Sjekkes mot fremføringen.
Fremført på tysk (se denne).

Kjære utenriksminister, Berlins borgermester, Frogns ordfører Vestby og alle andre gjester fra Frogn, kjære berlinere,

Vi tenner et tre – som tegn på solide bånd og fellesskap mellom folk og frender.

Vi tenner et tre - som uttrykk for forventning og glede.

Vi tenner et tre – som symbol på ro og fred og naturens storhet.

Et juletre – en gave fra Frogn kommune i nord – til Europas midte, metropolen Berlins Mitte. Fra fjord – til fylte fortau. 

Et juletre – fra berglandet Norge til kulturlandet Tyskland. Et juletre – for tjuende gang, fra en ung norsk nasjon – til historiens hovedscene Tyskland, som oppfant julegrantradisjonen, i barokken.

Et tre – som med sine 76 år har stått trygt plantet og sett tre generasjoner komme og gå, leke, forelske seg, og finne sval skygge nede ved sin stamme.

Et tre – et livssymbol – som viser med sine røtter hvordan mennesker kan holde sammen, høre sammen, gjenforenes.

Et juletre – ved en mur som – heldigvis - ikke lenger er.

Et juletre – ved Brandenburger Tors søyler og skulpturer, symboler på seire og nederlag, sperringer og kald krig, selv mellom naboland.

Et juletre – ved denne kjente plass, hvor kunstnere har malt, arbeidere har stimlet sammen, og studenter har feiret – i over to hundre år.

Et juletre – som kan gi liv til minnene, fremkalle bildene, stemme i tonene, gi glimt i vintermørket.

Et juletre – fraktet som en cruisepassasjer på fergen til Kiel, til Tyskland – Norges viktigste handelspartner, vår allierte og venn, en drivkraft for forskere, en mentor for norske kunstnere.

På denne første søndag i advent – vi møtes, ved treet på plassen – borgermester, min nye tyske kollega, Frogns tømmermenn og alle våre øvrige venner fra Frogn, og to nystemte musikere, Kristin Asbjørnsen og Tord Gustavsen. Her ved et tre – som skal skinne – ja, takk til Statkraft for deres støtte - her i denne by. For oss, for dere – kjære berlinere!