Budsjettdebatten i Stortinget

Jfr. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8) (dvs. Innst. 7 S (2009-2010), jf. Prop. 1 S (2009-2010)).

 

Sjekkes mot framføring.

Underoverskrifter er lagt til i teksten.

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres innlegg:

(Svalbard. Nordområdene)

La meg begynne med Svalbard, som også er oppe til diskusjon i dag. Jeg vil veldig kort si, på vegne av Regjeringen og justisministeren, at nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Derfor er en fortsatt satsing på Svalbard av stor betydning – og markerer vår tilstedeværelse i nord. Jeg er glad for å se at behandlingen av meldingen bekreftet en bred politisk enighet om norsk Svalbard-politikk. Den handler om fast og stø kurs i forvaltningen av Svalbard, og historien har vist oss at en slik forvaltning, etter disse målene, har vært vellykket. Forutsigbarhet og kontinuitet i forvaltningen av øygruppen er stikkord.

Som Stortinget vil huske, er det tre hovedpunkter i Svalbard-meldingen: Svalbard som et av verdens best forvaltede villmarksområder – forholdet til turisme og annen ferdsel. Svalbards rolle som plattform for norsk og internasjonal forskning, kunnskap og utdanning. En robust tilstedeværelse på Svalbard – med særlig oppmerksomhet rundt kullvirksomhetens fremtidsutsikter

Foruten disse hovedutfordringene i meldingen foretar Regjeringen en nøye gjennomgang av lovgivningssituasjonen for øygruppen, noe Riksrevisjonen også ba om i sin forvaltningsrevisjon av Svalbard i 2007. I lys av aktivitetsøkningen som har funnet sted på Svalbard, som er beskrevet i meldingen, foreslår Regjeringen å styrke Svalbard-budsjettet for 2010 med 10,3 mill. kr. Vi er glad for at det er bred støtte til dette. Det er viktig at det er god kunnskap, og at det er et enhetlig budskap fra norske myndighetsmiljøer, storting og enkeltrepresentanter rundt den saken.

(Komiteens fellesmerknader. Stortingsmelding 15. FrPs merknader)

Når det gjelder innstillingen til Utenriksdepartementets budsjett, er det mye å være glad for der. Jeg vil berømme komiteens leder og komiteen for å ha skrevet gode felles merknader. Det er den alminnelige merknaden, om at vi skal konsentrere og ivareta ressursene der vi har interesser og der vi samtidig kan gjøre en forskjell. Det var essensen i St.meld. nr. 15 for 2008–2009, som nå er godt gjentatt.

I en lang rekke av fellesmerknader får vi tydeliggjort at det er bred enighet om hovedsporene i utenrikspolitikken. Jeg merker meg at komiteen følger Regjeringen i at nordområdene er vårt viktigste strategiske satsingsområde, videre Afghanistan, Europa-politikken, menneskerettigheter, samarbeidet med Russland og – med unntak av Fremskrittspartiet – FN-sporet og aktiv norsk politikk i Midtøsten. La meg få takke komiteen for mange gode felles presiseringer og vektlegginger.

Utover et betydelig felles tankegods er det i år som tidligere år Fremskrittspartiet som markerer en alternativ kurs på en rekke områder. Det skal de i og for seg ha honnør for, for det er en tydelighet i politikken som jeg tror debatten har godt av. Det er særlig spørsmålet knyttet til et bredere globalt ansvar at partiet tar sin egen vei. Det er i det minste godt gjenkjennelig, men ikke desto mindre trist i en verden der evnen til å ta ansvar utover seg selv bare blir viktigere.

(FrPs kuttforslag)

Dette var essensen i St.meld. nr. 15, og jeg merker meg at Fremskrittspartiet følger opp sitt politiske budskap gjennom partiets forslag til pengebruk. Mønsteret er det samme i år som i tidligere år: Fremskrittspartiet kutter dypt i vårt internasjonale engasjement, så dypt at det på en lang rekke områder vil handle om å bryte internasjonale norske forpliktelser.

