Momenter og stikkord.
(Sjekkes mot fremføring).

 

• Takk for invitasjonen. En kunnskapsrik, tradisjonsrik forsamling, ja et historisk sus over Norske Selskab, stiftet i 1772, vår spire til selvstendighetstrang, grunnloven, 1814.

• ”De unges forbund” som dette forum heter: Ibsens stykke utgitt i 1869 – da Ibsen var 41 år, bor i Dresden, og det samme året hvor han reiser til åpningen av Suez-kanalen. Stykket starter med den ambisiøse sakfører Stensgårds flammende 17. mai – tale. I 30 år fra 1869 Ibsens mest spilte stykke, det første som ble oppført i København. Et sitat fra stykket: ”det er med nye tanker som med spøkelser; en kan ikke mane dem bort igjen; og derfor får en se å komme ut av det med dem så godt en kan!” Relevant for mitt kåseri her i kveld.

• Har selv valgt emnet: Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde – nordområdepolitikken. Energi, klima og Russland. Regjeringens nordområdestrategi lansert i Tromsø 1. desember 2006.

• Tatt med et kart. For å illustrere perspektivene. Vår klode, verden sett nordfra. Digresjon: Nansens skip ”Fram”, bygd (som en ”valnøtt”) for å tåle å bli skrudd i isen. I dag, isen smelter. Snart seile over Polhavet?

• Hva er sikkerhet, trygghet i dag? Nye utfordringer, andre trusler. Fikk en briefing ved landsdelskommandoen i Nord-Norge for et par måneder siden, i fokus var: Energiressurser, klimaendringer, ulovlig fiske, migrasjonsutfordringer, menneskehandel, narkotika, sykdommer. Alle krever felles løsninger. Vi lever i en hurtig, omskiftelig verden, og utenrikspolitikken må være fleksibel.

• Det gjelder også nordområdepolitikken – og man må en finne balanse – en politikk som er: Fast, gjenkjennelig og fleksibel.

• Nordområdepolitikk for så vidt ikke noe nytt. Også den forrige regjeringen arbeidet godt på dette feltet, selv om nordområdemeldingen kom sent. Det nye i nord her: Energi- og klimadimensjonen ledende. Og utviklingen i Russland skaper nye muligheter, andre utfordringer.

• Nøkkelord i nordområdesatsingen og -strategien: Kunnskap, initiativ, partnerskap og internasjonalt utsyn. Kunnskap er navet i Regjeringens nordområdesatsing.

• Og like viktig. Langsiktighet. Generasjonsperspektivet.

• Norge og Russland. Betydelige endringer. Vi deler en nesten 200 kilometer lang grense. Var en militær supermakt. Norge følger utviklingen i Russland med et våkent blikk, med kompetanse, våre kunnskaper og resonnementer. Vi skal ha en synlig tilstedeværelse i nord. Det er også behov for oppdaterte situasjonsbilder: Ressurs- og miljøproblematikk, sivile og militære utvikling, ulovlig fiske.

• Mer pluralisme i Russland i dag enn i Sovjettiden – men samtidig: Berettigede spørsmål til respekten for rettsstatsprinsipper, demokrati, ytringsfrihet, menneskerettighetene.

• Russland i dag en mer selvbevisst aktør, energistormakt, internasjonaliserer sitt næringsliv. Men behøver vi å se på alt dette som ”alarmerende trekk”? Er ikke det på et vis å ha ”gamle, kald krigs reflekser”?

• Reflekser er ikke å forakte. Men de må ikke ta styringen over refleksjonen. Refleksjon er viktigere enn reflekser. Realisme og nøkternhet.

• Husk tilbake til Barentssamarbeidet – 1993 – Thorvald Stoltenberg. Betydningen av relasjoner mellom lokale og regionale myndigheter. Et meget betydelig og fremsynt grep.

• Behov for å styrke det bilaterale samarbeidet om beredskap og redningsoperasjoner. Etablering av et helhetlig overvåknings- og varslingssystem for Barentshavet. Godt instrument for ressurs- og miljøforvaltning.

• Vårt mål i dag: Trekke Russland godt med i alt samarbeid, sterkere dynamikk i NATO/Russlandsamarbeidet, sterkere engasjement Norge-Russland sammen om internasjonale spørsmål. God kontakt med min kollega Lavrov.
 
