EU og Nordområdene

Momenter og stikkord
Må sjekkes mot framføringen.

Kjære deltakere,

Til åpning og innledning. Nasjonalt Europaforums rolle

• Ønsker velkommen til Nasjonalt Europaforum 2008 – det tredje i rekken. Glad for at dere – både deltakerne rundt bordet og tilhørerne – har tatt veien/flyet til Tromsø og universitetet. Noen av dere har deltatt i dette forumet tidligere. Andre her for første gang. Bra med et så godt oppmøte. Ikke minst også fra pressens side.
• Jeg tok som dere vet initiativet til Nasjonalt Europaforum i 2006 fordi jeg så behovet for å samle en mindre krets – et rundebord – av representanter for grupper som på ulike måter er spesielt berørt av eller opptatt av europapolitiske spørsmål med relevans for Norge.
• Her er derfor representanter for i første rekke politiske partier, Stortinget, forskningsmiljøer, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner, næringsliv, og lokale og regionale myndigheter. Forumet møtes årlig, på ulike steder i Norge og med ulike temaer på dagsorden for hvert år.
• Jeg har bedt et knippe av deltakerne om å presentere en aktuell problemstilling knyttet til dagens tema. Sett fra eget ståsted. Skal snart gi ordet til dagens første innleder, jfr programmet. De neste fem timene er fleksibelt satt opp. Syv korte innledninger. Vi begynner med de mest overordnede temaene, så de mer sektorspesifikke. Jeg gir ordet til de som ønsker det etter hver innledning, til kommentarer eller spørsmål knyttet til dette temaet. Dessuten tid til diskusjon i plenum mot slutten av dagen.
• Mitt ønske og mitt mål: Nasjonalt Europaforum skal være et sted for åpen meningsutveksling. Og en arena for kunnskap og kompetanseheving. Vi skal lytte til og lære av hverandre, og vi skal utfordre hverandre.
• Et overordnet mål for meg: Åpenhet. Vi trenger slike arenaer for dialog. Regjeringens mål – og praksis – om en aktiv og åpen europapolitikk.
• Vi har også flere andre fora for dialog om europaspørsmål – i alt seks – som møtes jevnlig, og som inkluderer ulike samfunnsgrupper: Nasjonalt Europaforum, Europakonferansen, Europaforum for frivillige organisasjoner, Europaforum for forskning, Europapolitisk forum for arbeidslivets parter og Europapolitisk forum for regionale, lokale og sentrale myndigheter samt Sametinget. Flere av dere deltar også i andre fora. (Dessuten finnes lignende fora for arbeidet innen nedrustning, omdømmearbeidet, religion-utenrikspolitikk, et eget Kina-forum, USA-forum, og flere andre slike.)
• Mitt hovedbudskap i dag: Nordområdene er også en viktig dimensjon i en aktiv europapolitikk. Dagens tema – EU og nordområdene – er kombinasjonen av to av Regjeringens aller viktigste (utenriks)politiske prioriteringer.
• Valget av tema skyldes blant annet også EUs økte engasjement i nordområdene, og særlig Europakommisjonens lansering av en strategi for Arktis forrige torsdag (20.11). Strategien vil debatteres av medlemslandene under Det europeiske råd nå i desember.

Status for Nordområdestrategien. EUs strategi for Arktis

• Prioritert satsingsområde. Det er to år siden regjeringen la fram nordområdestrategien. Vi er i ferd med å gjennomføre og levere på nesten alle av de 22 punktene i strategien.
• Arbeidet involverer nesten alle departementer. Utenriksdepartementet en koordinerende rolle. Jeg har i tre år reist mye i Nord-Norge, og i forrige måned var jeg bl.a. igjen her i Tromsø og ga en omfattende gjennomgang av status for nordområdesatsingen.
• Vi har oppnådd mye. Nordområdene satt på agendaen på en helt annen måte enn før, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Jeg har tatt opp ulike nordområdespørsmål i nær sagt alle relevante samtaler internasjonalt. Vårt nordområdediplomati har båret frukter, i form av økende interesse, mer kunnskap, tydeligere fokus på nordområdene; og kanskje særlig om arktiske spørsmål.
• Statsministeren, jeg og flere av mine kolleger møtte flere sentrale beslutningstakere i EU i Brussel 12. november. Også Arktis på dagsorden.
• Jeg tør våge denne litt ubeskjedne påstanden: Det hadde sannsynligvis ikke vært noen EU-strategi for Arktis uten vår synliggjøring av nordområdene og vårt sterke engasjement.
• EU har hittil ikke hatt noen klar posisjon i spørsmål knyttet til nordområdene. Dette endres nå. Gjennom sin strategi for Arktis markerer EU-landene et ønske om å sikre strategiske interesser, knyttet bl.a. til energiforsyning og sikre handelsruter.
• Vår holdning til dette: Regjeringen hilser EUs engasjement velkommen. EUs strategi vil bidra til å øke engasjementet og forståelsen for arktiske saker i Europa. Det er nødvendig for å sikre miljøet og en bærekraftig utvikling i Arktis.
• Hva slags aktør vil EU være i nordområdene? Dette er et spørsmål Stina Torjesen fra NUPI stiller i sitt innlegg. Blir spennende å høre.
• Gunnar Sander har vært bidragsyter til EUs arktiske strategi, gjennom sin rolle som rådgiver og nasjonal ekspert i Det europeiske miljøvernbyrået. Han vil fortelle om bakgrunnen og prosessen som førte fram til EUs strategi og redegjøre for deler av innholdet. Jeg vil derfor ikke gå mer inn på dette nå.
• Overfor Kommisjonen har vi bl.a. lagt vekt på at de fem kyststatene i Polhavet – Danmark, Russland, USA, Canada og Norge – er enige om at dagens omfattende internasjonale regelverk regulerer staters atferd i og rundt Polhavet på tilfredsstillende måte. FNs havrettskonvensjon er her den viktigste. (Noe jeg for øvrig skriver en del om i min bok ”Å gjøre en forskjell”).
• Glad for at Europakommisjonens president Barroso sa seg enig i akkurat dette under vårt møte med ham i Brussel for to uker siden.
• Derfor ikke riktig, etter mitt syn, at det er et ”kappløp” om ressursene i Arktis på grunn av manglende og ufullstendige regler. 
• Utfordringen: Å implementere de eksisterende regler på en effektiv måte.