For å ta bare ett eksempel: Over 70 pst. av bistanden til Afrika er avtalefestet. Fremskrittspartiets forslag om en reduksjon på 60 pst. vil således medføre at Norge vil måtte bryte inngåtte avtaler. Slik er det på område etter område.

Et annet eksempel er klima, som igjen er avtalefestet med en rekke land, og der det altså skulle være slik at Norge rett etter København skulle melde seg på med et budskap om kutt til miljø og bærekraftig utvikling med 50 pst. Det ville ramme klimatilpasning, ren energi, karbonfangst og -lagring, osv.

(Hjelp til nordmenn i utlandet)

Så vil jeg oppklare en åpenbar misforståelse. Representanten Høglund vil dekke inn en innsparing på 160 mill. kr på drift i UD ved å redusere for ambassaden i Colombo. Dette sa han i et svar til representanten Slagsvold Vedum. Det må han gjerne gjøre, men det er på en annen budsjettpost. Der han vil kutte med 160 mill kr, er for innsiderne på 02-området, altså Russland, Europa og USA.

Fremskrittspartiet vil samtidig ha en mer effektiv hjelp til nordmenn i utlandet, bl.a. ved at ambassadene som er der nordmenn ferdes, skal få det som trengs. Men jeg har vært lenge nok i UD til å vite at langt over 90 pst. av driftsutgiftene på det såkalte 02-området er faste utgifter, bundet til ansatte og stasjoner.

Så vi snakker ikke om å nedlegge noen få, men flere titalls stasjoner i 02-området, om det regnskapet skal gå opp. Og da snakker vi om å foreta dype kutt i tradisjonelle oppgaver – i Europa, de transatlantiske forhold, nordområdene osv.

(Midtøsten)

Jeg må også si at det er et mønster hos Fremskrittspartiet, men samtidig er det litt vingling i forhold til tidligere år. I fjor ville Fremskrittspartiet kutte støtten til hjelpeorganisasjonen for palestinske flyktninger, UNRWA, med 50 pst., selv om representanten Høglund etter å ha besøkt Gaza sa at det ville være dårlig nytt for palestinerne. Nå foreslår de kutt på 30 pst. I fjor ville de kutte bidraget til FNs organisasjoner med 75 pst., noe som ville rammet WHO midt i influensaepidemien. Nå snakker partiet om kutt på 50 pst. Så det går riktig vei – kan man si – men det er fortsatt langt igjen, og det er et klart linjebrudd. 

Når det gjelder Midtøsten, merker jeg bred støtte til Norges engasjement. Det er viktig å ha det i ryggen, men jeg stusser over representanten Eriksen Søreide når hun argumenterer for et kutt på en tredjedel til Midtøsten fra Norge. Det kan man i og for seg argumentere for ved å bruke pengene et annet sted, og jeg har respekt for dem som prioriterer ved å si at noe er viktigere enn noe annet, selv om jeg altså er uenig med henne her. Representanten sier at de palestinske myndighetene ikke er i stand til å ta imot støtten, og hun stiller spørsmål ved det fordi de ikke har en riksrevisjon.

Da kan jeg fortelle at rett før dette møtet hadde jeg en samtale med USAs Midtøsten-utsending Mitchell, som støtter opp om det budskapet Norge har, at det er viktig å gi til de palestinske selvstyremyndighetene – særlig nå, under sittende statsminister Fayad, som har stor tillit.

USA går ekstraordinært i Kongressen og ber om støtte til de palestinske selvstyremyndighetene nå – et ganske høyt beløp, og et enda høyere beløp til neste år. Derfor er det en underlig argumentasjon å si at vi må kutte fordi palestinerne ikke er i stand til å bruke pengene riktig. Akkurat denne statsministeren er i stor grad i stand til å bruke pengene riktig, og vi bør støtte ham.

(Debatt om bistand)

Så hadde utenrikskomiteens leder en kommentar som sikkert utviklingsministeren vil kommentere, men jeg vil også gjøre det. Hun sier at det er nesten ikke lov til å diskutere bistand i Norge. Vel, da må de ha kommet tilbake til det gamle begrepet selvpålagt restriksjon, for hvis det er noe utviklingsministeren og jeg har invitert til, så er det debatt om bistand, ­ kritisk debatt om bistand, kritisk tilsyn fra politiske partier, frivillige organisasjoner, Riksrevisjonen, internasjonale eksperter og andre.

