Angola – samarbeid med risiki og muligheter

Angola er i rask endring. Rike naturressurser gir store muligheter men kan også føre til feilslått utvikling.  Ensidige investeringer, mangel på demokrati og dårlige levekår kjennetegner alt for mange utviklingsland med store råvareinntekter – det er ressursfellen. Når jeg i dag er på besøk i Angola i selskap med Statoil, Hydro og Yara, men også Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp og spesialister på bedrifters samfunnsansvar, er det med visshet om muligheter og risiki.

Angola er kommet videre på veien mot demokrati. Omverdenen interesser seg og landet ble invitert til G8-møtet i juni. Angola har store forekomster også av andre naturressurser enn olje og er et av de land i verden med størst potensial for matproduksjon.

Men fordelingen av oljerikdommen er skjev. 70 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Barnedødeligheten og mødredødeligheten er høy. Angola er på 158. plass av 180 land på Transparency Internationals korrupsjonsindex.

Hvordan bør Norge samarbeide med et land som Angola? Et tall sier mye om forholdet. Statoil betalte i 2008 10,1 milliarder kroner i skatt til Angola. Det er dobbelt så mye som Norge ga i direktebistand til afrikanske land samme år. Nå diskuteres også investeringer innen aluminium og kunstgjødsel. Dette kan bli viktige bidrag til fremgang, men det gis ingen garanti for at investeringer gir økt levestandard.

Jeg mener det er positivt at norske selskaper engasjerer seg i Angola.  Men det er ikke likegyldig hvordan, og det er ikke likegyldig hvordan norske myndigheter forholder seg. Vi forventer at bedriftene respekterer menneskerettighetene og ivaretar arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet og at de aktivt motarbeider korrupsjon og ivaretar miljøhensyn.  Vi ønsker å styrke norske bedrifters vilje og evne til å ta samfunnsansvar gjennom rådgivning og veiledning, åpenhet og erfaringsutveksling. På bistandssiden er faglig samarbeid og institusjonssamarbeid etterspurt.  Gjennom det sivile samfunn støtter vi demokratiutvikling og bedre styresett.

Dette står på dagsordenen under besøket i Angola. Jeg er der for å styrke de politiske forbindelsene og for å bidra til økt næringslivssamarbeid. Jeg er der for å styrke samarbeidet om korrupsjonsbekjempelse, demokrati og samfunnsansvar. Både næringslivet, representanter for Angolas regjering og en rekke organisasjoner deltar på seminaret  - Norwegian industry in Angola; CSR experience and best practices. Dette er viktig. Angola vil kunne bli en inspirasjon for andre land i Afrika. Men det er ikke en selvfølge. Vårt engasjement i landet skal være bevisst risikoen og arbeide for mulighetene.