Om Arktisk råd

• Arktisk råd eneste sirkumpolare organ med bred deltakelse, inklusive urfolk. Gjør rådet unikt. Økende interesse i EU for Arktisk råd. EU ønsker selv en viktigere rolle rådet. Norge er positiv til EUs ønske om observatørstatus.
• Bredere deltakelse i Arktisk råd et naturlig svar på økt internasjonal interesse for Arktis, også fra land som Kina, India, Japan og Sør-Korea (!). Norge i spissen for et utvidet og mer ”politisk” Arktisk råd. Observatørenes rolle viktig punkt på Rådets ministermøte i Tromsø i april neste år.
• Direktør Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt, vil i sitt innlegg si mer om hvorvidt Rådet egner seg for å løse utfordringene i nordområdene.  

Så er det mange andre viktige områder, som vi skal komme inn på: Russland, energi, klima og miljø og sjøtransport i Polhavet, m.v.

• Samarbeidet med Russland i nord er avgjørende for å lykkes i nordområdepolitikken. For i fellesskap å forvalte ressursene bærekraftig. Utfordringer knyttet til fiskeri, petroleumsutvinning og miljø kan bare løses i samarbeid med Russland.
• Har også helhetlig samarbeid med Russland gjennom multilaterale og regionale kanaler som Østersjøsamarbeidet, Den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet og Arktisk Råd. I de tre førstnevnte er EU med. I det siste banker EU på. Politisk utvikling i Russland går ikke i den retning vi ønsker. Krigen i Georgia. EU er Russlands største handelspartner og Russlands største gasskunde. Russland største leverandør av gass til EU, med Norge på annen plass. Gjensidig avhengighet EU – Russland er stor. Dag Harald Claes fra Universitetet i Oslo vil utdype EUs energipolitikk.
• I samtaler jeg har med europeiske kolleger: Ofte opptatt av energiressursene i nord, og Russland og Norges roller som energiprodusenter. Stort fokus på Russland og energi under Regjeringens samtaler i Brussel for to uker siden.
• Viktig å engasjere oss i utviklingen på russisk side. Bidra med våre erfaringer. Engasjere Russland i samarbeid som sikrer forsvarlig og bærekraftig virksomhet i hele Barentshavet. Samarbeidet mellom Norge og Russland er i felles europeisk interesse.
• Klimaendringene har viktige politiske, økonomiske, sosiale og sikkerhetsmessige konsekvenser. Arktis’ strategiske, geopolitiske betydning øker. Hovedutfordring i miljøperspektiv: Rett balanse mellom bruk og vern av Arktis.
• Havisen smelter. Dette åpner nye seilingsruter og lettere adgang til utnyttelse av ressursene. Olje- og gassutvinning, shipping, fiske i nye farvann, økt turisme – den menneskelig aktivitet i Arktis vil øke.
• Viktig å øke våre kunnskaper om klimaendringene. Hva som skjer, årsaker, politiske virkemidler. Hvilke miljøverntiltak vil få størst reell betydning? Hva sier nytte- og kostnadsanalysene? Enorme ressurser settes nå inn i klimaforskningen globalt. I for eksempel Arktisk råd – som jeg kjenner best – er flere hundre konkrete prosjekter i gang som kan gi mer kunnskap om smelting av havis, breer og permafrost, og hvordan vi skal tilpasse oss omfattende klimaendringer.
• Rektor ved universitetet her, Jarle Aarbakke, vil presentere noen hovedutfordringer knyttet til internasjonalt forskningssamarbeid i nord. Og Ingeborg Gjærum vil legge fram Natur og Ungdoms syn på miljøutfordringene i nord. Store miljøutfordringer knyttet til nye transportårer i Polhavet. Samtidig: Skipsindustri i Asia allerede på banen; Japan, Kina og Sør-Korea kan spare store summer ved å korte ned seilingstiden fra Europa og Nord-Amerika over Polhavet. Malin Stensønes vil gi Norges Rederiforbunds perspektiver på Polhav-utviklingen.
• Utviklingen i Polhavet setter oss også under et visst press: Viktig for norsk utenrikspolitikk i nord å hevde vår suverenitet på en tydelig, forutsigbar og fast måte. Men for å utøve jurisdiksjon med bred internasjonal aksept, er to faktorer sentrale: For det første må vi forvalte og kontrollere at naturressursene utnyttes på en bærekraftig måte som sikrer sårbare miljøer. For det andre må vi ha god redningsberedskap overfor skip og mennesker som opererer i disse farvannene. Kan bety et beredskapsopplegg som langt overstiger det vi har tilgjengelig i dag.