Og hvis vi avdekker at vi kan gjøre ting på en klokere måte, skal vi selvfølgelig gjøre det. Men vi har jo også lov til å delta i denne debatten, så når vi går ut og forsvarer opplegg vi mener virker godt, så er ikke det å forhindre debatt – det er faktisk å argumentere for det vi mener er riktig.

(Vaksiner)

Til representanten Høybråten vil jeg si: Ja, det er et godt og viktig poeng dette med vaksinene. Vi har allerede gitt 10 pst., sammen med USA og en del andre land. Nå vil det i ukene som kommer være anledning til å oppsummere hvor mye av de vi har kjøpt inn, som er brukt. Det er høyst sannsynlig at det kommer til å være overskuddslagre, og det vil være naturlig for Regjeringen å informere Stortinget om hvordan vi går videre med det, og solidaritetsperspektivet vil da være viktig.

(Koranskoler)

Så vil jeg svare på spørsmålet til Skei Grande om koranskoler, og jeg vil bare gjenta det jeg har sagt: Dette prosjektet er nå avsluttet. Vi har foretatt en grundig oppsummering, bl.a. som resultat av spørsmål fra Stortinget.

En videreføring av intensjonene i det prosjektet, som jeg også merker meg at utenrikskomiteens store flertall er enig i, nemlig å kunne gi mer grunnskoleopplæring til flere, særlig jenter i Pakistan, mener jeg er et aktverdig mål å forfølge. Hvordan vi gjør det, får vi diskutere når vi oppsummerer erfaringene med dette prosjektet, som ble unnfanget og planlagt under den forrige regjeringen, igangsatt av denne regjeringen.

Jeg mener at det har fulle bistandsfaglige kontrollmål, men det er ikke til å stikke under stol at det å gi støtte til denne type del av et krigsutsatt land som Pakistan, innebærer risiko. Hvis vi ikke tar noen risiko i slike sammenhenger, blir det vanskelig å nå målene. Men det er en avveining som jeg er åpen for å diskutere med Stortinget. Og gitt interessen fra utenrikskomiteen, vil jeg legge vekt på å holde nær kontakt med utenrikskomiteen også når det gjelder eventuell videreføring av intensjonene som var i det prosjektet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Høglund (FrP):

(Forholdet til Russland)

Jeg skal litt senere få lov til å komme tilbake til at også den rød-grønne regjeringen har erfaring med vingling i politikken, det er ikke forbeholdt kun ett parti. Men jeg hadde lyst til å utfordre utenriksministeren på et område hvor vi stort sett er veldig enige. Det er forholdet til Russland, som berører oss på svært mange områder, og hvor samarbeidet er bredt og stadig bedre. Jeg tror det kan bli enda bredere, både bredere og bedre – og tettere.

For å få til det, og for å se hele bredden, alle de områder hvor vi samarbeider, kunne det ikke være formålstjenlig å ha en strategi for – å trekke opp en visjon for – hvordan vi skal få til de nettverkene og nettopp det gode samarbeidet vi ønsker?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Dette er et positivt forslag, og jeg forstår intensjonen til representanten Høglund. Jeg er også glad for at det er bred samling i Stortinget om vår Russland-politikk. Når jeg er litt tilbakeholden, er det fordi jeg er veldig varsom med å gå i gang med et arbeid som krever masse administrative ressurser, hvor vi stort sett har svarene på forhånd. Det handler om hvordan vi husholderer knappe ressurser, apropos kutt på drift i UD. Utviklingsministeren og jeg har satt i gang den type arbeid når det gjelder Kina, og når det gjelder India, for der var det nødvendig å gjøre et grunnarbeid for å komme opp og stå.

Vi er så til de grader oppe og står med Russland – gjennom vårt nordområdesamarbeid, gjennom våre Russland-prosjekter, Barentssekretariatet, atomplaner, næringsliv og energidialoger – at vi har oversikten.

