsk kulturliv, gir vitale inputs til norsk kultur, og styrker møteplassene for formidlingen av norsk kultur og verdier.

• Kulturprosjekter skaper dialog og møteplasser. Et eksempel: Prosjektet ”Noras søstre” som setter likestillings- og kvinnespørsmål på dagsorden i vår kontakt med andre land. Egypt i høst, Beijing i mars, Israel i mai.

• Kulturarbeid er dessuten viktig i lys av de utfordringer som for eksempel ”Muhammed-tegningene” aksentuerte.

Omdømmearbeidet.
 
• Omdømmeplanen ble sendt utenriksstasjonene tidligere denne uken. Den er et redskap for å tenke mer strategisk; for at de vektlagte temaene innovasjon, miljø & natur og fred skal hjelpe stasjonene til å prioritere mellom tiltak og skape eller finne en ramme. Planen skal bistå i å tenke langsiktig og kunne se tiltak i sammenheng.

• Som verktøy her hjemme: Nasjonalt omdømmeforum har sitt første møte 22. mai og det skal møtes to ganger i året. Mål: Bidra til UDs strategiske planlegging av nasjonalt omdømmearbeid; identifisere prioriterte områder for omdømmearbeidet; bidra til nettverksbygging mellom ulike aktører som arbeider med Norges omdømme; og bidra til at deltakerne forankrer omdømmearbeidet inn i egne fagsektorer.

• UD har fokus på økt samarbeid med Innovasjon Norge om omdømmearbeidet. Mål for dette samarbeidet er bedre koordinering, større slagkraft gjennom felles plattform og felles budskap. Innovasjon Norge og UD har startet et forprosjekt innenfor design og omdømme, sammen med NHD og Norsk Designråd. NHO og Norsk Form deltar aktivt i referansegruppen for prosjektet. Et praktisk redskap i omdømmearbeidet.
 
Noen prioriterte utenrikspolitiske hovedemner.

• Dere skal kommunisere norsk utenrikspolitikk utad, drive godt kontakt- og nettverksarbeid med mange miljøer. Dere er ’informasjonssjefer’ på ambassadene og ved delegasjonene.

• På stasjonene må dere derfor være godt integrert i arbeidet med tilrettelegging og planlegging av politiske besøk og i kontaktarbeidet overfor politisk relevante kontakter i media og i den politiske rapporteringen hjemover. KNI-arbeidet må ikke skje isolert fra annet utenrikspolitisk arbeid. 

• Fellesnevneren for utenrikspolitikken: Engasjementslinjen – jfr. utenrikspolitisk redegjørelse for Stortinget i februar. Dialog vs. konfrontasjon. Utnytte handlingsrom, mulighetsrom, fortrinn. Skape merverdi. Eksempler på noen utvalgte, prioriterte områder; orientere kort om:

  • Midtøsten. Riyadh-toppmøtet. Palestinske samlingsregjeringen. Norsk holdning.
  • Afghanistan. Både sivil og militær innsats.
  • Nordområdene. Stikkordene: Nærvær. Aktivitet. Kunnskap.
  • Europapolitikken. EØS-utvidelsen.
  • Det norske klasevåpeninitiativet.
  • Klimapolitikk. Vi vil alle få høre Al Gores presentasjon i kveld.
  • Helse og utenrikspolitikk. Nye emner i utenrikspolitikken.