Historisk arkiv

Fortsatt satsing på Nord-Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i avisa Nordlys 4. september 2009

På fire år har vi satt en ny dagsorden, i Norge og internasjonalt. Verden åpner øynene for muligheter og utfordringer i det nordligste av Europa opp mot Polhavet. Norge er i ferd med å utvikle et nytt europeisk sentrum med utgangspunkt i Nord-Norge og havet utenfor. Vi skriver et nytt historisk kapittel. Les utenriksminister Støres kronikk i Nordlys 04.09.09.

Strategisk satsing: Krystallklart fra Arbeiderpartiet: Nordområdene skal fortsatt være Norges strategiske satsingsområde.

 

På fire år har vi satt en ny dagsorden, i Norge og internasjonalt. Verden åpner øynene for muligheter og utfordringer i det nordligste av Europa opp mot Polhavet. Norge er i ferd med å utvikle et nytt europeisk sentrum med utgangspunkt i Nord-Norge og havet utenfor. Vi skriver et nytt historisk kapittel.

En milliard kroner er bevilget til små og store tiltak som kan støtteaktivitet, kunnskap og nærvær i nord. Vi har lansert Byggesteiner i Nord med konkrete prosjekter som skal gjennomføres i en 10-15 års periode. Det er en omfattende satsing og en politisk forpliktelse.

I 2005 lovet vi full barnehagedekning på fire år. Det målet har vi langt på vei nådd. Utviklingen av nordområdene er en bredere og mer overordnet satsing. Dette er hva vi kaller et generasjonsprosjekt. Det handler om å stimulere nye og gamle partnerskap – privat-offentlig og norsk-internasjonalt – for å ruste opp landsdelen i møte klimaendringer, ressursutvikling og samarbeidet med Russland. Byggesteinene er et resultat av mange innspill, ikke minst fra den nordlige landsdelen. Rapporten er veiviser for satsingen gjennom neste stortingsperiode.

Steg for steg

Så hører jeg at forventningene er høye og at noen er skuffet. Det pekes på uløste oppgaver og klages på nordområdesatsingen. Jeg hilser høye forventninger velkommen. Politikken trenger forventninger for å lykkes. Men la oss huske:

Det finnes ingen annen formel for verdiskaping i nord enn i sør, vest eller øst. Det handler om å utvikle kunnskap og mobilisere kapital og investeringsvilje.

Dette er sosialdemokratiets metode; stein for stein, steg for steg. Satsingen er bred – til havs og på land. Og vi kan spore ny optimisme og nye satsinger i nord. Mer skal det bli. Et resultat av utviklingen i nord er at det nordligste av Norge i mye sterkere grad preger bildet av Norge i utlandet. Nordområdene former vår utenrikspolitiske dagsorden. Samarbeidet med Russland, forsvarlig ressursforvaltning, energi og miljø, bekjempelse av menneskeskapte klimaendringer, jurisdiksjonsspørsmål, internasjonalt samarbeid om sikkerhet og beredskap – alt dette er sentrale spørsmål der Nord-Norge, Svalbard og havområdene står i fokus.

Miljøer og tradisjoner

Havet er viktig, men vi lever våre liv på land. Russland opplever dramatisk befolkningsnedgang i nord, og Canadas nordlige provinser er tynt befolket. Vi er bedre stilt. Nord-Norge er det desidert tettest befolkede området så langt nord i verden selv om også vi sliter med fraflytting.

Vi har unike miljøer og tradisjoner å bygge på. Men vi må satse på kunnskap, for å holde på ungdommen og kvalifisere oss for å ta fatt på de krevende satsingene, enten det handler om vindkraft, ny offshoreteknologi eller den nye vekstnæringen marin bioprospektering.

Gradvis flyttes tyngdepunktet for verdiskapingen i Norge seg nordover. Utenlandsk interesse er økende.

Du skal ikke være spåmann for å se at noen år frem i tid får vi en kraftig økning i menneskelige aktiviteter i havområdene, helt til Nordpolen. Vårt ansvar er å sikre at dette ikke truer, men trygger livsgrunnlaget og livskvaliteten for dem som bor i regionen.

Kunnskap er en drivkraft

Kunnskap er navet i nordområdesatsingen. Vi styrker utdannings- og forskningsinstitusjonene fordi kunnskap er nøkkelen til fremtidens arbeidsplasser.

Vi etablerer et internasjonalt senter for klima og miljø i Tromsø. Nordområdene er en global utkikkspost for klimaendringer. Vi tar konkrete grep for å forbedreinfrastrukturen, blant annet gjennom en historisk satsing i Nasjonal transportplan.

Vi har lansert omfattende forskningsprosjekter. Innen medisin og materialteknologi kan det ligge store utviklingsmuligheter i mikroorganismer som vi ennå ikke kjenner. Vi går også inn for en nasjonal satsing på oppdrett av torsk. For å nevne noe.

Vi ønsker å bygge et nytt norsk isgående forskningsfartøy for å styrke vår kunnskap og vårt nærvær. Vi går inn for et enhetlig overvåkings- og varslingssystem for Barentshavet. Det er en kostbar satsing som inviterer andre kyststater til samarbeid. Vi har lyktes i samarbeidet med Russland om å sikre farlig atomavfall.

Olje og gass

Olje- og gassvirksomheten forankrer seg nå i nord. Om 10-15 år kan denne industrien bli en sentral motor i næringsutviklingen, både når det gjelder virksomhet på egen sokkel og deltakelse i utviklingen på russisk side ut fra Øst-Finnmark. Parallelt skal vi utvikle de fornybare ressursene, som vindkraften i havområdene.

Og så skal vi huske at vår petroleumsvirksomhet skal skje bare der hvor vi vet – og når vi vet – at den kan foregå på en miljømessig forsvarlig måte og i sameksistens med andre næringer basert på levende ressurser. Vi må ha kunnskap for å beslutte, som når det gjelder Lofoten og Vesterålen.

Er det ikke dermed tverrpolitisk enighet om alt dette? I det store og det hele nikkes det. Men det er vi som har løftet visjonen, satt dagsorden og ryddet på plass nye penger. Og vi ønsker å fortsette med vår nasjonale satsing på nord.