Jeg skal ta dette med meg tilbake til UD og vurdere det, og kanskje finner vi en form som er en litt annen enn å lage strategier, som vi har gjort for andre store områder. Men jeg er altså varsom med å sette i gang et arbeid som vil kreve mye administrative ressurser, uten at det vil tilføre politikken ny kvalitet.

Karin S. Woldseth (FrP):

(Afghanistan. Situasjonen for kvinner)

Fremskrittspartiet synes det er bekymringsfullt at rapporten fra Human Rights Watch forteller at kvinner i Afghanistan har fått det enda verre i årene etter 2005. Kvinnene blir ifølge Human Rights Watch kastet i fengsel hvis de forsøker å rømme hjemmefra på grunn av voldelige menn, voldtektsmenn benådes, og kvinner tør ikke ta kontakt med politiet, fordi de er redde for å bli utsatt for overgrep. Jeg vil derfor spørre utenriksministeren: Vil utenriksministeren sørge for at ressursene vi bruker på det sivile samfunnet, ikke bidrar til å holde kvinnene nede i Afghanistan?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Det kan jeg gi et ganske klart svar på – Norge vil gjøre alt vi kan for at våre bidrag til sivil utvikling i Afghanistan ikke bidrar til å holde kvinner nede. Det skal vi legge stor vekt på. Kvinners stilling, «gender»-spørsmål, er sentrale i våre forventninger til den afghanske regjering, og de uttalelsene vi har gitt, også i mine samtaler med afghanske ledere i november.

Jeg tror bildet er blandet. Jeg har lest rapporten fra Human Rights Watch, som er urovekkende. Samtidig ser vi at millioner av jenter kommer på skole, kommer i høyere utdanning, får bedre helsetilbud. Så det er et blandet bilde. Men at det er blandet, betyr at noe er positivt og at noe er veldig negativt, og det må vi holde fokus på.

Samtidig tror jeg vi skal stålsette oss og erkjenne at vi i Afghanistans videre utvikling – hvor de tar kontroll over eget land og utvikler et samfunn basert på egne flertall – kommer til å se løsninger som strider mot mange av våre verdier. Det betyr ikke at vi er enig i det, men at vi realistisk sett må vente at det kan bli flere slike saker.

Ine M. Eriksen Søreide (H):

(Afghanistan. Samordning. ISAFs rolle)

Alle er i større eller mindre grad enige om viktigheten av å koordinere innsatsen i Afghanistan. Det er nå kommet signaler om at det er initiativer i NATO for at ISAF skal ta en tydeligere sivil rolle, bl.a. ved at det settes opp en sivil struktur i ISAF. Mitt spørsmål er om utenriksministeren kjenner til de initiativene, og hva Norges posisjon i forhold til det eventuelt vil være?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg kjenner til de initiativene, og det pågår nå en intens diskusjon om samordning i Afghanistan. Det begynte rundt Obamas tale, var veldig til stede under NATO-møtet forrige uke og går fram mot London-konferansen. Norge kommer til å delta aktivt i det.

Jeg er tilhenger av at ISAF får en større kapasitet til å se sivile sammenhenger, bl.a. en større grad av evne til å se sammenhenger mellom PRT-enes innsats. I dag er det dårlige mekanismer for å utveksle læringserfaring mellom PRT-ene – det som virker, og det som ikke virker. Det som ikke virker, kan det være vel så nyttig å dele mellom landene.

Det skal allikevel ikke komme på tvers av FNs helt sentrale mandat som koordinator av sivil bistand i Afghanistan. Men at ISAF har evner til å se begge sider av det de driver med under en ISAF-hatt, tror jeg vi er tjent med. Derfor må vi få til en sterkere samordningsmekanisme, hvor alle de sentrale nøkkelaktørene, selvfølgelig herunder ISAF, får en tettere samordning også om den sivile hjelpen.

