Euro-/finanskrisen

(Sak nr. 2)
Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg:

Mitt første punkt gjelder euro- og finanskrisen.

Det skal ikke bli noen uttømmendevurdering av det, men jeg vil allikevel begynne med å si at denne saken er øverst på EUs dagsorden i disse dager. Flere av eurolandene sliter med å gjennomføre vedtatte krisepakker.

Den greske regjeringen lanserer nå ytterligere innstrammingstiltak, men det er usikkert om de er tilstrekkelige til å utløse utbetaling av neste transje i IMF/EU-programmet. Konsekvensene av det er antatt å være dramatiske i forhold til den greske statens mulighet til å betale sine forpliktelser.
Finland satte i gang en vanskelig debatt med sitt krav om sikkerhet for bistanden til Hellas, altså materiell motsikkerhet til lånet som skulle gis. Dette bidro til at markedet sendte renten på greske statsobligasjoner ytterligere i været. Den europeiske sentralbanken har funnet å måtte utvide sine støttekjøp av statsobligasjoner til å gjelde også Spania og Italia, på tross av motstand bl.a. fra den tyske sentralbanken.

Den tyske forfatningsdomstolen avsa nylig dom om at Tysklands støtte til Hellas ikke er i strid med tysk grunnlov, men innskjerpet at parlamentet må involveres sterkere i beslutningene om støtte. Også i Italia er det usikkerhet omkring viljen og evnen til å gjennomføre upopulære tiltak, mens innstrammingsvedtak i stor grad settes ut i livet i tråd med planene både i Portugal og Irland.

Spørsmålet om innføring av felles statsobligasjoner, såkalte eurobonds, vil ventelig komme opp igjen, men andre modeller for kriseløsning kan også være aktuelle. Vellykkede løsninger er under enhver omstendighet avhengig av befolkningens tillit til det politiske systemet for at viljen til å dra sammen skal mobiliseres, slik vi bl.a. så det på Island. Samtidig må vi erkjenne at de sydlige EU-landene har vært spesielt hardt rammet av skjerpede internasjonale konkurranseforhold i tillegg. Det er derfor langvarige utfordringer landene nå står overfor.

Norge merker allerede enkelte virkninger av denne uroen, særlig i form av stigende kronekurs. Om krisen skulle tilspisse seg, vil kanskje de viktigste virkningene for norsk økonomi komme gjennom virkningen på verdensøkonomien og prisen på petroleum og andre råvarer som vi selger – i tillegg til situasjonen i våre europeiske markeder og den nevnte valutakursen.

Når det gjelder EØS-midlene, som vi har diskutert her før, gir de oss en stor mulighet for tettere samarbeid med 15 av EUs medlemsland. Rammeavtaler er nå undertegnet med åtte mottakerland: Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Polen, Estland, Bulgaria og Tsjekkia. Vi vil i nær fremtid undertegne en avtale med Hellas, der fokus vil være på situasjonen for asylsøkere. For Ungarn vil hovedprioriteringene være grønn innovasjon, forskning, utsatte barn og unge og helse. Innen utgangen av året forventer vi i tillegg å ha undertegnet avtaler med Malta, Kypros, Portugal, Spania og Romania.

Et særtrekk for alle avtalene er samarbeidet med og støtten til sivilt samfunn. Gjennom et tettere samarbeid med Europarådet og Transparency International ønsker vi å oppnå økt fokus på arbeidet med rasisme, justissektoren, korrupsjon og romfolket.

Så til fornybardirektivet. Formålet med dette direktivet er å øke andelen fornybar energi i EU fra 8,5 til 20 pst. av EUs energiforbruk i 2020. Et formelt utkast til EØS-komitébeslutning ble oversendt EU fra EFTA-sekretariatet 19. juli. I dette utkastet legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i 2020, en økning i fornybarandelen for vår del på 9,5 prosentpoeng fra 2005. Denne økningen er på linje med økningen i våre naboland. Det legges videre opp til at Norge aksepterer et mål om en fornybarandel i transportsektoren på 10 pst. innen 2020.

