Støre baserte sitt innlegg på følgende stikkord og momenter: 

  • Takk for invitasjonen, takk til avisen Politiken. Og for gode innledninger fra Kleist og Søvndal. Glad for å bidra til å sette nordområdene og Arktis på dagsorden i Danmark. Vi trenger en levende diskusjon om utfordringene og mulighetene i Arktis, om hvordan vi som kyststater forvalter disse områdene.
  • Perspektivet: Norge – 360 grader.
  • De tre ”driverne” som setter rammene for utviklingen av norsk nordområdepolitikk: Klimaendringene, tilgangen til ressurser (fisk, olje/gass, mineraler) og forholdet til Russland.
  • Nordområdene er det viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken for denne regjeringen.
  • ”Fortellingen om Norge”: Kyst, ressurser, stabilitet, fred. Norden – muligheter.
  • ”Havpolitikk” og ”landpolitikk”. Menneskene lever sine liv på land. Menneskene i fokus i nordområdesatsningen.
  • Stikkordene: Økt kunnskap, aktivitet og nærvær – som ”måtene” vi arbeider på for å nå nordområdepolitikkens målsettinger. Betyr bl.a. at Norge skal ligge i front på kunnskap for, om og i nordområdene for best å kunne ivareta våre interesser og være med å forme utviklingen i nord. Økt kunnskap er det som har gjort at vi i dag kan leve av bl.a. høyteknologisk olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel, fiskeoppdrett og i fremtiden – f.eks. marin bioprospektering.  
  • Verden ”oppdager” Arktis/Nordområdene. Alles blikk er vendt mot øst – men også mot nord.
  • Polhavet åpnes. Issmelting. Vi skaper en ny transportåre. Nordlige sjørute.
  • Retten til hav, land, verdiskapning, ansvaret. Kunnskap.
  • Vi har (og vi må fortsette å styrke) det legale og politiske rammeverket for å takle utfordringer og mulighetene i Arktis som følge av bl.a. isens tilbaketrekning.
  • Det rettslige rammeverket allerede på plass gjennom FNs havrettskonvensjon (Unclos). De fem kyststatenes enighet gjennom Ilulissat-erklæringen (mai 2008) om at Unclos gjelder i Polhavet og at kyststatene har spesielle plikter og rettigheter. Havretten gjelder.
  • Det politiske og institusjonelle rammeverket på plass gjennom Arktisk Råd, som eneste sirkumpolære organ. Permanent sekretariat vil bli etablert i Tromsø i Nord-Norge, og prosess lagt for å ta opp flere permanente observatører (Kina, Japan, Sør-Korea, Italia og EU). Dele erfaringer. Arktis Råds rolle, mandat, oppgaver. Arktisk Råd versus de fem kyststatene (”A5”).
  • Muligheter – gir økt aktivitet.
  • Mål: Beholde sikkerhet og lavspenning. (”High North – Low Tension”). Sørge for bærekraft. Finne den riktige balansen mellom vern av miljø og økt økonomisk aktivitet. Men også politisk bærekraft for å sikre lavspenning nord.
  • Havretten er på plass, men vi må lage utfyllende regler under Havretten (Søk- og redningsavtale på plass. Arbeides for en Polarkode for skipsfart nord for 60. breddegrad i IMO, og et instrument for oljevernberedskap i regi av Arktisk Råd).
  • Det er ikke noe ”race for the Arctic”. Konfliktpotensialet i Arktis er overdrevet. Ikke noe ”kappløp” mellom stater. Havretten gjelder i nord, som andre steder i verden, og kyststatene har full råderett over ressursene i sine økonomiske soner og på sine kontinentalsokler.
  • Ressurser innen økonomisk sone. Overlapp, forhandlinger.
  • Husk: Arktis er fortsatt et kaldt sted... Selv om drivis og breer smelter i Arktis, er disse områdene fortsatt svært ugjestmilde for økonomisk aktivitet. Kulde, mørke og lang avstand til markeder gir fortsatt teknologiske utfordringer, høye kostnader og risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet. 
  • Men vi må være klar over at: Transportruter + ressurser + etterspørsel = gir ofte en klassisk miks for konflikt. Men det må ikke være slik.
  • Klimautfordringen. Kunnskap. Teknologi.
  • Nærvær. De som bor der skal bestemme. Hvem bor i nord?
  • Utfyllende rettigheter, ILO.
  • Andre aktører. Interessen fra andre land, f.eks. Kina. Internasjonalt avtaleverk.
  • Viktige redskap er helhetlige forvaltningsplaner (”Integrated Ocean Management plans”). Meld. St. 10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
  • Arktis er ikke et ”spesielt område”? Det er heller ikke slik at Polhavet ikke er et område i likhet med andre havområder.
  • Olje- og gassutvinning, langt fra markedene, dyrt, komplisert. Oljevern, beredskap. Satelittovervåking, søk og redning. Transportsikkerhet. Svært store områder.

****

Se også lederartikkel i den danske avisen Politiken 7. november.