Peter Skovholt Gitmark (H):

(Bistandsdebatt. Prioriteringer)

Jeg deler ønsket fra utenrikskomiteens leder om en nyansert bistandsdebatt, en bistandsdebatt jeg håper i størst mulig grad vil inkludere de to statsrådene også, selv om vi den siste tiden har sett litt for mange eksempler på at debattredaksjoner ønsker debatter, men at ingen av statsrådene kan eller vil delta. La meg bare si at det er viktig at denne debatten er en debatt som går på hvordan vi får mest mulig ut av de ressursene Norge bruker, at vi får en debatt hvor de som har en annen innretning, faktisk blir tatt på at man nettopp ønsker mer ut av de ressursene man bruker. Fordi vi prioriterer opp enkelte områder, vil det selvfølgelig komme en nedprioritering av enkelte andre områder. Det betyr igjen, kort fortalt, ikke at man er negativ til bistand, men at man faktisk ønsker å hjelpe mennesker ut av fattigdom. Ser ikke utenriksministeren at nettopp en slik prioritering må til i debatten?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg drister meg til å uttale meg på vegne av utviklingsministeren og meg. Ring oss tidlig og sent, og vi vil møte opp hvor det skal være for debatt. Jeg kan ikke huske én debatt jeg har blitt invitert til om bistand, som jeg har sagt nei til fordi jeg ikke kunne. Da måtte det være en veldig alvorlig møtekollisjon. Det handler altså ikke om manglende vilje.

Så vil jeg anerkjenne at det er meget fruktbart å ha en bistandspolitisk debatt med representanten Gitmark og partiet Høyre. Det er noen ulike prioriteringer, men stort sett en vilje til å være til stede i denne debatten.

Det er to typer innlegg vi hører. Den ene er om bistandens innretning, litt om nivå, den debatten kan vi bl.a. ta med Høyre. Så er det en annen falanks i bistandsdebatten som kommer inn og sier at de er imot bistand, og argumenterer for å få bistanden radikalt ned. Det er to ulike skoler. Jeg tar gjerne debatten med begge skolene, men jeg vil sterkt tilbakevise at det har vært noe som helst forsøk på ikke å delta i den debatten, tvert imot. Når det skal være, hvor det skal være, bare ring, vi stiller.

Dagfinn Høybråten (KrF) [19:53:00]:

(Vaksiner)

Den type ekspeditte svar som utenriksministeren nå varsler, har han gitt komiteen på inngående spørsmål om koranskolene. Jeg vil benytte anledningen til å gi utenriksministeren ros for at han har vært villig til å ta inn over seg den kritiske informasjon som har kommet fram, og, etter det jeg kan oppfatte, har justert kurs i forhold til det. Men jeg vil bekrefte at Kristelig Folkeparti for sin del er opptatt av at vi fortsatt skal støtte utdanning for de aller fattigste barna i Pakistan.

Spørsmålet mitt går på vaksiner. Et flertall i komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, ikke med informasjon, men med et forslag om å gi bort mer, dersom det er faglig grunnlag for det. Jeg vil gjerne at utenriksministeren bekrefter at det vil komme et slikt forslag dersom faginstansene ser at de 9,4 millioner dosene vi har bestilt, er noen millioner for mye.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg tror representanten Høybråten vet at en statsråd er noe varsom med å uttale seg veldig bestemt på en annen statsråds konstitusjonelle ansvar, og det er altså min kollega helseministeren som har kjøpt inn vaksinene, så jeg vil nødig stå her og dele dem ut på hennes vegne, selv om det hadde vært fristende.

Vi har gitt bort 10 pst. av dem i en større internasjonal dugnad. Som representanten Høybråten sier, må fagmyndighetene vurdere det. De er kjøpt inn for nordmenn, så det må vurderes om nordmenn har brukt sitt, og der vet jeg det pågår en debatt. Én ting er at folk har latt seg vaksinere, men det pågår en debatt om det kan komme muteringer som gjør at man må holde tilbake reserver. Det vil jeg heller ikke konkludere på.

Men jeg vil anta at det er rimelig, hvis det er vaksiner igjen, og de vurderingene er gjort, at Norge i tradisjon med den linjen vi har hatt, vurderer å dele med fattigere land, som ikke har anledning til å foreta slike innkjøp som vi har gjort. Når og hvis det blir aktuelt, er det selvfølgelig naturlig å komme tilbake til Stortinget, gitt den interessen som er her, og orientere om det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

*****

For alle de øvrige innlegg: www.stortinget.no