Debatt om fordypet utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid i Norden (sak 11)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (hovedinnlegg):
Først vil jeg slutte meg til min islandske kollegas redegjørelse på vegne av oss alle, men jeg vil benytte anledningen til å si at slik jeg opplever det fra regjeringenes side, har vi den mest interessante dynamiske diskusjonen om utenriks- og sikkerhetspolitikk i Norden på mange, mange år.

Jeg vil også slutte meg til det Carl Bildt sier om metodikken i Stoltenberg-rapporten. Metodikken var nettopp å utfordre debatten. Det var å skape en horisont for debatten, og Stoltenberg fikk i oppdrag å se 10-15 år frem i tid og gå lengre enn en regjering kan gjøre her og nå.

Så jeg vil gjerne bruke anledningen fra denne talerstolen til å oppfordre Nordisk Råd og parlamentarikerne også på sine hjemmebaner til å presse denne dagsordenen videre i våre nasjonale og nordiske debatter, for vi vet alle at en slik rapport gir ikke resultater i seg selv. Den trenger fortsatt modning hjemme.

Så vil jeg også si at rapporten har et interessant bidrag ved at den peker på muligheten for samarbeid også mellom to, tre og fire nordiske land, ikke i alle sammenhenger fem. Derfor vil jeg bekrefte at når det gjelder luftovervåkning over Island, er det flere nordiske land som vil stille opp og bidra på det, fordi det er et viktig spørsmål for sikkerheten i Nord-Atlanteren.

Til den finske representanten vil jeg si at det er ikke slik at Stoltenberg-rapporten er bare om Arktis og ikke om Østersjøen. Den tegner et helt bilde, og jeg er blant dem som ønsker velkommen at etter mange år med mye verdifullt fokus på Østersjøen får vi også et fokus på de arktiske områdene, som berører oss alle.

Så vil jeg komme med en annen refleksjon, og det er at vi i disse dager opplever en grunnleggende diskusjon om styringssystemene internasjonalt – FN, Bretton Woods-institusjonene, G20. Jeg mener at vi i Norden som tradisjonelt har vært aktive deltakere i det internasjonale samarbeidet, er samlet sett den niende største økonomien i verden. Vi er den nest største giver sammen av bistand etter USA. Vi er den nest største bidragsyter av frivillige bidrag til Verdensbanken etter USA. Vi må være med i den debatten som nå går om det internasjonale samarbeidets innretning, bl.a. i G20, som ikke er 20, men 22 land, som er et ganske representativt organ, men som strever med legitimiteten fordi det er et organ som sånn sett ikke har en formell forankring og en veldig bred dagsorden.

De nordiske land som alltid har vært med og bidratt til det multilaterale samarbeidet med globalt ansvar, kan komme i en situasjon hvor vår stemme ikke blir hørt i de sammenhengene. Det betyr at jeg mener at vi også innen dette forum og mellom de nordiske regjeringer aktivt må vurdere hvordan vi skal gjøre våre syn kjent nå når det internasjonale samarbeidet globalt kommer opp.

Det henger egentlig også sammen med Stoltenberg-rapporten fordi mange av forslagene i den rapporten handler om hvordan de nordiske landene bidrar internasjonalt, i militært-sivilt samarbeid, i samarbeid på forsvarsområdet, i samarbeid om etterforskning av krigsforbrytelser, i samarbeid mot datakriminalitet osv.

Så disse to spørsmålene henger sammen, og jeg håper at Stoltenberg-rapportens alle 13 forslag vil være gjenstand for debatt i nordiske sammenhenger i årene som kommer.

Det trettende forslag om solidaritet mener jeg er et veldig viktig spørsmål som vi må diskutere år etter år, fordi vi kan få nye syn på hvordan det kan styrkes ytterligere, bl.a. når Lisboa-traktaten antakelig nå kommer på plass.

Info

Line Barfod (replikk):
Tak. Det er jo spændende med den her diskussion om samarbejde mellem de nordiske lande. Vi har også diskuteret meget om Arktis. En af de store investeringer, som flere af de nordiske lande står over for, er jo at købe nye fly, og man diskuterer, hvilke typer fly det skal være. Diskussionen har meget gået på kampfly. Men problemet er jo, at kampfly kan bruges til at angribe andre lande ude i verden. Men kampflyene, som man diskuterer bl.a. i Danmark, kan ikke bruges i Arktis, de kan ikke bruges til den overvågning, vi har brug for i forhold til både miljø og søredning. Har man diskuteret blandt de nordiske udenrigsministre: Hvad gør vi i nordisk regi for at sikre, at der bliver købt nogle fly, der kan bruges i Arktis, når de fly, man har nu, er blevet for gamle?