Den formelle behandlingen i EU av EØS-komitébeslutningen kan forventes å ta inntil et halvt år. Et vedtak i EØS-komiteen kan derfor ikke forventes før sent denne høsten. Regjeringen tar sikte på å legge fram en samtykkeproposisjon for Stortinget i forbindelse med EØS-komitébeslutningen.

Så til postdirektivet. På EØS-rådets møte 23. mai ga jeg uttrykk for norsk holdning i saken, som jeg også har gjort her i komiteen. Regjeringen er opptatt av gode og likeverdige posttjenester i hele landet og mener at postdirektivet er lite egnet til å sikre dette. Jeg viser for øvrig til min orientering i saken 19. mai i Stortingets europautvalg og EU/EØS-redegjørelsen i Stortinget samme dag. Etter dette har det vært uformelle konsultasjoner mellom Norge og EU-siden, senest et teknisk møte i går, 15. september.

Formålet med disse konsultasjonene har vært å nærmere redegjøre for norsk holdning i saken samt klargjøre enkelte faktuelle forhold. Vi vil nå vurdere om det er grunnlag for å videreføre de uformelle samtalene. Og for å si det sånn: Det er for tidlig nå å si om og eventuelt når EU vil utløse prosedyrene etter EØS-avtalens artikkel 102, men vi har en grei prosedyremessig dialog om disse spørsmålene.

Så til innskuddsdirektivet. Det har vært utført et omfattende arbeid for å bevare den norske innskuddsgarantiordningen, som vi også har redegjort for her før. Finansministeren har tatt saken opp med kommisjonen, EUs medlemsland og Europaparlamentet.

I direktivforslaget som nå er til behandling, skal dekningsnivået fullharmoniseres til 100 000 euro. Parlamentet har i sin innstilling fra mai dette år tatt inn en bestemmelse som vil gjøre at Norge kan beholde gjeldende dekningsnivå. ECOFIN-rådet har imidlertid ikke inntatt noen tilsvarende bestemmelse i sin felles tilnærming til direktivforslaget. Denne uken, 14. september, ble det innledet trilog-forhandlinger mellom kommisjonen, rådet og parlamentet med sikte på å komme fram til et kompromiss. Det norske kravet er et av elementene i forhandlingene.

Så noen ord om petroleumsloven. ESA foretok sommeren 2009 en ny gjennomgang av petroleumsloven i forhold til EUs konsesjonsdirektiv om tildeling og bruk av utvinningstillatelser. Direktivet fikk anvendelse for Norge fra 1. september 1995, og gjennomføringen av direktivet ble den gang akseptert av ESA. Ved sin fornyede gjennomgang kom ESA til at lovens § 10-2 om rettighetshavers organisasjon i Norge og bruk av baser syntes formulert på en måte som kunne være i strid med Norges forpliktelser under EØS-avtalen.

Saken gjelder særlig forholdet til EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett og rett til å yte tjenester i Norge samt prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Norge ble derfor bedt om å redegjøre for praksis i henhold til § 10-2. Dette ble gjort høsten 2009, og ESA kom tilbake og indikerte at praksis etter bestemmelsen syntes å være forenlig med Norges forpliktelser under EØS-avtalen, men at ordlyden ikke var det. Vi er da følgelig mest opptatt av praksis – men likevel.

I desember 2009 sendte ESA et åpningsbrev til Norge og påpekte at ordlyden i § 10-2 måtte endres dersom en ønsket å unngå stevning for EFTA-domstolen. I løpet av høsten 2010/vinteren 2011 hadde vi forhandlinger med ESA om mulige omformuleringer av § 10-2 for å bringe ordlyden bedre i samsvar med praksis. En kom til enighet om den ordlyden som ble oversendt som lovforslag til Stortinget 15. april 2011, Prop. 102 L. Den nye bestemmelsen reflekterer det som har vært, og fortsatt skal være, praksis etter bestemmelsen.