• Norsk forslag om en økonomisk og industriell sone på begge sider av grensen i nord, en ”pomorsone”. Avhengig av utviklingen vedr. Stockman-feltet. Energirelatert infrastruktur på land.

• Det store energipotensiale i nord. USGS-indikasjonene: Ca en fjerdedel av verdens uoppdagede olje- og gassreserver i Arktis. Disse ressursene innebærer et ansvar, for forsvarlig forvaltning.

• Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Økosystembasert. All petroleumsaktivitet i den norske delen av Barentshavet skal være utslippsfri.

• Snøhvit resultatet av den første letingen i Barentshavet på 1980-tallet. Snøhvit, LNG. Nye gassfunn viktig. Lange perspektiver.

• Teknologi spiller hovedrolle i utviklingen av ressurspotensialet i nord.

• President Putin: Strategisk energipartnerskap med Norge i nord. Næringslivet hovedaktører. Myndighetene døråpnere, tilretteleggere.

• Forskning og utvikling innen olje, og oljevernberedskap i is.

• Gjensidig avhengighet. Hvem er mest avhengig av hvem. De europeiske energimarkedene – Vest-Europa, Sentral- og Øst-Europa – og det voksende russiske markedet. Regioner med ressurser befinner seg utenfor Europa. Europa også i en heldig situasjon i form av diversifisering av energitilbud. Europa vil måtte håndtere lange transportruter. Petroleumsforekomstene på kontinentalsokkelen i nord svært viktig for stabilt energitilbud til Europa.

• Min tyske kollega Steinmeier besøkte Norge og nordområdene kort tid etter han tiltrådte. Kommer tilbake igjen med stor delegasjon i august. Topptung norsk-svensk næringslivsdelegasjon, et seminar, med Carl Bildt og jeg til Tromsø, Melkøya m.v. 10-12. juni. Vår nordområdesatsing er et fellesanliggende. Ikke bare Russland vi aktivt trekker inn. Nordområdedialoger. Var et tema for møtet med utenriksminister Rice.

• Energi og klima. Paradoks, for Norge (og for verden): Utnyttelse av petroleumspotensialet i nord, og samtidig bidra til global klimasikkerhet. Ikke et enten eller, men både og. Intensivere satsingen på fornybare energikilder, effektivisere energibruk og dekarbonisere fossile brensler. Norge være fremst innen å redusere de miljømessige konsekvenser av energiproduksjon.

• Klima er det tredje ”hjørne” i ”triangelet” i Regjeringens nordområdesatsing. Klimaendringene i Arktis. IPCC: Klimaendringene menneskeskapte, global oppvarming akselererer, vi kan stanse den hvis vi handler raskt. Arctic Climate Impact Assessment (ACIA): Global oppvarming skjer tidligere og dobbelt så raskt i Arktis. Fokus på motvirkende tiltak.

• Svalbard: En av de fremste utkikkspostene for studier av klimaendringer.

• CO2-fangst og -lagring. Skille CO2 fra olje og gass som produseres, reinjisere i reservoar for underjordisk lagring. Sleipner. Mongstad som den første komplette CO2-fangst og lagringsfasilitet. Det internasjonale klimapanelets rapport (IPCC) peker på CO2-fangst og lagring som nøkkelteknologi.

• Alvorlig situasjon: Halvparten av isen i Barentshavet har forsvunnet de siste ti år.

• Regjeringen og klimautfordringene: Redusere karbonutslippene med 30 prosent innen 2020. Innen 2012 redusere utslippene med ytterligere 10 prosent på toppen av våre opprinnelige forpliktelser i Kyoto-protokollen. Langsiktig mål å gjøre Norge karbonnøytral innen 2050.

• Klimaendringenes innvirkning på sjøtransport i nord. ”Oljeshuttle-tranport”. Ny teknologi. Transportruter i Polhavet. Økt arktisk skipsfart.

• Nordområdene og kunnskapsdimensjonen. Programmet ’Barents 2020’. Stipendieordning. Strategisk forskningsprogram innenfor nordområdestudier. Studiereiser. Internasjonal oppmerksomhet rettet mot nord.

• Utfordrer norske interesser, vår tenkning, våre perspektiver. Behovet for ”nye tanker” (jfr sitatet fra ”De unges forbund”). Hvert land må ta sin del av ansvaret for at vi skal kunne nå felles mål, møte de felles utfordringer.  – Takk for meg. Tar gjerne i mot spørsmål.