Info

Jonas Gahr Støre (svar på replikk):
I Stoltenberg-rapporten blir det fremhevet behov for havovervåking – la oss begynne med det – som handler om satellitter, GPS, evnen til å kontrollere kysttrafikken. Det er et veldig viktig område, og der må vi gå frem sammen.

Når det gjelder kjøp av fly, er ikke det et nordisk fellesanliggende, der gjør fortsatt hvert land sitt valg. Og jeg kan på vegne av Norge si at i de spesifikasjonene vi har brukt når vi skal anskaffe fly, har kapasiteten til å fly over store havområder og også til å holde orden i havområdene, overvåke, også når det er behov markere hvor våre grenser går, avskjæring, vært et veldig viktig kriterium når vi har gjort vårt valg. Så dette er altså nasjonale beslutninger hvor Norge har tatt sin, og hvor andre land vil ta sine på eget grunnlag.

Info

Høgni Hoydal (replikk):
Tak, hr. præsident, og tak til udenrigsministeren for en visionær tale. Jeg deler hans visioner. Men jeg har et spørgsmål, som gælder udenrigsministersamarbejdet. Redegørelsen fra udenrigsministeren og Stoltenbergrapporten fokuserer meget på Nordatlanten, Arktis og Østersøen, og vi har jo tre lande, som ligger i disse regioner: Færøerne, Grønland og Åland. Jeg vil spørge Jonas Gahr Støre, om han er enig med mig i, at udenrigsministrene fra disse tre lande, altså Åland, Færøerne og Grønland, også burde deltage i de udenrigspolitiske diskussioner blandt udenrigsministrene og være med til de møder, som afholdes blandt de nordiske udenrigsministre.

Info

Jonas Gahr Støre (svar på replikk):
Jeg er ikke en vanskelig mann å be når det gjelder å åpne dører for å kunne lytte til hva andre perspektiver er, men jeg er heller ikke en som vil endre på det som er etablerte, nordiske solide konsultasjonsordninger. Jeg mener vi har fora i Norden som sikrer at stemmene til landene og områdene og befolkningen blir godt hørt, så jeg mener at med den tilnærmingen og de åpne kanalene vi har i alle våre hovedsteder, har vi gode måter å kunne lytte på de synspunktene som er.

Jeg vil for min del slå ring om det samarbeidet som de nordiske utenriksministerne har, som noe av det mest verdifulle vi har i samarbeidet mellom regjeringene.

Info

Info

Sinikka Bohlin (replikk):
Herr president! Jag har två frågor. Jag instämmer i att även Nordiska rådet ska diskutera utrikes-, säkerhets- och försvarspolitik, men enligt Helsingforsavtalet ingår det inte i de samarbetsområden som vi har i dag. Har ministern en lösning på den problematiken?

Den andra frågan gäller det framtida arktiska samarbetet. Är det ett ansvar för enbart så kallade kuststater eller är det ett ansvar för alla nordiska länder?

Info

Jonas Gahr Støre (svar på replikk):
Jeg har ikke noe svar når det gjelder Helsingfors-avtalen, men jeg synes det representanten tar opp, er viktig. Og jeg mener det ville være i strid med nordiske tradisjoner om vi sa at vi har én traktat og den gjelder for alltid, når vi lever i en endret tid. Vi har vist – siden den kalde krigens slutt – evne til å ta etablerte samarbeidsformer opp til ny vurdering og kunne gå videre. Vi gjorde det med ministerrådssamarbeidet tidlig på 1990-tallet, Stoltenberg-rapporten. Nordisk Råd har også gjort det, så jeg vil ikke utelukke at det kan være nødvendig å se på det på ny.

Når det gjelder arktisk samarbeid, vil jeg si to ting. Kyststatene har etter folkeretten et helt genuint ansvar, som ikke kan reduseres og ikke maksimeres. Men det ansvaret gir folkeretten, gir havretten, og kyststatene tar det ansvaret. Under møtet som den danske utenriksministeren inviterte til i Ilulissat på Grønland, bekreftet disse statene det. Men i tillegg til det har alle stater i verden et ansvar for et skjørt og utsatt område. I Arktisk Råd har vi det sammen. Der er det åtte land. Men vi ser nå også at land langt utenfor Arktisk Råd er opptatt av hva som skjer i Arktis, og at de også er med og tar ansvar, styrker folkeretten. Det er i de nordiske lands interesse. 

*****

For referatet fra alle innleggene under debatten, se nettsidene til Nordisk råd.