Stortinget vedtok den nye bestemmelsen i petroleumsloven 15. juni. Loven ble sanksjonert den 24. juni og trådte i kraft samme dag. ESA er informert om dette og er tilfreds med løsningen saken har fått. Alle er glade!

Så hurtigrutesaken, og det er da ikke den dagsaktuelle. Det gjelder følgende: ESA fattet 29. juni 2011 vedtak om at tilleggsavtalen mellom staten, ved Samferdselsdepartementet, og Hurtigruten, inngått for å unngå bortfall av transporttilbudet på strekningen Bergen–Kirkenes, er statsstøtte i strid med EØS-avtalen i den grad den innebærer overkompensasjon for den offentlige tjenesten på strekningen.

ESA krever at norske myndigheter sørger for at Hurtigruten tilbakebetaler eventuell ulovlig støtte. Dette gjelder altså ikke den siste avtalen, men en tidligere avtale.

ESAs vedtak angir ikke hvilket beløp som eventuelt utgjør statsstøtte, eller hvordan beløpet skal beregnes. Staten mener at tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen, og at støtten ikke er i strid med EØS-avtalen. Staten mener også at det hefter prosessuelle feil ved ESAs vedtak. På denne bakgrunn besluttet regjeringen 25. august å ta ut stevning i saken. Stevningen ble sendt EFTA-domstolen mandag 29. august i år.

Så grunngitt uttalelse i ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge der de hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen.

29. juni 2011 ga ESA en grunngitt uttalelse i saken. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår framgår av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, som trådte i kraft 1. mars 2008. Forskriften pålegger alle offentlige oppdragsgivere i Norge å kreve at ansatte hos leverandører og underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakter over en viss verdi, har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Forskriften er basert på ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter, som Norge ratifiserte i 1996.

ESA hevder at forskriften er i strid med utsendingsdirektivet og EØS-avtalens artikkel 36 om fri bevegelighet for tjenester. ESA mener bl.a. at krav som stilles til lønns- og arbeidsvilkår, må gjelde både for offentlig og privat sektor.

Regjeringen anser det som ønskelig å opprettholde forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forskriften er et sentralt virkemiddel for å hindre sosial dumping, og regjeringen mener det må være anledning for det offentlige å gå foran i dette arbeidet. Det vektlegges også at forskriften implementerer ILO-konvensjon nr. 94, og at det ikke er ønskelig å svekke det vern som ligger i denne konvensjonen.

Regjeringen vurderer nå på hvilken måte ESAs uttalelse skal følges opp innen fristen 14. oktober i år. Regjeringen har åpnet for at det vil kunne foretas enkelte justeringer i forskriften for å gjøre den klarere og mer målrettet. Forslag til ny forskrift ble sendt ut på høring 30. juni 2010, og innspillene er til vurdering.

Til sist Schengens visuminformasjonssystem: Jeg vil nevne at Schengens visuminformasjonssystem etter flere forsinkelser nå ser ut til å kunne starte opp fra 11. oktober. Dette systemet er et felles datasystem for Schengen-landene, der opplysninger om visumsøker lagres i en sentral database. Vi vil komme tilbake med nærmere redegjørelse for dette i oktober.

 

Lederen: Takk for det.  Da er det først Jan Tore Sanner som har tegnet seg til spørsmål.

Jan Tore Sanner (H): Jeg takker for en grundig redegjørelse. Det er ikke så mye vi verken kan si eller gjøre i forhold til eurokrisen, annet enn å ta til etterretning at det er en betydelig utfordring også for oss. Jeg vil bare be utenriksministeren bekrefte at det utspillet som kom fra en SV-representant i finanskomiteen i begynnelsen av denne uken, ikke er regjeringens politikk. Det var et oppslag i Dagens Næringsliv der en SV-representant varslet at man burde vurdere å knytte den norske kronen opp mot euroen, slik Sveits har gjort, der det ble satt et tak på hvor sterk valutaen skal være. Jeg vil bare be utenriksministeren bekrefte at regjeringen ikke har noen planer om det.

