Ikke press

Jeg opplever at dekningen av min samtale med Thorbjørn Jagland i New York nå begynner å leve sitt eget liv i mediene, og jeg vil derfor få understreke følgende:

For det første: Jeg hadde ikke et ”møte med Jagland i New York for å diskutrere fredsprisen”. Jagland var i New York som generalsekretær i Europarådet, jeg var der som norsk utenriksminister. I de stillingene har vi ofte kontakt, også i New York der vi bl.a. deltok på et arrangement om Midtøsten. Fredsprisen var ikke tema i den samtalen vi hadde der, men Midtøsten, FN og det vi erfarte etter å ha møtt mange ulike mennesker i og omkring FN. Slike samtaler, om inntrykk fra ulike møter og erfaringer er en del av hva møteplassen FN tilbyr. 

Etter mitt møte med Kinas utenriksminister senere i uken, er Jagland den første jeg tilfeldig møter på fortauet utenfor FN-bygningen. I denne forbifarten viser jeg til møtet og at mye av samtalen handlet om Kinas engasjement rundt årets Nobel Fredspris, på linje med det budskapet kinesiske ledere regelmessig har tatt opp gjennom flere måneder. Samtalen varte et par minutter før vi begge hastet videre.

For det andre: Jeg har aldri ”advart mot tildeling av fredsprisen” til en kinesisk nominert eller noen som helst annen. Den korte ordvekslingen på fortauet i New York handlet som nevnt ikke om det. Påstander om at jeg skal ha forsøkt å ”presse” komiteens leder vil jeg tydelig avvise, noe Jagland også gjør.

La meg til sist legge til: I de møtene jeg har hatt med kinesiske ledere i 2010, de er flere, har Nobelprisen fra kinesisk side vært et tema i samtlige. Jeg har i alle sammenhenger gitt det samme budskapet om Nobelkomiteens uavhengighet, jeg har avvist at dette er noe den norske regjering vil eller kan ta opp med komiteen og at om et forsøk på å påvirke skulle ha noen som helt effekt, så vil det være den motsatte.

Det er også den linjen regjeringen følger opp ved tydelig å forsvare Nobelkomiteens integritet i møte med trusler om at tildelingen vil få følger for det bilaterale forholdet mellom Norge og Kina.