Så til postdirektivet. Utenriksministeren viser til at det har vært uformelle samtaler. Mitt spørsmål er om det har fremkommet noe i de samtalene som tilsier at det ikke er mulig for Norge å opprettholde de punktene som var viktige for Arbeiderpartiet, nemlig å kunne ha seksdagers postomdeling og det å sikre lik enhetsporto.

Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har et spørsmål om innskuddsgarantidirektivet. Det går på at jeg synes det som står her i det vi har fått, er veldig uklart. Jeg greier ikke helt å få tak hvor vi er i forhold til dette. Jeg hørte utenriksministeren si at Norges grenser er en del av forhandlingene 14. september. Jeg vet også at det skal være en ny forhandling rundt 20. september. Men sånn som det står her, kan man få inntrykk av at vi faktisk ønsker å implementere dette direktivet i EØS-avtalen før vi har fått en avklaring på om vi får unntak. Jeg kunne gjerne tenke meg å høre hva utenriksministeren mener om det.

Morten Høglund (FrP): Mitt spørsmål går også på postdirektivet og mye av det samme som Sanner var inne på. Det kunne vel, da utenriksministeren kommenterte dette, høres ut som om det ikke var så stort håp om å få til en forhandlingsløsning angående postdirektivet, og at man nå nærmest satt og ventet på EUs reaksjon på et veto, mens vi altså tidligere – før sommeren – i hvert fall fra norsk side hadde visse forhåpninger om at en forhandlingsløsning kunne være mulig. Kan dette kommenteres?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Først til Sanner: En uttalelse fra en stortingsrepresentant kan ikke automatisk tolkes som regjeringens politikk. Det er en del av diskusjonen om den situasjonen man er i på et veldig krevende valutaområde, der ett land har gjort det. Men jeg kan bekrefte at regjeringen ikke har tatt noen beslutning i den retningen. Det har heller ikke vært diskutert, og det er p.t. Norges Bank som forsvarer den norske kronen etter de retningslinjer som banken har.

Når det gjelder postdirektivet – både til Sanner og Høglund – er det slik at det ikke er Arbeiderpartiets to punkter vi som regjering forsvarer. Det er flere elementer vi har pekt på, som vi anser å være kompliserte. Sanner nevnte to av dem. Det gjelder også faglige rettigheter og postansattes vilkår. Vi har lagt vekt på at Norges topografi og demografi er en helhet vi må vurdere i en slik sammenheng. Så her er det regjeringens posisjon, ikke et enkelt parti.

I det møtet vi hadde i juni, og i det møte vi hadde i går, vil jeg si at det framkom lite nytt, men vi har brukt tiden til å forklare mer inngående hva vi anser å være norske forhold som er spesielle, knyttet til demografi, geografiske forhold og Postens rolle i det oppsettet. Vi har ikke til nå fått noe fra EU som indikerer at de bekymringene vi ser, er ivaretatt slik situasjonen nå er. Men nå må vi vurdere det vi har fått høre fra EU, og det de har fått høre fra oss, før det konkluderes om veien videre. Men det jeg mener er riktig i henhold til de forpliktelsene vi har, er at dette skjer på en måte som er åpen og transparent, og at vi holder hverandre orientert. Det er det vi tar sikte på å gjøre også framover.

Til Karin Woldseth: Jeg går ut fra at det hun refererer til, er de interne papirene, som ikke jeg har sett, og som er forberedt her i Stortinget. Det vi vel opplever, for å sette det i litt større sammenheng, er at det å få til endringer i en direktivtekst som er gjennomarbeidet av kommisjonens tjenester på veien til å bli et direktiv, er veldig vanskelig. Dette er en sak hvor vi er møtt med en stor forståelse i mange kretser – Europaparlamentet, kommissæren selv, Barnier – men det er vanskelig å få dette nedfelt juridisk. Jeg kan ikke berette om annet enn at vi ikke har noen løsning på denne saken. Finansministeren er veldig aktivt inne i dette i forskjellige dialoger. Og det som igjen er utfordringen, er at vi mener at den beste løsningen for oss ville være at direktivet ble revidert, slik at vårt forhold var omtalt i direktivet. Sekundært må vi eventuelt se på en unntaksbestemmelse som blir nedfelt i EØS-organene.

*****

Den annoterte dagsorden for dette møtet var bl.a.:

1.
Helse- og omsorgsministeren vil etter planen redegjøre for:
Pasientrettighetsdirektivet. Direktivet gir regler om når en pasient skal få tilbakebetalt utgifter til helsehjelp som pasienten har valgt å få utført i et annet EU/EØS-land. Den nye refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land, som ble innført i Norge fra årsskiftet, ivaretar langt på vei direktivets regler om refusjon. Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Europakommisjonen publiserte 7. januar i år en offentlig høring om direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Europakommisjonen har lagt til grunn en bred offentlig høringsrunde. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt innspill via Kunnskapsdepartementet på en rekke sentrale områder. Merking av næringsmidler – ny forordning om matinformasjon til forbrukere. EUs nye forordning ommatinformasjon innførerkrav omobligatorisk merking av næringsinnhold for matvarer tilforbruker. Ny forordning skal erstatte gjeldende lovgivning på området.
AMT-direktivet (tidligere tv-direktivet) – alkoholreklame. Ved inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 fikk Norge og de andre EFTA-statene et unntak fra bestemmelsene i det daværende tv-direktivet knyttet til alkoholreklame. Unntaket ble sist reforhandlet i 2000, og gir Norge mulighet til å forbyalkoholreklame i såkalte rettede sendinger. Regjeringen vil redegjøre forarbeidet med det reviderte direktivet.

2.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Euro-/finanskrisen. Eurokrisen har vart i 1½ år uten at det er noen endelig løsning i sikte. Forholdet taren stor del av fokuset i EU-samarbeidet. Sitasjonen preges av storusikkerhet. Dette kan også berøre Norge.

EØS-midlene (2009–2014)–status MoU-forhandlingene. Det er nå undertegnet rammeavtaler med 8 av de15 mottakerland (Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Polen, Estland, Bulgaria, Tsjekkia).

Fornybardirektivet. Et formelt utkast til EØS-beslutning fra EFTA-landene ble oversendt til EU 19. juli. I utkastet legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i 2020. Regjeringen tar sikte på å legge fram en Prop. S i forbindelse med EØS-vedtaket.

Petroleumsloven. I desember 2009 sendte ESA et åpningsbrev til Norge. Etterforhandlinger med ESA om omformuleringer av § 10-2 i petroleumsloven for å bringe ordlyden bedre i samsvar med praksis kom man til enighet om den ordlyden som ble oversendt som lovforslag til Stortinget 15. april 2011 (Prop. L 102). Stortinget vedtok den nye bestemmelsen i petroleumsloven
15.juni.

Postdirektivet. Etter EØS-rådets møte 23. mai hvor utenriksministeren informerte EU-siden om norsk holdning i saken har det vært uformelle konsultasjoner mellom Norge og EU-siden.

Innskuddsgarantidirektivet. Direktivet gir innskyterne dårligere sikkerhet enn den norskeinnskuddsgarantiordningen. Regjeringen legger stor vekt på å kunne videreføre vår ordning også etter at vi har tatt direktivet inn i EØS-avtalen.
Hurtigrutesaken – stevning for EFTA-domstolen. ESA fattet 29. juni vedtak om at tilleggsavtalen mellom staten ved Samferdselsdepartementet og Hurtigruten, inngått for å unngåbortfall av transporttilbudet på strekningen Bergen–Kirkenes, er statsstøtte i strid med EØS-avtalen. ESA krever at norske myndigheter sørger for at Hurtigruten tilbakebetaler eventuell ulovlig støtte.

Grunngitt uttalelse i ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ESA åpnet i 2009 formell sak mot Norge der de hevder at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. 29. juni ga ESA en grunngitt uttalelse i saken. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår fremgår av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. ESA hevder at forskriften er i strid med EØS-avtalen. Redegjørelse om den videre prosess.

For referatet fra hele møtet: www.stortinget.no